Internasjonalisering i pandemiens tid

Masterstudiet i «høyere utdanning» ved IPED har samarbeidet med University of Iowa om digital internasjonalisering  i snart fem år. Mulighetene som ligger i den nye teknologien har blitt belyst, samtidig som man har pekt nese til et virus.

Jordklod med menneskefigurer rundt. Illustrasjon.

Et digitalt internasjonaliseringssamarbeid mellom University of Iowa og Institutt for pedagogikk ved UiO, har vist seg lærerikt. Illustrasjon: Shane Colvin 

Kunnskap som alle universiteter rundt om i verden kan dra nytte av

At en pandemi skulle slå beina under det meste av den internasjonale studentutvekslingen var det få som hadde i tankene da det digitale samarbeidsprosjektet med Iowa ble igangsatt. Men noen ganger blir ting helt ufrivillig relevant.

Det er i så måte et modig stykke arbeid gjengen bak mastergraden i høyre utdanning har stått for. Digital undervisning på tvers av tidssoner og underivsiningskulturer - med en potensielt ustabil og vanskelig tilgjengelig teknologi - kan fort gå like galt som det kan gå bra. 

Sluttresultatet har imidlertid overbevist de involverte om at digital internasjonalisering bør bli et viktig supplement til den tradisjonelle internasjonaliseringen som finner sted ved høyrere utdanningsinstitusjoner.
(Videoproduksjon: Shane Colvin, UiO)

Peter Maasen er professor ved IPED og faglig leder for Iowaprosjektet.

– Vi ville bryte med den tradisjonelle forståelsen av internasjonalisering som i stor grad er bundet til fysisk mobilitet, og få mer kunnskap om hvordan teknologi og digital læring kan stimulere til nye måter å samarbeide internasjonalt på, forklarer Maassen.

Nå mener han at erfaringene fra prosjektet - som for eksempel i forhold til det å jobbe opp mot ulike tidssoner - er en av flere typer kunnskap som kan bli utrolig nyttig for andre universiteter rundt i verden.

Produktet har blitt foredlet underveis

Maassen forteller videre at undervisningen har vært variert og god.

IPED professor Peter Maassen har ledet prosjektet. Foto: Shane Colvin/UiO

Studentene fra Oslo og Iowa har fått bruke mange digitale teknologier i det praktiske samarbeidet. De har jobbet i små digitale grupper, de har tatt eksamener sammen, de har skrevet papers sammen - og noen av paperne har til og med blitt presentert på internasjonale konferanser. Undervisningen har foregått fra Oslo og Iowa samtidig. Alle, både lærere og studenter, har hatt audiovisuell kontakt med hverandre når det har blitt undervist og jobbet.

Deltakelsen ser ifølge Peter Maassen annerledes ut nå enn da prosjektet startet.

– I løpet av årene har ikke minst vi som underviser fått en god forståelse av hva som skal til. Vi har jobbet nøye med å stimulerer studentsamarbeidet gjennom metoder vi etterhvert har lært oss at fungerer. Nå så sent i prosjektet, ser vi blant annet at vi er mye mer fokuserte på hvordan vi organiserer måten studentene jobber sammen på i praksis. Foredling av produktet er et naturlig resultat av prøving og feiling, sier han.

Og hva sier studentene?

De virker fornøyde. De har fått utvidet de faglige horisontene sine. Og sist, men ikke minst; De utrykker glede over at de har fått seg nye venner på et annet kontinent uten å behøve å reise hele den lange veien for å møtes.

Og hvem vet - en dag møtes de kanskje face to face? Da har en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet lyktes.

Av Ulf Grefsgård
Publisert 29. juni 2020 14:07 - Sist endret 6. aug. 2020 13:36