Veien til pedagogikk
– Jeg syns det var veldig gøy med kundeservice: Det å kunne hjelpe folk å finne ulike løsninger på hvordan de vil ha det hjemme. At de følte at de fikk den hjelpen de trengte. Jeg syns det er viktig å se folk.
– Jeg har alltid likt den veiledningsrollen, men så var det å finne ut hva slags yrke jeg skulle velge. Det var vanskelig, så jeg fant ut av det sammen med en karriereveileder. Etter det har jeg egentlig bare «gønna på».
Jeg har hatt lyst til å gå høyere utdanning i 8 år, så jeg syns det er kjempestas å være student.
Interessen for menneskekontakt – å se folk og hjelpe dem – ledet Helene til et årsstudium i psykologi. Når hun etter det startet på en bachelor i pedagogikk, falt det naturlig for henne å velge en fordypning i pedagogisk psykologi.
– Under årsstudiet i psykologi lærte vi en del om utviklingspsykologi og kognitiv psykologi. Pedagogisk psykologi bygger på en måte videre på dette. Det er veldig spennende å kunne se det i kontekst med skole og barns utvikling.
Ser du for deg en karriere innen barn og ungdom?
– Jeg har veldig lyst til å jobbe i PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste). Det å fange opp barn som sliter på skolen er viktig! De kan blomstre på en helt annen måte, hvis det er noen voksne som ser dem – og som har kompetansen til å se, selvfølgelig. Det brenner jeg veldig for.
– Man skal ikke gå et helt liv uten å ha blitt fanga opp. Da er det mye som kan gå tapt. Grunnlag for læring kan bli borte hvis man ikke får den hjelpa man trenger tidlig nok.
Jeg brenner veldig for det: å se og hjelpe barn som trenger hjelp.
– Alle skal gjennom skolesystemet i løpet av oppveksten, men det er ikke alltid at lærere kan fange opp alt. Det å kunne se så mange mennesker og hvert enkelt menneskes behov: det er en stor utfordring!
Hvor tror du den lidenskapen kommer fra?
– Det er vel i utgangspunktet meg selv, tror jeg. Jeg gikk på Steinerskole og elska skolen. Da jeg ble overført til en offentlig skole, skjønte jeg ingenting, og motivasjonen gikk helt i gulvet, rett og slett.
– Men det var ingen som fanga opp at det var noe mer. Det viser seg i ettertid at jeg har Aspbergers, blant annet. Det fant jeg ikke ut før jeg begynte på universitetet.
Godt sosialt miljø
– Jeg trives veldig godt på studieprogrammet. Det er lav terskel for å komme som du er og man er sjelden alene. Man har alltid noen å sitte med og diskutere med.
Helene skryter av det sosiale miljøet på fakultetet, likevel understreker hun viktigheten av å ta eget initiativ og være en aktiv deltaker, for å bli kjent med andre.
– Jeg tror ikke det hadde vært like lett, hvis jeg ikke hadde deltatt på Studiestartuka. Der stiller man på en måte likt. Det er ingen som har gått her lenger enn deg.
– Det kan være ensomt å studere innimellom og man glemmer at det er andre som kan kjenne på det samme som deg. Men da er det også viktig å ta initiativ til den kontakten selv. Du former din egen tid. Det blir litt hva du gjør det til. Om du ikke blir kjent med noen med en gang, så blir du det senere i seminargruppene.
Har du noen gode tips til andre studenter?
– Det er veldig viktig å lage en plan tidlig. Lag gjerne ukeplan for hva du skal lese, og gjerne skriv om du har gjennomført det eller ikke. Lag den allerede når du får oversikt over forelesningene.
– Ikke utsett lesinga til siste liten. Jeg leser alltid jevnt over i semesteret og det anbefaler jeg også videre. Da blir du ikke så stressa på eksamen. Anbefaler det på det sterkeste.
– Aldri slutt å ha troa på deg selv når det blir vanskelig. Ta en pause, og fortsett igjen neste dag. Det er egentlig mitt beste tips.
Du kan lese mer om bachelorprogrammet i pedagogikk på UiOs nettsider.