– Det som overrasket meg mest, var hvor viktig usikkerhet er. Den kan være vanskelig å håndtere, men den er også nødvendig. Uten denne åpenheten får vi ikke utfordret de faste rollene som student og ansatt.
Det forklarer den nylig disputerte Hannah Mülder, som har brukt de siste fire årene ved Institutt for pedagogikk til å forske på hvordan studenter og ansatte samarbeider om å utvikle høyere utdanning.
– Jeg så ganske tidlig at noen av utfordringene studentpartnerne støtte på var å skjønne akkurat hvor rollen deres lå, forklarer Mülder.
Studentpartnere er studenter som også bidrar med i undervisningssammenheng, slik som kollokvieveiledere, studentledere i utviklingsprosjekter og andre. Mülder mener det er viktig fordi studentene sitter med erfaringer som ansatte ikke har.
– Skal vi utvikle bedre undervisning trenger vi studentenes perspektiver.
Hannah Mülders doktorgradsavhandling, "Student–staff partnerships and how they unfold in practice: investigating tensions, vulnerabilities and tinkering", undersøker hvordan studenter og ansatte samarbeider om å utvikle høyere utdanning i praksis.
Avhandlingen består av tre forskningsartikler, basert på studier ved Senter for erfaringsbasert juridisk læring (CELL) og Senter for bærekraft i helseutdanningene (SHE), ved Universitetet i Oslo:
- Artikkel 1 viser hvilke spenninger som oppstår når kollokvieveiledere skal fremme samarbeid i et konkurransepreget studiemiljø. Kollokvieveilederne møtte også uklartheter rundt hvordan de burde navigere det å skulle være medstudenter, veiledere og faglige eksperter.
- Artikkel 2 undersøker hva som gjør samarbeidet sårbart, blant annet skifte mellom roller, arbeidssteder, tidsplaner og prosjektfaser.
- Artikkel 3 viser hvordan studenter og ansatte hele tiden må justere roller, oppgaver, ansvar og organisering i å fremme utdanningen.
Studien bygger på intervjuer, observasjoner, dokumenter og møteinvitasjoner.
Studentpartnerskap er bindevevet mellom studenter og ansatte

Mülder bruker «bindevev» som bilde på forbindelsene mellom mennesker, roller og aktiviteter ved universitetet.
– Vi driver med undervisning, utvikling av undervisning og forskning samtidig. I tillegg har vi menneskene som deltar: forskere, universitetspedagoger og studenter, som alle kommer fra ulike roller og bytter mellom aktivitetene i hverdagen, forklarer Mülder.
– Studentene er studenter mesteparten av tiden, men i et møte med ansatte blir de studentpartnere. Etterpå går de tilbake til studiene sine. Det samme gjelder forskerne, som går fra sitt vanlige arbeid til samarbeidet med studentene og tilbake igjen.
Et eksempel er jusstudentene hun fulgte som kollokvieveiledere. De skulle få førsteårsstudentene til å diskutere og lære av hverandre. Samtidig var det ikke alltid klart om de skulle opptre som medstudenter, veiledere eller faglige eksperter.
Avhengig av gode samarbeidspartnere
Mülder sier hun har vært avhengig av åpne og samarbeidsvillige studenter og ansatte gjennom doktorgradsarbeidet. Særlig trekker hun fram Nora Bergstrøm-Hansen, som bidro til datainnsamlingen i artikkel 1 og 3 og er medforfatter på den første.
– Nora hadde perspektivet som jusstudent og leste derfor også dataene på en annen måte enn jeg gjorde. Det har vært kjempenyttig å ha den typen sparringspartner når jeg skulle utvikle min forskningstilnærming og datainnsamling, samt analyse av materialet, sier Mülder.
Bergstrøm-Hansen kaller det på sin side et privilegium å få arbeide med en som er så flink til å forklare og så opptatt av å inkludere andre:
– Når man er student og sitter i en arbeidsgruppe med en ph.d.-student og en professor, kan det lett oppstå et hierarki. Det er det ofte gode grunner til, men med Hannah følte jeg meg alltid lyttet til og inkludert, sier jus- og psykologistudenten.
Savner mer tverrfaglig samarbeid
Under doktorgraden samlet Mülder, sammen med jusstudenter fra CELL, tverrfaglige studenter fra INTED og pedagogstudenter fra IDEA for å dele erfaringer som studentpartnere.
– Vår erfaring er at dette var svært nyttig. Studentene kunne dele erfaringer om hva rollen faktisk innebar. I begynnelsen er det ikke alltid lett å finne sin plass i organisasjonen og forstå hva det vil si å være studentpartner, forklarer hun.
Hanna Mülder har tidlig engasjert seg i forholdene mellom underviser og student, her fra en workshop under "Week 42" ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet.
Foto: Shane Colvin/UiO
Mülders workshop under "Week 42" ga forskningsbasert innsikt i hvordan vi kan tenke nytt rundt det å bli veiledet.
Foto: Shane Colvin/UiO
En tolk mellom forskning og praksis
– Jeg har tidlig måttet stå for det jeg mener, også overfor erfarne undervisere og professorer. Det er ikke lett å starte en akademisk karriere med kritikk av eget felt, men for meg føltes det som om jeg ikke hadde noe alternativ.
Kritikken handler ikke om å «ta» dem som kom før, men om en sterk interesse for å utvikle fagfeltet videre.
– På disputasen sa jeg at jeg ser meg selv som en tolk mellom forskning og praksis. Jeg ønsker å bygge bro mellom det vi finner i forskningen og erfaringene undervisere og studenter gjør seg i hverdagen.