Høsten 2025 er det oppstart for en ny studieretning på masterprogrammet i pedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultetet.
Utdanning og samfunn er en revidert versjon av den tidligere studieretningen Utdanning, danning og oppvekst. Bakgrunnen for revisjonen var et ønske om å spisse retningen med en tydeligere forankring i forskningsbaserte og kritiske perspektiver på utdanning og samfunn.
Programansvarlig Inga Bostad forteller at retningen vil forene studier av utdanningspolitikk, oppvekstsvilkår og etisk-politiske grunnspørsmål:
– Du får møte de beste forskerne på tre felt: Ungdoms- og utdanningssosiologi, læreplan- og reformforskning, og pedagogisk filosofi som retter søkelyset mot verdier, ideologier og teorier om utdanning og samfunn.
– Vi har lagt vekt på at studiet skal være forskningsintensivt, fortsetter Bostad, men det er også aktuelt.
Utfordrende spørsmål om utdanning
Studieretningen gir relevant og aktuell kompetanse på et avansert nivå. Studiet gir innblikk i teoretiske og historiske perspektiver som kan avdekke hvordan utdanning endrer seg over tid. Det gir innsikt i sosialiserings-, oppvekst- og barne- og ungdomssosiologien, og dypere forståelse for pedagogikkfagets grunnlagsspørsmål og kunnskapstradisjoner.
Bostad nevner noen av spørsmålene som studentene på Utdanning og samfunn vil få bryne seg på:
– Hva skal man med utdanning? Hva menes med «utdanningssamfunnet»? Hvordan styres skoler og opplæring? Hvilke verdier ligger til grunn? Og ikke minst hvilke verdikonflikter preger pedagogiske tilbud rettet mot barn og ungdom?
Bred relevans for arbeidslivet
Bostad understreker at studiet passer godt for yrkesaktive fra ulike fagområder, som ønsker akademisk påfyll. Dette inkluderer studenter med bachelorgrader fra andre fagområder enn pedagogikk.
– Du som har vært lærer eller jobbet i barnehage, førskole, skole, kommuneadministrasjon og departement vil etter endt studieløp forstå mer av den samfunnsmessige og pedagogiske konteksten som omgir barnehageansatte, lærere og elever. Kanskje du har en pedagogisk utdanning, og har lyst til å videreutdanne deg? spør Bostad.
Har du lyst til å jobbe i et departement, eller i utenrikstjenesten? Men er mer opptatt av samfunnsforandringer, ungdom og oppvekst, danning og utdanning enn dem som velger å studere statsvitenskap? Da kan du ta denne masteren.
Vil du bli journalist, men syns ikke at du egentlig har forstått forholdet mellom utdanning og samfunnet? Da kan du ta denne masteren.
Ferdigheter arbeidsgivere søker
Studiet gir deg også generelle akademiske ferdigheter som kritisk refleksjon, analytisk forståelse og evne til å sette deg inn i argumentasjon. Samtidig får du god innsikt i aktuell pedagogisk forskning.
– Vi vet fra arbeidsgiverundersøkelser at dette er ferdigheter som arbeidsgivere ser etter, sier Bostad.
– Vi ser også at ganske mange av masterstudentene våre velger å gå videre med en ph.d.-utdanning eller jobbe med administrative oppgaver i høyere utdanning. Eller jobbe som forskere, enten ved en høyskole, et universitet, eller et forskningsinstitutt.
Aktiv deltakelse og tidlig forskningserfaring
De faglig ansvarlige har vært opptatt av å innpasse samarbeid, aktiv studentdeltakelse og praktisk forskningserfaring inn i studiet.
– Vi legger vekt på at vi kan lese tekster sammen og diskutere dem. Studiet vil bli studentaktivt og tilrettelagt for at den enkelte skal være med å diskutere og utvikle seg som forsker tidlig, forteller Bostad.
I emnet Forskningsforum skal studentene utføre et lite forskningsprosjekt i samarbeid med forskere.
– Emnet er veldig populært, forteller Bostad. Du får anledning til å være med på et forskningsprosjekt, hvor du jobber sammen med aktive forskere.
Bostad forteller om fire tidligere forskningsprosjekter studentene har deltatt på:
– Utøya: Et prosjekt vi har hatt flere år på rad handler om demokratiopplæring på Utøya. Da samarbeider studentene med Wergelandsenteret for å undersøke om demokratiopplæringen fungerer etter sin hensikt. Et år evaluerte en gruppe studenter dataspillet Oslo 2084. Et annet år undersøkte studentene elevenes politiske mestringstro.
– PlatFams: Dette prosjektet handler om hvordan digitale plattformer er til stede i og påvirker familieliv og relasjoner mellom generasjonene. Noen studenter har forsket på hvordan besteforeldre kommuniserer digitalt med barnebarn, andre på hvordan digitale skoleplattformer oppfattes av barn og foreldre.
– Til fots i barndommens Oslo: Vi gikk til fots sammen med masterstudentene og besøkte bygninger som har hatt en betydning i utdanningshistorien – blant annet barneasylet. Studentene leste 'Walking Pedagogy', som er en egen fagtradisjon hvor man går og lærer.
– EVA2020: Her fikk studentene delta på et underprosjekt av Evaluering av fagfornyelsen (EVA 2020) ledet av Berit Karseth. Studentene skulle gjennomføre en analyse av hva danskene legger i «fagfornyelsen» ved å se på beslutningsgrunnlaget for utarbeidelsen av læreplaner for folkeskolen og sammenlikne med Norge. Dette er et eksempel på hyperaktuell forskning!
Midt i blinken for motivert student
Pedagogikkstudent ved UiO Ane Benedicte Weggersen har bestemt seg for å søke seg inn på Utdanning og samfunn til høsten. Hennes interesse startet med en nysgjerrighet for barns læring, og utviklet seg til en bredere interesse for politiske aspekter ved utdanningssamfunnet.
– Jeg blir mer og mer nysgjerrig på prosessene i skolesystemet, forteller Weggersen. Hvem er det som tar beslutninger? Hva er de beslutningene basert på? Hvilket kunnskapsgrunnlag er det som brukes? Hva mener man skolen skal være for?
Nye utfordringer krever ny tilrettelegging for lærerne
Weggersen har fått med seg at flere lærere føler seg utslitt. Hun mener det er noe med systemet og forventningene som gjør at rammeverket ikke fungerer for dem.
– Lærerne gjør en knallgod jobb. Hva er det med systemet vårt som gjør at jeg senest i dag tidlig leste en artikkel om en lærer som «slutter i protest»? Ikke fordi man gir opp, men fordi systemet ikke fungerer for lærerne?
– Det er noen elementer i det moderne samfunnet nå som byr på nye utfordringer. Jeg har skikkelig tro på at lærerne i sin profesjonsutøvelse har evne til å håndtere dem på en god måte, men det er noe som gjør at de ikke får det rommet de trenger for å kunne gjøre det.
Ønsker å kunne bidra i forskningen fremover
– Jeg er veldig åpen for å ta en doktorgrad, forteller Weggersen. Eller bidra med støtte til forskning på en eller annen måte. Og fortsette å tilegne meg kunnskap, slik at jeg har et solid kunnskapsgrunnlag å bidra med.
– Jeg har også tenkt på muligheten for å bidra gjennom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, eller andre interesseorganisasjoner.