Teodora har en bachelor i pedagogikk fra UiO, med fordypning i pedagogisk psykologi. Hun fortsatte deretter først på en master i pedagogikk og studieretningen pedagogisk psykologisk rådgivning (PPR), men byttet over til det internasjonale masterprogrammet Education og spesialiseringen Higher Education Studies.
Hvorfor valgte du pedagogikk?
– Jeg hadde først og fremst lyst til å jobbe med mennesker. Pedagogikk kom bare som et indre svar til meg.
– PPR-utdanningen er veldig bra, men den manglet litt av det internasjonale aspektet, for min del. Jeg ønsket å få en bredere forståelse av hvordan utdanningen styres på et overordnet systemnivå, ikke bare nasjonalt, men globalt.
– Mens jeg studerte PPR, hadde jeg hele tiden tanken om Higher Education Studies i bakhodet. Spesielt da jeg merket hvor sentralt politikk var på pensum.
Jeg er opptatt av hvordan politikk former utdanning, og hvordan utdanning på sin side kan påvirke politikk.
Teodora meldte seg opp i Circle U. emnet Entrepreneurial Change-making høsten 2024. Rundt 70 studenter fra ulike Europeiske universiteter deltok, og Teodora var en av bare en håndfull studenter fra UiO. Og trolig den eneste som representerte humaniora.
Hvorfor meldte du deg opp i dette emnet?
– Jeg syns bærekraft er et veldig spennende tema. Etter å ha vært på et symposium om den norske filosofen Arne Ness, ble jeg inspirert på å utforske det videre.
– Jeg ser høyere utdanning som en bro mellom det politiske og det samfunnsmessige. Den har en sentral rolle i danningsprosessen av individer, særlig når det gjelder bærekraft og fremtidstenkning. Jeg ønsket å forstå pedagogens rolle i innovasjonsprosesser som tematiserer bærekraft.
Emnet består av åtte digitale forelesninger, som tar for seg bl.a. bærekraftig innovasjon, sosialt entreprenørskap og bærekraftige forretningsmodeller. Målet er å gi studentene evnen til å inkorporere både bærekraft og innovasjon i entreprenørskap over flere ulike felt.
Hvordan opplevde du forelesningene?
– Jeg foretrekker fysisk kommunikasjon, men det funka overraskende bra. Det var et fint møte med hybrid undervisning.
– Selvfølgelig er det alltid slik med zoommøter at i starten så kunne det være litt ubehagelig før vi alle ble kjent og trygge på hverandre. Men de ansvarlige for emnet var flinke til å hjelpe oss med dette og sørge for at alle ble inkludert i samtalene. I dette lå det mye pedagogikk i å sikre gode prosesser for læring og innovasjon.
Teodora forteller at hver forelesning ble delt inn i en teoretisk del, og en praktisk del hvor studentene skulle jobbe med en caseoppgave i faste grupper.
– Vi ble satt i grupper helt fra starten av. Jeg opplevde at de var veldig nøye, slik at hver gruppe hadde studenter med litt ulike kompetanser. Jeg hadde en fin gruppe, med godt samarbeid. Vi utfylte hverandre veldig godt og samarbeidet svært godt.
– En case handlet om selskapet Amazon og hvordan de kunne blitt mer bærekraftige. Vi måtte lese det som står i Amazons generelle policy, og så vurdere om de faktisk jobber med det i praksis.
Konferansen i Mons
Emnet ble rundet av med en ukes lang konferanse i Mons. Der møttes gruppene fysisk for første gang.
– Gruppedynamikken var ikke ukjent for oss. Vi kjente hverandre fra de digitale forelesningene. Det var en fin ting med at vi ble delt i grupper helt fra starten.
Hver gruppe skulle utvikle en idé første dagen, videreutvikle denne i løpet av uken, for så å presentere den for resten av klassen og en jury bestående av emneansvarlige og andre professorer den siste dagen.
Mye handla om innovasjon og hvordan man utvikler en ny idé.
– De fem dagene i Mons var veldig intense! Vi starta alltid kl. ni og jobbet helt til kl. seks.
– Alt handla om å utvikle idéen og presentere den for en jury på fredagen. Viktige temaer var hvordan man setter opp et budsjett, hvordan man presenterer for en jury – hvor det særlig var fokus på behaviorisme og atferdsanalyse – samt hvordan man fanger oppmerksomhet. Mye handlet om retorikk og performance.
– Dette var utfordrende for meg, for jeg har aldri vært innenfor business og businesstanker. Men nå har jeg lært en god del om hvordan man kommer nærmere å realisere idéene sine.
– Det minnet meg litt om det å skrive en masteroppgave: Du må utvikle en idé, deretter jobbe med den, justere og spisse den. I introduksjonen må du fange leseren. Det er litt det samme som når du presenterer din idé for en jury. Du må fange oppmerksomheten.
Pedagogikkstudent blant naturfagene
De andre studentene kom først og fremst fra naturfagene og temaet som gruppen til Teodora valgte å jobbe med under konferansen var innen medisin. Som pedagogikk-student fikk Teodora derfor en unik mulighet til å se hvordan studenter på tvers av disipliner tilnærmer seg idéutvikling, problemløsning og samarbeid.
– Selv om det var flest studenter fra realfag, var det fortsatt mulig å bidra fra et pedagogisk perspektiv. Man må bare tenke: Hvordan kan jeg bidra nå, ikke sant? Jeg tenkte stadig: Hva er pedagogens rolle her? Hvordan skaper vi gode dialoger? Hvordan fasiliteter vi tverrfaglig samarbeid inn i slike tverrfaglige emner.
– Gruppen vår jobba godt sammen. Vi brukte hverandre veldig godt.
Vil du anbefale andre å melde seg opp i et slikt emne?
– Ja, absolutt. Det er jo en kjempegod erfaring. Når det kommer til det pedagogiske, lærer man masse om dialog og tverrfaglig samarbeid.