Mål
Prosjektets overordnede mål var å undersøke engelskundervisningen på yrkesfaglige utdanningsprogram for å lære mer om undervisningsmetoden yrkesretting. Yrkesrettet undervisning er lovfestet (Forskrift til opplæringslova §1-3), og roses ofte for en antatt positiv effekt på elevers motivasjon og gjennomføring. I dag finnes lite forskningsbasert kunnskap om den typen undervisningen som foregår under «merkelappen» yrkesretting, samt om elevers oppfatning av metoden.
Engelsk har stor betydning i dagens samfunn, og det er liten tvil om at alle fagarbeidere har behov for solid kompetanse i språket. I tillegg til generelle språkferdigheter, behøver yrkesfagelever fagspesifikk kompetanse knyttet til fremtidig yrkesutøvelse, noe man antar at yrkesrettet undervisning kan bidra til. Tidligere studier indikerer imidlertid at lærere synes yrkesretting kan være både vanskelig og problematisk (Haugset et al, 2014). Et mål for studien var derfor å samle kunnskap om hvordan et utvalg lærere går fram for å yrkesrette sin engelskundervisning, og hvordan elever opplevde relevansen av den undervisningen som ble gitt.
Design og metode
Denne empiriske studien benyttet et blandingsdesign (Teddlie & Tashakkori, 2009) hvor kvalitative klasseromsobservasjoner og intervjuer ble kombinert med en kvantitativ spørreundersøkelse rettet mot elever. Den kvalitative datainnsamlingen foregikk i 2018, ved flere videregående skoler på Østlandet. Klassene som deltok ble plukket fra to-tre ulike yrkesfaglige studieprogrammer. Den kvantitative undersøkelsen fulgte etter at de kvalitative dataene var analysert, og rettet seg mot et større utvalg elever.
Finansiering
Prosjektet var et fireårig doktorgradsprosjekt (2017–2021) finansiert av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.