Weyergang, Cecilie; Kaarstein, Hege; Jensen, Fredrik & Lehre, Anne- Catherine W G
(2025).
Hva viser grafen? Elevers statistiske kompetanse og kunnskap om vær og klima.
I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.),
Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen.
Cappelen Damm Forskning.
ISSN 9788202869137.s. 267–292.
doi: 10.23865/cdf.274.ch11.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
I denne artikkelen undersøker vi elevers svar på naturfagoppgaver som krever forståelse av statistikk. Mye av den naturfaglige informasjonen vi i dag må forholde oss til, formidles gjennom visuelle representasjoner og statistiske framstillinger. Dette gjelder for eksempel når vi står overfor problemstillinger og tekster knyttet til miljø og klima. Vi tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver fra statistisk literacy-feltet og undersøker 9. trinnelevers svar på to oppgaver i TIMSS, som begge omhandler en grafisk framstilling med flere variabler, beskrevet som en klimaopplysning. I studien kombinerer vi ulike metoder. I steg 1 har vi gjennomført en innholdsanalyse av 896 skriftlige elevsvar, og kategorisert disse. I steg 2 har vi gjort høyttenkning med 12 elever på 9. trinn som løser de samme oppgavene. Høyttenkningen er gjennomført både for å få dypere innsikt i elevenes svar og for å validere kategoriene vi etablerer i steg 1 av analysen. Funnene viser at flere elever ser ut til å ha utfordringer med å tolke informasjon og framstillinger som strider mot deres forventninger og forhold i den konteksten de selv befinner seg i. Det kan også se ut til at flere elever har utfordringer med å skille mellom begrepene vær og klima. I både de skriftlige elevsvarene og i høyttenkningen ser det ut til at flere elever har problemer med å forstå en grafisk framstilling med flere variabler.
Weyergang, Cecilie
(2023).
Ungdomsskolelæreres forståelser av kritisk lesing av sakprosatekster i norsk og samfunnsfag.
Norsklæreren.
ISSN 0332-7264.s. 56–77.Fulltekst i vitenarkiv
Weyergang, Cecilie; Frønes, Tove & Siljan, Henriette Hogga
(2023).
Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk.
Nordic Journal of Literacy Research.
9(1),
s. 113–140.
doi: 10.23865/njlr.v9.5111.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
Denne studiens mål er å utvikle et praktisk-didaktisk rammeverk for å operasjonalisere og vurdere elevers kompetanse i kritisk lesing. I læreplanen Kunnskapsløftet 2020 framheves det at elever skal kunne stille seg kritiske til informasjonen de leser. Selv om det er bred enighet om at kritisk reflek-sjon over tekster er viktig, er det krevende å konkretisere hva kritisk kan bety. En del av arbeidet med å sikre at elever utvikler nødvendig lesekompetanse innebærer å utvikle vurderingsverktøy. Vurdering gir ikke bare informasjon om hva elever mestrer og ikke mestrer, men kan også modellere og konkretisere ulike tilnærminger til tekster. Det har riktignok vist seg å være utfordrende å vur-dere kritisk lesing, blant annet fordi begrepet er vagt og krevende å definere. I denne studien utfører vi en litteraturgjennomgang av skandinaviske studier som berører kritisk lesing i en utdanningskon-tekst, og fokuserer på lesing av sakprosatekster innenfor norsk og samfunnsfag. Gjennomgangen genererer en praktisk-didaktisk modell med mulige dimensjoner av kritisk lesing. I diskusjonen eksemplifiserer vi hvordan dimensjonene kan bli observerbare i vurderingssituasjoner i skolen og drøfter modellens begrensninger og praktiske nytteverdi.
Weyergang, Cecilie
(2022).
“... And how can we know that, then?”: Middle school students’ reading strategies when responding to reading tasks in social science that require a critical approach.
Acta Didactica Norden (ADNO).
16(2).
doi: 10.5617/adno.9059.
Fulltekst i vitenarkiv
Weyergang, Cecilie & Frønes, Tove Stjern
(2020).
Kapittel 7. Å lese kritisk: Elevers vurderinger av teksters troverdighet og pålitelighet.
I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.),
Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215040059.s. 166–195.
doi: 10.18261/9788215040066-2020-07.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
I dette kapitlet avklarer vi begrepet kritisk leseforståelse og undersøker hvordan elevenes evne til å lese kritisk måles i PISA 2018 og nasjonale leseprøver. Vi finner at flertallet av elevene verken foretar reelle vurderinger av teksters troverdighet eller begrunner standpunktene sine. Under halvparten av norske elever rapporterer at de har lært å foreta slike vurderinger på skolen. Det er grunn til å spørre om norske elevers kritiske lesekompetanse i for stor grad overlates til hva de lærer hjemme.
Weyergang, Cecilie & Magnusson, Camilla G.
(2020).
Kapittel 3. Hva er relevant lesekompetanse i dagens samfunn, og hvordan måles lesing i PISA 2018?
I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.),
Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA.
Universitetsforlaget.
ISSN 9788215040059.s. 46–78.
doi: 10.18261/9788215040066-2020-03.
Fulltekst i vitenarkivVis sammendrag
PISA-undersøkelsen måler om 15-åringer har lesekompetansen som trengs for å delta i vårt tekstbaserte samfunn. I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan lesekompetanse måles i PISA, og hva som er nytt i rammeverket for 2018. Vi diskuterer også hva slags kompetanse som er nødvendig for dagens lesere, og knytter dette til teori om lesing av multiple og digitale tekster. Vi viser flere oppgaveeksempler fra prøven, og avslutningsvis drøfter vi kort om PISA måler lesekompetanse som er viktig i dagens samfunn.
Roe, Astrid; Ryen, Jostein Andresen & Weyergang, Cecilie
(2018).
God leseopplæring med nasjonale prøver. Om elevers leseutfordringer I et mangfold av tekster.
Universitetsforlaget.
ISBN 9788215029054.206 s.Fulltekst i vitenarkiv
Reffhaug, Marthe; Undrum, Linda Victoria & Weyergang, Cecilie
(2025).
Kritisk tekstarbeid i skolen.
Norsklæreren.
ISSN 0332-7264.s. 78–79.Fulltekst i vitenarkiv
Weyergang, Cecilie
(2022).
«En av elevene mine sa: Står det professor? Da er det godt nok for meg!» En intervjustudie om kritisk lesing av sakprosatekster med norsk- og samfunnsfagslærere i ungdomsskolen.
Fulltekst i vitenarkiv
Weyergang, Cecilie
(2021).
«… og hvordan kan vi vite det, da?» Elevers strategier i møte med tekstoppgaver i samfunnsfag som krever en kritisk tilnærming.
Fulltekst i vitenarkiv
Weyergang, Cecilie
(2021).
Kan kritisk lesing vurderes i leseprøver? Utvikling av et teoretisk rammeverk for standardiserte prøver.
Fulltekst i vitenarkiv
Jensen, Ragnhild Engdal; Skar, Morten & Weyergang, Cecilie
(2015).
Rapport
Oslo-prøven i norsk
Vg1
2015.
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Fulltekst i vitenarkiv