Utdrag
Hovedformålet med denne boken er å vise hvordan kollegaveiledning har fungert i fire ulike fagmiljøer i en høyere utdanningskontekst. I flertallet av bokens kapitler ser vi hvordan lærere og veiledere har deltatt i og opplevd kollegaveiledning som en arena for å utvikle egen undervisning og veiledning. Et viktig premiss for å få frem denne rikholdigheten har vært å slippe til lokale fagstemmer som selv har skrevet om sine erfaringer med kollegaveiledning. Denne innretningen med lokale ‘fagstemmer’ mener vi er nødvendig for å gi leseren et realistisk bilde av hvordan denne arbeidsformen oppleves i ulike kontekster, men også hva som kreves for å få dette til å fungere i et kollegium. Dette tverrfaglige anslaget har brakt med seg ulike analytiske innganger i forskjellige deler av boken. I dette avslutningskapittelet skal vi samle disse trådende og kort reflektere over noen overordnede karakteristiske trekk ved kollegaveiledning som arbeidsform.