Da en gruppe trakk kortet
Kortet som satte i gang samtalen mellom Kateryna, Amani og Mika.
«Hvorfor kan samme språk være forskjellig i ulike land?»
Kateryna hadde nettopp lest spørsmålet høyt fra et kort om swahili. I et klasserom i Norge spilte hun et brettspill om språk sammen med Mika og Amani, to andre nyankomne elever. I bakgrunnsinformasjonen hadde de oppgitt henholdsvis ukrainsk, tagalog og swahili, men samtalen viste raskt at de hadde langt rikere språklige erfaringer.
Kateryna: «Anne forstår ikke all swahili fordi den er annerledes enn den hun snakker i Kongo. Hun tror det er tanzaniask swahili. Hvorfor kan samme språk være forskjellig i ulike land?» Ehm ja. Dialekten? Uttalelse? Det påvirker det, og så ja. Jeg vet ikke.
Mika: Ja jeg tror det har sant det er liksom dialekt ja.
Amani: Det er nesten hele forskjellen for det er som swahili Tanzania, det er som litt forskjellig i Kongo og i Kenya, det er feil, det er ikke som- det er nesten som ikke samme. Hvem de uttaler, hvem de snakker sånn. For i hjemlandet mitt de snakker dem swahili som de sette inn det som fransk og lingala som oss i- som i Tanza de bare snakker som- ja bare som perfekt swahili, ja.
Kateryna: Åja.
Mika: Jaa.
Kateryna: Okay så det er litt sånn mix?
Amani: Ja det er sånn mix.
Kateryna: Okay jeg skjønner det.
Amani: Og så som uttaler hvem de uttaler som uttaler som litt som i fransk og som i lingala, det er sånn vi snakker det, så det er det samme men ikke helt. Og så det er som i Kenya det er litt sånn forskjellig sånn som der de snakker.
Kateryna: Jeg kan skjønne det fordi i ukrainsk så har vi ... det er ikke dialekt eh det er ikke offisiell, det er sånn mix fra ukrainsk og russisk språk, så liksom fra den del av Ukraina jeg kommer fra så snakker vi surzjyk, det som heter den mixen, og så all- liksom alle som bor i Ukraina de klarer ukrainsk, og så vi også klarer ukrainsk de klarer- jeg klarer ukrainsk, russisk og surzjyk, men så det er mange som liker ikke surzjyk fordi det er mix det er ikke en ehm- sånn det er ikke ren språk.
Mika: Ah jaha. Rent språk ja, det er noen som sier det.
Kateryna: Ja ikke som perfekt men ja.
Mika: Eller jeg tror vi har mange dialekter, eller ikke dialekter men kanskje språk, fordi det er så mye forskjell at det blir ikke samme språk. Men i Norge så er det liksom mange dialekter som vi har, så det blir det samme.
Et spørsmål som åpnet for mer
Det som interesserte meg, var hvor raskt elevene utvidet spørsmålet på kortet. De begynte med swahili og dialekt, men snart beveget samtalen seg videre til fransk og lingala, ukrainsk og russisk, surzjyk og norske dialekter. Kortet hadde blitt et utgangspunkt.
Noen av ordene de brukte, festet seg hos meg. Blanding. Rent språk. Perfekt swahili. I disse ordene hørte jeg både grenser mellom språk og vurderinger av bestemte måter å snakke på. Amani satte kongolesisk swahili, formet av forbindelser til fransk og lingala, opp mot «perfekt swahili» i Tanzania. Noen få replikker senere introduserte Kateryna surzjyk og forklarte at mange ikke liker det fordi det er blandet og «ikke er et rent språk».
Etter hvert som samtalen utviklet seg, flyttet ekspertisen seg rundt i gruppa. Amani trakk på sine erfaringer med swahili. Kateryna knyttet dette til ukrainsk, russisk og surzjyk. Mika brukte eksemplene deres til å reflektere over grensen mellom dialekt og språk. Et øyeblikk var hver av dem den som visste noe de andre ikke visste.
Spillet bak samtalen
Utgangspunktet for spillet var et spørsmål jeg hadde vært opptatt av en stund: Hva kunne skje dersom nyankomne elever fikk tid og rom til å snakke om språk? Hva ville de velge å snakke om? Hvilke erfaringer ville de trekke på? Og hva kunne de lære av hverandre?
Jeg ønsket å lage en aktivitet som ga rom for slike samtaler og inviterte elevene til å utforske språk sammen. Et brettspill kunne være verdt å prøve. Sammen med Magisk Kunnskap begynte jeg å utvikle Snakk om språk! for nyankomne elever mellom 16 og 24 år i Norge.
Elevene var med på å forme spillet fra starten av. De prøvde ut tidlige versjoner, fortalte oss hva som fungerte, og ba om flere action-kort. I øktene var det mye latter, spøk og eksperimentering med språk. Å snakke om språk ble en felles aktivitet med rom for nysgjerrighet og glede.
Spillerne beveger seg rundt på et brett og trekker tre typer kort. Samtalekortene viser nyankomne elever i situasjoner eller utfordringer knyttet til språk, fortell-kortene inviterer til personlige refleksjoner og action-kortene gir lekne språkoppgaver. QR-koder gir oversettelser til flere språk, og elevene oppfordres til å hjelpe hverandre med å forstå.
Hva kortet åpnet opp for
Kortet ga et spørsmål, men det var elevene som skapte samtalen. I opptakene la jeg merke til dette igjen og igjen: Elevene lyttet, stilte spørsmål, forklarte, oversatte og sjekket at de andre hang med. Jeg la særlig merke til hvordan de passet på at alle kunne delta i samtalen.
Dette var noe av det jeg hadde håpet at spillet kunne åpne for. Ett enkelt kort brakte ulike steder, historier og måter å forstå språk på til det samme bordet. Her ble Kongo, Tanzania, Ukraina og Norge del av én og samme samtale. Samtidig ble kjente forestillinger om språk som blandede, rene eller perfekte noe man kunne undersøke, istedenfor bare ta for gitt.
I skolen kan nyankomne elever lett bli sett gjennom det de ennå ikke kan, særlig norsk. Rundt dette bordet kom noe annet til syne. De møtte hverandre som mennesker som allerede visste mye om språk.