Forfatter
Abstract
Resultatene fra denne studien er svært optimistiske, ikke minst med tanke på adoptivbarnas vanskelige start på livet. Det er her viktig å huske at barna som inngår i dette prosjektet, ikke er de mest sårbare adoptivbarna. Ingen er adoptert fra Øst-Europa eller Russland, og ingen var over to år da de kom til Norge. At adoptivbarna klarer seg så bra, må også tilskrives kvaliteter ved adoptivfamiliene de kommer til, og at barna er robuste og resiliente. På tross av de gode og optimistiske resultatene, bør barnehage og skole være oppmerksomme på at adoptivbarnas språk og deres hyperaktive atferd kan føre til lærevansker, særlig på høyere klassetrinn. Spesielt er dette viktig om vi ser på den utviklingen som skjer på adopsjonsfeltet i Norge. Antall adoptivbarn som kommer til Norge har sunket dramatisk de siste årene, samtidig som det kommer stadig flere barn med en mer vanskelig bakgrunn, med høyere alder og dermed også flere med spesielle behov. Dette vil kreve mer tilrettelagt opplæring og mer spesialpedagogisk hjelp for å forebygge mer alvorlige lærevansker på høyere trinn. Det viktigste budskapet fra dette prosjektet og annen forskning på feltet er imidlertid: Adopsjon er en virkningsfull tidlig innsats for barn som trenger spesiell omsorg, kjærlighet og stimulering!