Stipendiater og postdoker i SpedAims
I SpedAims skal vi bygge et godt miljø for de yngre forskerne på tvers av institusjoner og delprosjekter.
Stipendiater
Anne Mari Høgetveit
Stipendiat ved Institutt for pedagogikk. Universitetet i Agder.
Arbeidspakke: SpedAims Kohort
Kort om prosjektet mitt
Det er bred faglig enighet om at språkferdigheter er svært viktige for barns læring og akademiske prestasjoner. Barn med utviklingsmessig språkforstyrrelse (DLD) er dermed i risiko for å utvikle lærevansker. Forskning har vist en høyere forekomst av matematikkvansker blant barn med DLD, sammenlignet med jevnaldrende uten språklige vansker. Studier har også vist at språk- og matematikkferdigheter generelt henger tett sammen, også hos barn med aldersadekvat språkutvikling, uten at vi fullt ut forstår hva som ligger til grunn for denne sammenhengen. Det er fortsatt uklart hvilke språkferdigheter som er mest sentrale, hvilken rolle underliggende kognitive evner – som arbeidshukommelse og intelligens – spiller, og hvordan sammenhengen mellom språk og matematikk utvikler seg over tid.
Det overordnede målet med doktorgradsprosjektet er dermed å undersøke sammenhengen mellom språk og matematikk, både hos barn med og uten DLD. Prosjektet vil utforske hvordan språklige ferdigheter bidrar til utviklingen av matematiske ferdigheter, både direkte og indirekte via kognitive evner. Dette vil kunne gi et større kunnskapsgrunnlag for hvordan utviklingen av matematikkferdigheter kan støttes, og hvordan vansker i matematikk kan forstås og forebygges.
Doktorgradsprosjektet er en del av arbeidspakken SpedAims Kohort, som følger utviklingen av ulike ferdigheter hos en stor gruppe barn fra fireårsalderen og inn i skolealder. Prosjektet baseres dermed på longitudinelle data fra denne observasjonsstudien. I tillegg gjennomføres en metaanalyse som sammenfatter eksisterende forskning på matematikkferdigheter hos barn med DLD.
Ida Wiik Sætherskar
Stipendiat ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag, Nord universitet.
Arbeidspakke: SpedAims Kohort
Kort om prosjektet mitt
Språkferdigheter er viktig for læring og utvikling, og har langvarig innvirkning på flere livsaspekter, som akademisk-, og sosial deltakelse i samfunnet. Videre har opp mot en av fem fireåringer forsinket språkutvikling, og rundt en av 14 har en utviklingsmessig språkforstyrrelse. Disse aspektene gjør språk til et viktig forskningsområde, og tydeliggjør viktigheten av å identifisere barna som strever med språket så tidlig som mulig for å kunne sette inn tidlig innsats og støtte.
Barnehagelærere står i en særposisjon til å kunne identifisere disse barna, og har ofte en rolle som portvakt til videre hjelp. Det er derfor viktig å undersøke i hvilken grad barnehagelærere klarer å vurdere barns språkferdigheter på en presis måte, slik at barn med vansker med språket kan identifiseres så tidlig og nøyaktig som mulig.
Forskning har allerede sett på hvor nøyaktige lærerne i skolen sine vurderinger av barns skoleferdigheter er, men det er behov for mer forskning på barnehagelæreres vurderinger av språkferdighetene til barn i barnehagen. Målet for prosjektet mitt er å undersøke barnehagelærerne sine vurderinger av barnehagebarns språkferdigheter.
Malin Dalby Silkstone
Stipendiat ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.
Arbeidspakke: SpedAims Kohort
Kort om prosjektet mitt
Forskning indikerer at det kan være like mange barn med DLD som med dysleksi. Til tross for dette er DLD lite kjent blant lærere og andre fagpersoner, og disse barna og elevene står i fare for å bli identifisert sent i skoleløpet eller bli feildiagnostisert med lærevansker eller atferdsvansker. Dette er bekymringsverdig, spesielt når beste praksis er tidlig identifisering og tidlig hjelp. En person med DLD har dette med seg hele livet, men behovet for støtte og hjelp kan variere med alder og situasjon. Tidligere forskning har gitt oss informasjon om eldre barn med utviklingsmessige språkforstyrrelser, og selv om det også trengs mer kunnskap om denne gruppen, vet vi mindre om de yngre barna i fire- til seksårsalderen.
Målet med prosjektet er derfor å få mer kunnskap om tidlig identifisering av barn som har eller er i risiko for å utvikle utviklingsmessige språkforstyrrelser, og å lære mer om hvordan språklige ferdigheter utvikles over tid, fra barnehagealder og inn i skolealder.
Mari Sommer Hoel
Stipendiat ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Universitetet i Stavanger.
Arbeidspakke: SpedAims Kohort
Kort om prosjektet mitt
Pragmatiske språkferdigheter refererer til hvordan man bruker språket i ulike situasjoner og er tett knyttet til sosiale normer og kontekst. Pragmatiske vansker, også kjent som Pragmatic Language Impairment (PLI), beskriver utfordringer knyttet til bruk av språket i ulike sosiale sammenhenger. Diagnosemanualene ICD-11 og DSM-5, samt forskningslitteraturen, bruker varierende begreper for å beskrive slike vansker.
Mitt doktorgradsprosjekt, en del av SpedAims Kohort, utforsker kjennetegnene ved barn med pragmatiske vansker og hvordan forskningslitteraturen har forstått denne utfordringen. Jeg vil også undersøke grenseoppganger mellom PLI, autisme og utviklingsmessige språkforstyrrelser, da disse har mange sammenfallende vansker.
Camilla Porsanger
Stipendiat ved Fakultet for lærerutdanning., kunst og kultur, Nord universitet.
Arbeidspakke: SpedAims Hjertespråk
Kort om prosjektet mitt
Nordsamisk er ifølge UNESCO regnet som et truet språk, mens lulesamisk og sørsamisk er regnet som alvorlig truede språk. Samene har vært utsatt for inngripende fornorskning, hvor de ble tvunget til å gi opp sitt eget språk. Dette har ført til at de også har mistet sine verdier, tro og livssti. Ifølge Kunnskapsdepartementet er mangelen på samiskspråklig kompetanse den største utfordringen for å kunne gi gode tjenester til den samiske befolkningen. Dette understreker samiske barns behov for særlig utviklingsstøtte, for å kunne utvikle seg godt i tråd med deres språk, identitet og bakgrunn.
Vi behøver mer kunnskap om hvordan situasjonen er i dag, og videre hva som hemmer og fremmer en positiv språkutvikling for de samiske barna. Samiske språk er derfor et viktig forskningsområde for å kunne arbeide med revitalisering av de samiske språkene, og for å kunne gi de samiske barna et godt pedagogisk tilbud i barnehage og skole. Ph.d.-prosjektet har derfor som formål å få mer kunnskap om hvordan vi kan støtte samiske barns språkutvikling i barnehage og tidlig skolealder. Studien skal derfor kartlegge språket til samiske fire- og femåringer for å finne faktorer som fremmer språkutvikling og læring for disse barna.
Elin Nordbø
Stipendiat ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger.
Arbeidspakke: SpedAims ABC123
Kort om prosjektet mitt
Tidligere forskning har vist at elevers språklige og matematiske ferdigheter er betydningsfulle for senere suksess i utdanning og jobb. Videre viser studier en sammenheng mellom disse ferdighetene. Det er imidlertid uklart om forbedring av elevers språkferdigheter fører til bedre matematikkprestasjoner. Dette kunnskapshullet vil bli undersøkt i min første studie, som er en Meta-analyse som oppsummerer språkintervensjoner som inkluderer utfallsmål i matematikk.
Den andre studien vil bygge videre på studiene som er inkludert i Meta-analysen. Det vil her gjennomføres en grundig, kvalitativ vurdering av intervensjonene. Viktige faktorer som varighet, undervisningsmetode, deltakernes alder, hvilke språkferdigheter som er trent, matematiske utfallsmål, forekomst av lærevansker og studienes kvalitet vil bli analysert. Målet er å identifisere hvilke faktorer som må være til stede for at språkintervensjoner skal kunne støtte matematisk læring – innsikt som er viktig for fremtidig undervisningspraksis og forskning.
I den tredje studien vil data fra SpedAimsABC123 bli benyttet til å undersøke i hvilken grad språkferdigheter kan forutsi matematiske prestasjoner. Studien har som mål å vurdere om elevers språkferdighet kan fungere som en indikator på deres matematikkprestasjoner. Funnene kan gi grunnlag for støtte og tidlig innsats fra lærere og/eller foreldre i forebygging av potensielle matetikkvansker.
Ellinor Waaland
Stipendiat ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Universitetet i Stavanger.
Arbeidspakke: SpedAims ABC123
Kort om prosjektet mitt
Tidligere forskning viser at elever med matematikkvansker har mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for også å ha lesevansker. Likevel har vi fremdeles lite kunnskap om hva som kjennetegner elever med sammenfallende vansker i både matematikk og lesing, og hvordan vi best kan støtte deres læring. Mitt doktorgradsprosjekt, som er en del av SpedAims ABC123, har som mål å bidra med mer kunnskap på dette feltet.
Den første studien i avhandlingen skal undersøke effekten av matematikkintervensjoner for elever med sammenfallende vansker i både matematikk og lesing. I tillegg skal studien undersøke hva som kjennetegner effektive intervensjoner for denne elevgruppen. Den andre studien skal bruke en latent profilanalyse for å undersøke mulige subgrupper blant elever som strever med både matematikk og lesing. Den tredje studien skal undersøke hvilke faktorer som kan forutsi senere matematikk- og leseferdigheter blant elever med sammenfallende vansker.
Helene Hallaråker
Stipendiat ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.
Arbeidspakke: SpedAims ProCIP
Kort om prosjektet mitt
Pedagogisk-Psykologisk teneste (PPT) spelar ei viktig rolle når det kjem til vurdering og oppfølging av barn og elevar med særskilde behov. For at barn og unge skal få rask og rett hjelp, må støttesystemet kring dei fungere, og tverrfagleg samarbeid blir sett på som ein føresetnad for inkluderande praksis for barn med særskilde behov. Hovudmålet i dette doktorgradsprosjektet er å undersøkja kva som kjenneteiknar det tverrfaglege arbeidet som PPT er involvert i gjennom tre artiklar. For å få innsikt i PPT sitt tverrfaglege samarbeid har ei nasjonal spørjeundersøking blitt distribuert til alle PPT kontor i Noreg.
Den første artikkelen skal undersøkje kva som kjenneteiknar tverrfagleg samarbeid mellom PPT og grunnskulen gjennom ein litteraturstudie.
I artikkel to og tre skal data frå den nasjonale spørjeundersøkinga nyttast. Den andre artikkelen skal undersøkja korleis PP-rådgjevarar vurderer eigen samarbeidskompetanse, og utforske forholdet mellom samarbeidskompetanse og opplevd samarbeidskvalitet mellom PPT og eksterne samarbeidspartnarar som helse, skule og barnehage, barnevernet, foreldre og barn.
Den siste artikkelen skal undersøkje kva faktorar som predikerer samarbeidskvalitet mellom PPT og deira eksterne samarbeidspartnarar.
Nadia Abu-Salah
Stipendiat ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Agder.
Arbeidspakke: SpedAims TUPP
Kort om prosjektet mitt
Det er en økende bruk av digitale hjelpemidler i skolen. Innen spesialpedagogikk deles digitale hjelpemidler inn i to hovedkategorier: Assisterende teknologi og undervisningsteknologi. Assisterende teknologi omfatter verktøy og tjenester som støtter elever med lærevansker, mens undervisningsteknologi involverer spesialiserte programvarer og maskinvarer for å forbedre generell læring og utbytte av undervisningen.
Fokuset innenfor spesialpedagogikk, spesielt for elever med utviklingshemming, har primært vært rettet mot bruk av assisterende teknologi. Dette har som mål å opprettholde/forbedre elevens selvstendighet og deltakelse i læringsaktiviteter. Studier har vist positive resultater, spesielt innen lese- og skriveopplæring samt utvikling av språk- og kommunikasjonsferdigheter. Mye av teknologien som tidligere studier baseres på, er utdatert. Derfor er det behov for forskning innen bruk av digitale hjelpemidler i grunnskolen blant elever med utviklingshemming.
Det overordnede målet for doktorgradsprosjektet er å utvikle mer moderne og effektive digitale ressurser for elever med utviklingshemming. Det skal forskes på to ulike tilnærminger til bruk av digitale hjelpemidler for denne elevgruppen. Den første tilnærmingen handler om å utvide tilgangen til læringsaktiviteter innen lesing og skriving ved å implementere taleteknologi, inkludert digital diktering og talesyntese. Den andre tilnærmingen er designet for å forbedre elevenes språklige kompetanse gjennom et språkstimuleringstiltak kalt «Down Syndrome LanguagePlus» (DSL+).
Anna Lange Wingaard
Stipendiat ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.
Arbeidspakke: SpedAims TUPP
Kort om prosjektet mitt
I dag vet vi mye om konsekvenser av mobbing og om hva skoler kan gjøre for å stoppe det. Forskning har i flere tiår pekt på at mobbing er et alvorlig problem som kan etterlate dype og langvarige spor hos enkeltelever og i klasser. Vi vet også at det er en stor risiko for at mobbing gjenoppstår eller at konsekvensene vedvarer selv om skolen klarer å stoppe mobbingen. Det vi vet mindre om, er hvordan skoler kan jobbe systematisk med å følge opp elever og klasser etter at de aktive mobbehandlingene har stoppet, for å forebygge konsekvenser og hindre at ny mobbing gjenoppstår. Derfor undersøker dette doktorgradsprosjektet hvordan vi kan følge opp enkeltelever og klasser etter at mobbing har stoppet.
Den første studien er en systematisk oversikt over karakteristikker ved eksisterende forskning som har undersøkt tiltak for å følge opp elever etter mobbing. I de to neste studiene mine skal jeg undersøke effekten av en intervensjon rettet mot oppfølging etter mobbing. Da vil skolene sette inn tiltak mot eleven som er utsatt for mobbing og klassen som har vært involvert i mobbingen. For å vurdere hvordan denne intervensjonen virker, skal jeg observere tidligere mobbeutsatte elever sitt samhandlingsmønster og analysere utviklingen av klassenes refleksjoner rundt klassemiljø i perioden hvor tiltakene foregår.
Postdoker
Tonje Amland
Postdok ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Arbeidspakke: SpedAims ABC123
Kort om prosjektet mitt
I arbeidet med min doktoravhandling «Cognitive Precursors to Mathematical Competence», identifiserte jeg og mine medforfattere en rekke longitudinelle prediktorer for mestring i matematikken. Gjennom to longitudinelle observasjonsstudier og en metaanalyse av kognitive prediktorer, utfordret og reviderte vi teoretiske modeller myntet på å forklare utvikling av matematisk forståelse. Vi så at både domenespesifikke prediktorer, som forståelse av koblingen mellom mengder og tallsymboler, og domenegenerelle prediktorer, som språkferdigheter og nonverbal intelligens, har betydning for utviklingen av matematisk forståelse fra barnehage- til ungdomsalder. I tillegg bekreftet vi en betydelig sammenheng mellom tidlige regne- og leseferdigheter, og undersøkte hvilke kognitive prosesser som ligger til grunn for utviklingen i begge ferdighetsområdene.
Som postdoktor er målet å bygge videre på denne kunnskapen for å se om tiltak som fokuserer på de sterkeste av disse prediktorene, kan støtte utviklingen hos barn som strever med både tall og lesing. I arbeidspakken ABC123 har vi designet en randomisert kontrollstudie som undersøker nettopp dette. Gjennom fokusert og systematisk arbeid med både tallsymboler og bokstavlyder, tekst og regnestykker, håper vi at de barna som strever mest ved oppstart i første klasse skal kunne oppleve økt mestring og forståelse i læringen av grunnleggende ferdigheter som videre utvikling bygger på. Klarer vi å oppnå dette, vil vi arbeide videre med å tilpasse tiltakene til utstrakt bruk i barnehager og skoler slik at så mange norske barn som mulig kan tilbys evidensbasert støtte som en del av tidlig innsats for å forebygge av voksende læringsutfordringer.
Lei Wang
Postdok ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Arbeidspakke: SpedAims SOS
Kort om prosjektet mitt
Forskning på hvilke barn som mottar spesialundervisning i Norge, avdekker store kunnskapshull. I dag er det flere gutter enn jenter som får slike tjenester, ofte grunnet utfordringer som generelle lærevansker og ADHD. Samtidig er det urovekkende at barn med lignende vansker ikke alltid får nødvendig hjelp. Faktorer som barns atferd, deres sosiale og emosjonelle fungering, samt påvirkninger fra omgivelsene – som forskjeller mellom skoler, foreldres utdanningsnivå og inntekt, og samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) – kan alle spille en rolle i hvem som blir vurdert som kvalifisert for spesialundervisning.
I tillegg vet vi fortsatt lite om hvor effektiv spesialundervisningen faktisk er når det gjelder å tette tidligere læringsgap. Til tross for et tydelig fokus på tidlig innsats, ser praksis ofte annerledes ut. Ved å identifisere risikofaktorer tidlig, kan vi i større grad forstå hvem som har behov for støtte, og hvordan forebyggende tiltak best kan iverksettes.
Mitt postdoktorprosjekt, som er en del av SpedAims SOS, tar sikte på å belyse nettopp disse utfordringene. Prosjektet baserer seg på data fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), som gir tilgang til informasjon fra både mødre og lærere om barns utvikling fra fosterstadiet til ungdomsårene. Ved hjelp av disse dataene ønsker jeg å kartlegge hva foreldre og lærere trenger for å kunne identifisere barn i vanskeligheter. Forskningen vil særlig undersøke hvordan foreldres og læreres oppfatninger av barns utfordringer kan forutsi behovet for hjelp. Målet er å utvikle kunnskap om tidlig identifisering og intervensjon, slik at barn får den støtten de trenger – når det gjelder som mest.
Junyi Yang
Postdok ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Arbeidspakke: SpedAims Kohort
Kort om prosjektet mitt
Basert på Bronfenbrenners økologiske systemteori er hjemmet og skolen sentrale komponenter i mikrosystemet som spiller en grunnleggende rolle i barns utvikling. I min doktorgradsforskning undersøkte jeg sammenhengen mellom førskolebarns språklige hjemmemiljø og deres språklige utvikling. Som postdoktor i SpedAims Kohort, vil jeg videreutvikle denne forskningslinjen ved å undersøke miljøfaktorer og deres langsiktige sammenhenger med barns språk-, lese- og skriveferdigheter. Et hovedfokus vil være på sammenhengen mellom foreldres skjermbruk, barns skjermbruk og barns utvikling.
En annen sentral del av forskningen min omhandler begrepet skolespråk (academic language) — et spesialisert register som brukes i utdanningskontekster, og som inkluderer ferdigheter som dekomponering av komplekse ord, forståelse av avanserte setninger og tematisk sammenheng. Selv om begrepet er godt forankret teoretisk, finnes det begrenset empirisk forskning på området. Jeg adresserer dette kunnskapsgapet ved å: (1) oversette, prøve ut og validere et instruksjonsinformativt måleverktøy for skolespråk; (2) følge utviklingsforløpet for elevenes ferdigheter i skolespråk over tid; og (3) undersøke tidlige forløpere og den prediktive verdien av skolespråk for senere læringsutbytte i ulike skolefag. Denne forskningen har som mål å gi både teoretiske og praktiske bidrag, og vil tilby forskningsbaserte innsikter til lærere og beslutningstakere.