Hvordan bør framtidas videregående opplæring struktureres og hva bør fylle den? Hvordan sørger vi for at elevene blir best mulig forberedt til senere utdanning og/ eller videre arbeidsliv? Hva motiverer dem og hvor mange valgmuligheter bør de ha?
Det er blant spørsmålene som forskere fra Nordisk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo skal utforske i det nye prosjektet KLAR2030.
Forrige store reform var på 1990-tallet
Det er Utdanningsdirektoratet som har gitt forskerne i oppdrag å utvikle et kunnskapsgrunnlag for nytt rammeverk for innhold og struktur i videregående opplæring.
Bakgrunnen er blant annet at samfunnet, elevgruppa og arbeidslivets kompetansebehov har forandret seg mye siden den forrige store reformen i videregående opplæring på starten av 1990-tallet.
Prosjektet ledes fra NIFU, med prosjektleder Marianne Takvam Kindt i spissen. Professor Monika Nerland og professor Line Wittek bidrar fra Institutt for pedagogikk.
Hva vil det si å bli studieforberedt?
Nerland og Wittek kommer fra forskergruppa Knowledge, Learning and Governance: Studies in higher education and work (HEDWORK), og bidrar til prosjektet blant annet med sin kompetanse på studenters læring og undervisningsformer, læringsaktiviteter og kvalitetsarbeid i høyere utdanning.
– I den delen av prosjektet som vi skal bidra til, vil vi særlig undersøke hva studenter og undervisere på førsteåret i høyere utdanning legger i det å være studieforberedt, forteller Monika Nerland.
Med bedre kunnskap om utfordringene som førsteårsstudentene møter, vil forskerne forhåpentligvis kunne si noe om hva som bør vektlegges i de studieforberedende programmene i videregående opplæring.
Forskerne i prosjektet skal analysere eksisterende forskning, juridiske og politiske dokumenter og registerdata. De skal også sende ut spørreundersøkelser til skoleeiere, og intervjue elever, lærere, studenter og undervisere i høyere utdanning.
Flere rapporter er planlagt fram til prosjektslutt i 2027.