Forfattere:
Anne-Lise Rygvold og Marianne Klem
Abstract:
Artikkelen er skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet høsten 2015 for å gi en kort oversikt over fagfeltet spesifikke språkvansker per i dag. Betegnelsen spesifikke språkvansker brukes om barn og unge med uventede og vedvarende språkvansker, som ikke kan forklares med andre former for funksjonsnedsettelse. Spesifikke språkvansker innebærer med andre ord at det er et misforhold mellom språklige ferdigheter og barnets fungering på andre utviklingsområder. I internasjonal forskningslitteratur omtales denne språkproblematikken oftest som Specific Language Impairment (SLI), men termer som Language Impairment (LI), Language disorder, Primary language impairment (PLI) med mer er også betegnelser som ofte brukes om denne typen vansker. Forskningslitteraturens store variasjon i bruk av betegnelser om den samme populasjonen og mangfoldet av kriterier som brukes for å avgrense spesifikke språkvansker opp mot det som oppfattes som variasjoner innen typisk utvikling, skaper nødvendigvis utfordringer i både praktisk-klinisk arbeid og forskningssammenheng. I dag diskuteres da også hensiktsmessigheten ved å bruke spesifikke språkvansker som betegnelse i og med at dette indikerer at svake språkferdigheter er den eneste begrensningen disse barna og ungdommene har.