Sammendrag
I dette kapittelet undersøker vi samspillet mellom undervisningsrettet kollegaveiledning og institusjonelle praksiser. Forskning på kollegial veiledning av undervisning har i liten grad undersøkt hvordan slike utviklingsprosesser formes av de organisatoriske, epistemiske og politiske kontekstene de inngår i. Vi undersøker hvordan dette samspillet får implikasjoner for kollegaveiledningsprosessen ved to av miljøene som deltar i PeTS-prosjektet, knyttet til profesjonsstudiene i teologi og farmasi. Analysen viser hvordan institusjonelle praksiser er viktige både som et endringsobjekt, og som premissleverandør for kollegaveiledningen. Funnene problematiserer den utdanningspolitiske diskursen der kollegaveiledning posisjoneres som et generisk «problemløsningstiltak», og illustrerer hvordan institusjonelle praksiser både kan fremme og hemme kollegaveiledningens målsettinger og potensial.