– Jeg husker å bli lest «Snekker Andersens jul» for i barnehagen, en genial julefortelling. Snekkeren er nisse for den egentlige nissens barn, og da må man jo tvile litt på om den ekte nissen fins!
– Det var helt fantastisk at de hadde TV og kjørte bil samtidig som det var et eventyr. Det er kanskje noe jeg har prøvd på i «Stargate - en julefortelling»: å skape et moderne univers, men også et eventyr.
Det sier forfatter Ingvild H. Rishøi. Hun snakket nylig om lesing, skriving og boken «Stargate» i et arrangement ved Universitetet i Oslo. Anledningen var satsningen «Lesespiralen», en lesesirkel for landets kommende norsklærere (se faktaboks nederst i saken).
«Stargate» handler om å ikke strekke til
«Stargate» handler om søstrene Ronja og Melissa fra Tøyen som har en pappa som drikker for mye. Når faren mister jobben som juletreselger må Melissa steppe inn.
Boken, som kom ut i 2021, leses av mange i Norge og har fått stor oppmerksomhet internasjonalt, blant annet av stjerner som Dua Lipa og Oprah. Neste jul kommer filmen.
Hva gjør boken så populær?
– Når det gjelder ungdommer, tror jeg at det er fordi den er kort. Kanskje det gjelder for voksne òg. Vi har jo fått så mye mindre tålmodighet alle sammen. Så det at boka er kort, er blitt et kvalitetsstempel i seg selv, på en måte. Og så tror jeg mange liker å lese det samme hver jul, sier forfatteren.
– «Stargate» handler om følelsen av å ikke strekke til. Det tror jeg mange kan kjenne seg igjen i, poengterer Rishøi.
Gjenkjennelse gir håp
For Rishøi er det viktig at mange skal kunne kjenne seg igjen i tematikken hun skriver om.
– Hvis pappaen i «Stargate» hadde sluttet å drikke på slutten av boken, tror jeg ikke det gjør at barn som er i samme situasjon tenker at det kommer til å skje med dem også. De som lever med disse problemene trenger at noen ser dem og hva de står i, og det tror jeg litteratur kan gi dem.
Litt som naboen Aronsen, som dukker opp på Melissas Lucia-forestilling når faren ikke gjør det.
Settingen med å snakke om og lese fra «Stargate» er kjent for Rishøi. Hun reiser rundt på videregående skoler og blir intervjuet av elever, som så stiller spørsmål på vegne av klassen.
– Før var jeg litt redd for å møte ungdommer, men nå er det kjempegøy, sier hun.
– Et felleskap rundt lesingen
Gabriella Bøgle-Gonzalez, student ved praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og kommende norsklærer, sier følgende om «Lesespiralen»:
– Å danne en lesesirkel kan skape engasjement fordi det skaper et felleskap rundt lesingen.
– Legg bort smarttelefonen
Bøgle-Gonzalez, som fikk æren av å intervjue Rishøi på scenen, spurte forfatteren om hvordan lærere kan oppmuntre elevene til å lese mer.
– Jeg tror det er veldig lurt at elevene får lov til å skrive fritt, om hva de vil, uten for mange regler. Kanskje det kan gjøre at elever også vil lese mer. Og det er definitivt viktig for å sikre at vi får forfattere her i landet, sier Rishøi selv.
Hun mener vi kan ha godt av å legge bort smarttelefonen - helst for godt:
– Da vil man etter hvert kjede seg, og da må man finne på noe annet. For eksempel lese en bok, avslutter Rishøi.
«Lesespiralen»
-
Lesesirkel for lektorstudenter og studenter ved praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
-
Studenter og ansatte leser samme bok, diskuterer boka og møter forfatteren i et bokbad som er åpent for alle.
-
Høsten 2024 har studentene lest Ingvild H. Rishøis «Stargate - en julefortelling».
-
Sammen får de som deltar mer erfaring med å diskutere litteratur, stille hverandre gode spørsmål og se at ulike perspektiver kan få oss til å se flere sider ved boka.
-
Norske barn og unge har mindre leselyst og dårligere leseferdigheter enn før, heter det i regjeringens leselyststrategi 2024-2030 .
-
«Lesespiralen» fortsetter neste semester, og da er planen å lese en sakprosabok.