Fredrik Jensen

• Weyergang, Cecilie; Kaarstein, Hege; Jensen, Fredrik & Lehre, Anne- Catherine W G (2025). Hva viser grafen? Elevers statistiske kompetanse og kunnskap om vær og klima. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 267–292. doi: 10.23865/cdf.274.ch11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi elevers svar på naturfagoppgaver som krever forståelse av statistikk. Mye av den naturfaglige informasjonen vi i dag må forholde oss til, formidles gjennom visuelle representasjoner og statistiske framstillinger. Dette gjelder for eksempel når vi står overfor problemstillinger og tekster knyttet til miljø og klima. Vi tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver fra statistisk literacy-feltet og undersøker 9. trinnelevers svar på to oppgaver i TIMSS, som begge omhandler en grafisk framstilling med flere variabler, beskrevet som en klimaopplysning. I studien kombinerer vi ulike metoder. I steg 1 har vi gjennomført en innholdsanalyse av 896 skriftlige elevsvar, og kategorisert disse. I steg 2 har vi gjort høyttenkning med 12 elever på 9. trinn som løser de samme oppgavene. Høyttenkningen er gjennomført både for å få dypere innsikt i elevenes svar og for å validere kategoriene vi etablerer i steg 1 av analysen. Funnene viser at flere elever ser ut til å ha utfordringer med å tolke informasjon og framstillinger som strider mot deres forventninger og forhold i den konteksten de selv befinner seg i. Det kan også se ut til at flere elever har utfordringer med å skille mellom begrepene vær og klima. I både de skriftlige elevsvarene og i høyttenkningen ser det ut til at flere elever har problemer med å forstå en grafisk framstilling med flere variabler.

• Jensen, Fredrik; Kjærnsli, Marit; Knain, Erik; Løvgren, Maria & Pettersen, Andreas (2024). Sammenhengen mellom utforskende undervisning i naturfag og elevers prestasjoner og interesse for og trivsel med naturvitenskap. Norske resultater fra PISA 2015. Nordic Studies in Science Education (NorDiNa). ISSN 1504-4556. 20(1), s. 103–118. doi: 10.5617/nordina.9335. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents the results of an analysis of the Norwegian data from PISA 2015. The aim was to investigate the relationship between different types of inquiry-based teaching activities and student achievement and interest and enjoyment. For student interest and enjoyment, the results show a positive relationship with higher exposure to most of the different inquiry-based activities. When it comes to student achievement, our results draw a more complex picture. For instance, the highest mean performance is found for students who reported that they can explain their own thoughts and ideas in most lessons, compared to students who reported that they could do this in either all lessons or less frequently. For other activities, such as planning, carrying out and discussing experiments and investigations, these activities are related to highest performance when they are used less frequently. These results add nuance to our understanding of the relationship between how students perceive inquiry-based teaching activities, student achievement and interest and enjoyment in science in PISA data.

• Nilsen, Trude & Jensen, Fredrik (2024). Like muligheter til matematisk kompetanse? I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapittelet utforsker endringer i likeverd i skolen i Norge og andre nordiske land fra 2018 (før pandemien) til 2022 («etter» pandemien), med fokus på sosioøkonomisk status (SØS) og innvandrerbakgrunn som faktorer som påvirker skoleprestasjoner i matematikk. Regresjonsanalyser på elev- og skolenivå benyttes for å analysere sammenhengen mellom disse faktorene og prestasjoner i matematikk basert på data fra PISA 2018 og 2022. Med søkelys på skolenivå, viser resultatene at Norge skiller seg ut fra de andre landene ved at SØS forklarer nesten dobbelt så mye av forskjellene i matematikkprestasjoner mellom skoler i 2022 som i 2018. Også innvandrerbakgrunn forklarer en større andel av forskjellen mellom skoler i 2022 enn i 2018 i Norge og i Finland. I Danmark og Sverige har innvandrerbakgrunn sterkest sammenheng med skoleprestasjoner i begge sykluser av PISA, mens Island har den svakeste sammenhengen. I PISA 2022 er Sverige det nordiske landet som har sterkest sammenheng mellom SØS og skoleprestasjoner. Funnene peker på en nedgang i likeverd i Norge og økte ulikheter mellom skolene. Resultatene blir tolket og diskutert i lys av tidligere forskning, og implikasjoner blir beskrevet.

• Jensen, Fredrik & Nilsen, Trude (2024). Lavtpresterende elever i matematikk. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Andelen lavtpresterende elever i PISA-undersøkelsen økte betydelig fra 2018 til 2022. I dette kapittelet ser vi nærmere på hva som kjennetegner de lavtpresterende elevene. Dette gjør vi ved å sammenlikne resultater for lavtpresterende elever, det vil si de som presterer under nivå 2 i matematikk, med resultater for elever som presterer på nivå 2 og over. I gruppen med lavtpresterende elever er det en litt større andel gutter enn jenter, og det er en større andel elever med innvandrerbakgrunn. Gruppen har også lavere gjennomsnittlig sosioøkonomisk status. Lavtpresterende elever rapporterer om lavere utholdenhet og mestringsforventning, og om mer matematikkangst. Det er små forskjeller i resultatene knyttet til læringsmiljø. De lavtpresterende elevene svarer at de opplever et litt dårligere læringsmiljø enn elever som presterer på nivå 2 og over.

• Nilsen, Trude; Frøyland, Merethe; Henriksen, Ellen Karoline; Kolstø, Stein Dankert; Jorde, Doris & Korsager, Majken [Vis alle 14 forfattere av denne artikkelen] (2021). Et kritisk og konstruktivt blikk på naturfaget i norsk skole. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 207–260. doi: 10.18261/9788215045108-2021-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapitlet retter et kritisk, men konstruktivt blikk på naturfag, og foretar en gjennomgang av naturfag og naturfagdidaktikk innen forskning og i praksis. Kapitlet starter med å beskrive og diskutere naturfagets kjennetegn, verdi og relevans. Her kastes det lys på hva som er fagets og naturvitenskapens egenart, og hvorfor og hvordan naturfag er verdifullt og relevant. Videre beskrives og diskuteres naturfag på tre nivåer eller fra tre perspektiver: 1) på system- og politikknivå (antall timer til naturfag, realfagssatsing og læreplan), 2) på lærernivå (læreres kompetanse, etterutdanning og undervisning) og 3) på elevnivå (elevers kompetanse og motivasjon). Innen hvert av disse nivåene beskrives først tilstanden og hvordan gunstige betingelser ville ha vært (f.eks. hva kjennetegner god undervisning), og deretter diskuteres utfordringer og muligheter. Kapitlet avsluttes med en oppsummering og diskusjon av veien videre.

• Radišić, Jelena & Jensen, Fredrik (2021). Norske 9.-trinnselevers motivasjon for naturfag og matematikk – en latent profilanalyse av TIMSS 2019. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 103–139. doi: 10.18261/9788215045108-2021-05. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet undersøkes forskjellige aspekter ved elevers motivasjon i naturfag og matematikk på 9. trinn. Elevene blir gruppert etter seks ulike holdningsprofiler. Deretter undersøkes prestasjoner og bakgrunnsvariabler (dvs. kjønn, sosioøkonomisk status (SØS) og innvandrerbakgrunn) for de ulike elevprofilene. Skole- og læringsmiljø for elever som tilhører forskjellige profiler, blir også undersøkt. Til slutt diskuteres forslag til hvordan ulike tiltak for styrking av realfagene kan skreddersys til de ulike elevprofilene.

• Jensen, Fredrik; Kjærnsli, Marit; Björnsson, Julius Kristjan & Pettersen, Andreas (2020). Kapittel 9. Gir norsk skole alle elever like muligheter til å bli gode lesere? I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 222–241. doi: 10.18261/9788215040066-2020-09. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet ser vi på sammenhengen mellom prestasjoner i lesing og bakgrunnsvariabler som sosioøkonomisk status, kjønn og om elevene har majoritets- eller minoritetsbakgrunn. Resultatene viser at det er en svakere sammenheng mellom sosioøkonomisk status og leseprestasjoner i Norge enn i mange andre land. Resultatene viser også at det er store forskjeller i leseprestasjoner mellom jenter og gutter, og at norske minoritetselever har lavere gjennomsnittlige leseprestasjoner enn majoritetselevene.

• Jensen, Fredrik; Frønes, Tove Stjern; Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2020). Kapittel 2. Lesing i PISA 2000–2018: Norske elevers lesekompetanse i et internasjonalt perspektiv. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 21–45. doi: 10.18261/9788215040066-2020-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PISA 2018 viser at de langsiktige trendene for norske leseresultater er stabile. I dette kapitlet ser vi norske elevers lesekompetanse i lys av nordiske og internasjonale trender. Vi finner at Norge er et av landene som har hatt stabil utvikling i hele perioden, mens det internasjonale gjennomsnittet – også for de 26 OECD-landene som deltok i PISA 2000 – har hatt en negativ utvikling. I kapitlet ser vi i tillegg på hvilke endringer målingen av lesing i PISA og leseopplæringen i Norge har gjennomgått i den samme perioden.

• Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (2020). Kapittel 10. Avsluttende bemerkninger: Lesing som portvokter. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 242–249. doi: 10.18261/9788215040066-2020-10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

• Rasmussen, Ingvill; Kjærnsli, Marit; Jensen, Fredrik & Ludvigsen, Sten Runar (2020). Problemløsing ved samarbeid i PISA 2015: En diskusjon av rammeverket og norske elevers resultater. Acta Didactica Norden (ADNO). doi: 10.5617/adno.7862. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I PISA 2015 undersøkes elevers ferdigheter i problemløsing ved samarbeid. Problemløsing ved samarbeid er en innovativ del av PISA-undersøkelsen og kommer i tillegg til lesing, matematikk og naturfag. Den innovative delen bygger på problemer og samarbeidssituasjoner som elever i 15-årsalderen møter i og utenfor skolen. I denne prøven løser elever oppgaver og samarbeider via en forhåndsprogrammert chat i en virtuell verden. Norske elever presterer på OECD-gjennomsnittet i problemløsing ved samarbeid, mens de presterer over gjennomsnittet i lesing, matematikk og naturfag. Denne artikkelen bidrar med en diskusjon av teorien som ligger til grunn for rammeverket, oppgavene og resultatene til norske elever i lys av annen forskning om problemløsing ved samarbeid.

• Jensen, Fredrik; Mork, Sonja Merethe & Kjærnsli, Marit (2018). En sammenligning av naturfagkompetanser i PISA-rammeverket 2015 og den norske læreplanen. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 94–127. doi: 10.18261/9788215030067-2018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet har vi sammenliknet naturfagskompetanser i rammeverket for PISA 2015 og den norske læreplanen i naturfag. Resultatene viser stor grad av samsvar mellom dokumentene. Det er størst samsvar mellom naturfaglæreplanen og kompetansene forklare fenomener på en naturvitenskapelig måte, tolke data og evidens på en naturvitenskapelig måte samt innholdskunnskap i PISA-rammeverket. Dokumentene er mest forskjellig når det gjelder metoder generelt og å vurdere og planlegge naturvitenskapelige undersøkelser. Mens PISA-rammeverket forventer at elevene skal ha metaperspektiv og kunnskaper om metoder, er dette mer implisitt i læreplanen, der flere kompetansemål kun beskriver at elevene skal gjøre undersøkelser eller forsøk. Videre er det å kommunisere naturfag en del av scientific literacy i PISA-rammeverket, mens dette er enda mer eksplisitt og detaljert beskrevet i den norske læreplanen gjennom de grunnleggende ferdighetene.

• Jensen, Fredrik; Henriksen, Ellen Karoline; Holmegaard, Henriette Tholstrup; Madsen, Lene Møller & Ulriksen, Lars (2018). Balancing Cost and Value: Scandinavian Students’ First Year Experiences of Encountering Science and Technology Higher Education. Nordic Studies in Science Education (NorDiNa). ISSN 1504-4556. 14(1), s. 3–21. doi: 10.5617/nordina.2343. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper investigates the experiences of students in science, technology, engineering and mathematics (STEM) during their first year in higher education, based on 874 Danish and 1314 Norwegian students’ responses to an online questionnaire. Rather than focusing on averages, we compare the experiences of two distinct groups of students: those who rated their overall study situation as better than expected (the satisfied group) and those who rated it as worse than expected (the dissatisfied group). Although the satisfied group were more positive to many aspects of their study situation, the dissatisfied group were also relatively positive to many aspects. All respondents expressed that the study cost more time and effort than anticipated, but only for some students (notably the satisfied group) was this high cost counterbalanced by a high value in terms of subject interest and social integration. Implications are discussed in terms of future research directions and how educational institutions can improve students’ meeting with higher education.

• Jensen, Fredrik & Kjærnsli, Marit (2016). Elevers oppfatninger av naturfagsundervisning. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 94–107. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

• Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (2016). Naturfag i PISA: Definisjon og oppgaver. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 32–49. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

• Jensen, Fredrik & Kjærnsli, Marit (2016). Holdninger til naturfag. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 72–72. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

• Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (2016). PISA 2015 - Gjennomføring og noen sentrale funn. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 11–32. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

• Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (2016). Resultater i naturfag. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 49–72. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

• Jensen, Fredrik (2015). The Impact of Outreach and Out-of-School Activities on Norwegian Upper Secondary Students’ STEM Motivations. I Henriksen, Ellen Karoline; Dillon, Justin & Ryder, Jim (Red.), Understanding student participation and choice in science and technology education. Springer. ISSN 9789400777927. s. 185–199. doi: 10.1007/978-94-007-7793-4_12. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Henriksen, Ellen Karoline (2015). Short stories of educational choice – in the words of science and technology students. I Henriksen, Ellen Karoline; Dillon, Justin & Ryder, Jim (Red.), Understanding student participation and choice in science and technology education. Springer. ISSN 9789400777927. s. 135–151. doi: 10.1007/978-94-007-7793-4_9. Fulltekst i vitenarkiv
• Henriksen, Ellen Karoline; Jensen, Fredrik & Sjaastad, Jørgen (2014). Role of Out-of-School Experiences and Targeted Recruitment Efforts in Norwegian Science and Technology Students’ Educational Choice. International Journal of Science Education. ISSN 0950-0693. 5(3), s. 203–222. doi: 10.1080/21548455.2014.900585. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Sjaastad, Jørgen (2013). A Norwegian out-of-school mathematics project's influence on secondary student's stem motivation. International Journal of Science and Mathematics Education. ISSN 1571-0068. 11(6), s. 1437–1461. doi: 10.1007/s10763-013-9401-4. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Bøe, Maria Vetleseter (2013). The Influence of a Two-Day Recruitment Event on Female Upper Secondary Students’ Motivation for Science and Technology Higher Education. International Journal of Gender, Science and Technology. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Nortvedt, Guri A. (2013). Holdninger til matematikk. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 9788215023236. s. 97–120. Fulltekst i vitenarkiv
• Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (2013). Læringsmiljøet i skolen. I Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Fortsatt en vei å gå. Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2012. Universitetsforlaget. ISSN 9788215023236. s. 261–276. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (2024). Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202839284. 276 s. doi: 10.23865/cdf.222. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedresultatene fra PISA-undersøkelsen 2022 ble publisert i en kortrapport høsten 2023. Rapporten fikk mye oppmerksomhet, hovedsakelig på grunn av de norske elevenes svake prestasjoner i matematikk. I denne antologien gjør forfatterne videre analyser av matematikkresultatene fra PISA 2022 og tidligere PISA-undersøkelser. Forfatterne undersøker ulike sider ved elevenes matematiske kompetanse, innholdet i matematikkfaget og matematikkundervisningen. I tillegg undersøker de i hvilken grad norske elever har like muligheter til å lykkes i matematikk, ved å se nærmere på hva som kjennetegner de lavtpresterende elevene i matematikk, og hvilken betydning sosioøkonomisk status har for elevenes prestasjoner. Resultatene diskuteres i en norsk skolekontekst og blir sett i lys av resultater for de andre nordiske landene, læreplanen LK20, covid-19-pandemien og annen aktuell forskning. Noen av kapitlene har en didaktisk profil rettet mot lærere, lærerstudenter og skoleledere, mens andre kapitler i større grad er rettet mot forskere, politikere og beslutningstakere

• Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (2020). Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISBN 9788215040059. 280 s. doi: 10.18261/9788215040066-2020. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

• Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (2016). Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISBN 9788215027470. 227 s. doi: 10.18261/9788215027463-2016. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

Se alle arbeider i NVA

• Jensen, Fredrik & Henriksen, Ellen Karoline (2026). PISA 2025: Norske elever faller kraftig tilbake. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne episoden av NaturviterPodden forklarer Fredrik Jensen, en av personene bak PISA 2025-rapporten, og fysikkdidaktiker Ellen Karoline Henriksen (UiO) hvorfor norske elever presterer svakere.

• Brevik, Lisbeth M.; Blikstad-Balas, Marte; Sandsør, Astrid Marie Jorde; Jensen, Fredrik & Jenset, Inga Staal (2025). Skolens tilstand: Hva er galt med skoledebatten? doi: https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/2025/skolens-tilstand-hva-er-galt-med-skoledebatten. Fulltekst i vitenarkiv
• Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (2024). Innledning. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedresultatene fra PISA-undersøkelsen 2022 ble publisert i en kortrapport høsten 2023. Rapporten fikk mye oppmerksomhet, hovedsakelig på grunn av de norske elevenes svake prestasjoner i matematikk. I denne antologien gjør forfatterne videre analyser av matematikkresultatene fra PISA 2022 og tidligere PISA-undersøkelser. Forfatterne undersøker ulike sider ved elevenes matematiske kompetanse, innholdet i matematikkfaget og matematikkundervisningen. I tillegg undersøker de i hvilken grad norske elever har like muligheter til å lykkes i matematikk, ved å se nærmere på hva som kjennetegner de lavtpresterende elevene i matematikk, og hvilken betydning sosioøkonomisk status har for elevenes prestasjoner. Resultatene diskuteres i en norsk skolekontekst og blir sett i lys av resultater for de andre nordiske landene, læreplanen LK20, covid-19-pandemien og annen aktuell forskning. Noen av kapitlene har en didaktisk profil rettet mot lærere, lærerstudenter og skoleledere, mens andre kapitler i større grad er rettet mot forskere, politikere og beslutningstakere

• Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (2024). Avsluttende bemerkninger. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. doi: 10.23865/cdf.222.ch10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hovedresultatene fra PISA-undersøkelsen 2022 ble publisert i en kortrapport høsten 2023. Rapporten fikk mye oppmerksomhet, hovedsakelig på grunn av de norske elevenes svake prestasjoner i matematikk. I denne antologien gjør forfatterne videre analyser av matematikkresultatene fra PISA 2022 og tidligere PISA-undersøkelser. Forfatterne undersøker ulike sider ved elevenes matematiske kompetanse, innholdet i matematikkfaget og matematikkundervisningen. I tillegg undersøker de i hvilken grad norske elever har like muligheter til å lykkes i matematikk, ved å se nærmere på hva som kjennetegner de lavtpresterende elevene i matematikk, og hvilken betydning sosioøkonomisk status har for elevenes prestasjoner. Resultatene diskuteres i en norsk skolekontekst og blir sett i lys av resultater for de andre nordiske landene, læreplanen LK20, covid-19-pandemien og annen aktuell forskning. Noen av kapitlene har en didaktisk profil rettet mot lærere, lærerstudenter og skoleledere, mens andre kapitler i større grad er rettet mot forskere, politikere og beslutningstakere

• Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (2020). Kapittel 1. Introduksjon: Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 10–20. doi: 10.18261/9788215040066-2020-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

• Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (2020). Forord. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. doi: 10.18261/9788215040066-2020-00. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

• Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (2018). Gir norsk skole like muligheter for alle? Agenda Magasin. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Henriksen, Ellen Karoline (2015). The Importance of Role Models, Social Integration and Academic Integration for Norwegian and Danish Students’ Participation in STEM. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Henriksen, Ellen Karoline (2015). Balancing cost and value: Scandinavian students’ first year experiences in STEM higher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2015). PISA – mer enn internasjonale rangeringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2015). PISA – mer enn internasjonale rangeringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Bøe, Maria Vetleseter (2014). Gir et realistisk bilde av realfag. Teknisk Ukeblad. ISSN 0040-2354. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2014). Choosing science and technology education: What matters? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Bøe, Maria Vetleseter (2013). The influence of a recruitment event on female upper secondary students’ motivation for science and technology higher education. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2013). Female STEM participation in Norway: Experiences from the recruitment event “The Girls' Day”. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2013). Ungdoms utdanningsvalg - hva skal til for at de velger landbruket? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Henriksen, Ellen Karoline (2013). The importance of role models, social integration and academic integration for STEM students. Fulltekst i vitenarkiv
• Henriksen, Ellen Karoline & Jensen, Fredrik (2013). Short stories of educational choice – In the words of science and technology students. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2013). Selvtillit på skolen. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Bøe, Maria Vetleseter; Henriksen, Ellen Karoline; Sjaastad, Jørgen & Løken, Marianne (2013). "Barndomsminner og ein god lærar": Om å hjelpe elevar med å sjå utdannings- og yrkesmulegheiter i MNT-fag. Naturfag. ISSN 1504-4564. s. 27–30. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Bøe, Maria Vetleseter (2012). Fornuft og følelser - ungdoms valg og bortvalg av realfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjaastad, Jørgen & Jensen, Fredrik (2012). Hva har mentorene og MacGyver til felles? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2012). Hva Vidar Teisen og Macgyver har til felles: Om moderne ungdomskultur, utdanningsvalg og rekrutteringstiltak. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2012). Adressing the key challenge - who's going to do all the work? Fulltekst i vitenarkiv
• Henriksen, Ellen Karoline & Jensen, Fredrik (2012). Interests & Recruitment in Science: Why choose STEM education and career - in 5 European countries? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Henriksen, Ellen Karoline (2012). Using experiences outside of school to recruit young people to STEM education. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2012). Naturfagtriks som kan gjøres på fest. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2012). Short stories of educational choice: in the words of science and technology students. Fulltekst i vitenarkiv
• Bøe, Maria Vetleseter & Jensen, Fredrik (2012). Realfagsrekruttering: Dette virker! Fulltekst i vitenarkiv
• Henriksen, Ellen Karoline & Jensen, Fredrik (2011). Hva sier IRIS om opplevelsene til norske begynnerstudenter i realfag? Fulltekst i vitenarkiv
• Sjaastad, Jørgen & Jensen, Fredrik (2011). Suksessfaktorer i prosjektet ENT3R. Fulltekst i vitenarkiv
• Bøe, Gudrun Maria Vetleseter; Jensen, Fredrik; Henriksen, Ellen Karoline & Sjaastad, Jørgen (2011). Hva teller når ungdom velger realfag? Resultater fra forskningsprosjektene Vilje-con-valg og IRIS. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjaastad, Jørgen & Jensen, Fredrik (2011). Success factors in ENT3R. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Sjaastad, Jørgen (2011). The value of good mentors: Success factors identified in a recruitment initiative. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2011). Opplevelser som endrer historiens gang? Kimen. ISSN 1890-5137. s. 29–35. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2011). Rekrutteringstiltak: Hva nytter? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2011). Suksessfaktorer i prosjektet ENT3R. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik & Sjaastad, Jørgen (2011). The value of good mentors: Success factors identified in a recruitment initiative. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2011). Rekrutteringstiltak: Hva nytter? Fulltekst i vitenarkiv
• Bøe, Maria Vetleseter; Henriksen, Ellen Karoline & Jensen, Fredrik (2011). Jenters og gutters valg og bortvalg av realfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Henriksen, Ellen Karoline & Jensen, Fredrik (2011). Interests and Recruitment In Science: Presenting first results from project IRIS. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Jenters valg og bortvalg av realfag: Noen resultater fra forskningen. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Men and women in tertiary STEM education – how different are they? And how can we recruit more women to STEM-disciplines? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Ungdoms utdanningsvalg: Valg og bortvalg av realfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Utdanning på bølgelengde? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Unges valg og bortvalg av realfag og yrkesfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Gutter er gutter og jenter er jenter? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Unges valg og bortvalg av realfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Henriksen, Ellen Karoline & Jensen, Fredrik (2010). Unges utdannings- og yrkesvalg: Valg og bortvalg av realfag. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Unges utdannings- og yrkesvalg: Resultater fra forskningsprosjektet Vilje-con-valg. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Utdanning på bølgelengde? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Utdanning på bølgelengde? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Hva nytter? En studie av rekrutteringstiltak og regionale forskjeller. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2010). Utdanning på bølgelengde? Fulltekst i vitenarkiv
• Sjaastad, Jørgen & Jensen, Fredrik (2010). Gode realfagslærere gir gode realister. Naturfag. ISSN 1504-4564. 2. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjaastad, Jørgen & Jensen, Fredrik (2010). Moderne ungdomskultur, rollemodeller og rekruttering til realfagene. Fulltekst i vitenarkiv
• Schreiner, Camilla; Henriksen, Ellen Karoline; Sjaastad, Jørgen; Jensen, Fredrik & Løken, Marianne (2010). Vilje-con-valg: valg og bortvalg av realfag i høyere utdanning. Kimen. ISSN 1890-5137. s. 1–120. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2009). Rekrutteringstiltak - Hva nytter? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2009). Hva nytter av rekrutteringstiltak? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2009). Utdanning på bølgelengde? Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2008). Resultater prosjektet Vilje-con-valg: Valg og bortvalg av marin sektor. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Sjøberg, Svein; Ullah, Fazilat Siddiq & Schreiner, Camilla (2008). Different student types in countries with different welfare levels: Implications for science teaching. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Eriksen, Anna; Løvgren, Maria & Narvhus, Eva Kristin (2023). PISA 2022 Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202830472. doi: 10.23865/noasp.205. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal, komparativ undersøkelse av 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Hensikten med PISA-undersøkelsen er å vurdere hvor godt elever på slutten av den obligatoriske skolegangen er forberedt på å bruke sine ferdigheter og kunnskaper i de tre fagområdene i videre studier, arbeidsliv og privatliv. Undersøkelsen gjør det mulig å studere hvordan resultatene endrer seg over tid og å sammenlikne resultater på tvers av land. Fra et norsk perspektiv er det særlig interessant å se på likheter og forskjeller mellom de nordiske landene. PISA-undersøkelsen er en del av kvalitetsvurderings­systemet. Det betyr at data og resultater fra PISA inngår som en av flere informasjonskilder for å vurdere kvaliteten i norsk skole. PISA-undersøkelsen har blitt gjennomført hvert tredje år siden år 2000, men ble utsatt fra 2021 til 2022 på grunn av covid-19-pandemien. Denne rapporten presenterer de første resultatene fra den åttende gjennomføringen av undersøkelsen, PISA 2022, med matematikk som hovedområde. Rapporten er skrevet for et allment publikum, men også for skoleledere, lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av tilstanden i norsk skole.

• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Kjærnsli, Marit; Rohatgi, Anubha & Eriksen, Anna [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Universitetsforlaget. ISSN 9788215037356. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik (2016). The role of Recruitment Initiatives in Young People's Choice of STEM Education. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Sjaastad, Jørgen; Carlsten, Tone Cecilie; Opheim, Vibeke & Jensen, Fredrik (2014). Evaluering av Den naturlige skolesekken: Utdanning for bærekraftig utvikling på ulike læringsarenaer. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788232700448. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIFU har evaluert Den naturlige skolesekken på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Formålet med evalueringen er å etablere et kunnskapsgrunnlag når videreføringen av ordningen skal vurderes. Evalueringen er gjennomført i tidsrommet oktober 2013 til august 2014. Analysene bygger på intervjuer med utdanningsmyndigheter, ansatte ved Naturfagsenteret, regionkontakter, skoleeiere og skoleledere. Videre inngår spørreundersøkelser rettet mot elever og lærere som har vært involvert i ordningen, og observasjoner og samtaler fra fem skolebesøk.

• Kjærnsli, Marit; Nortvedt, Guri A. & Jensen, Fredrik (2014). Norske elevers kompetanse i problemløsing i PISA 2012. Universitetet i Oslo. ISSN 9788293292029. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Sjaastad, Jørgen & Henriksen, Ellen Karoline (2011). Hva nytter? På jakt etter suksesshistorier om rekruttering til realfag. Naturfagsenteret. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Schreiner, Camilla & Lyngar, Camilla T (2009). Utdanning på bølgelengde? Valg og bortvalg av marin sektor. Naturfagsenteret. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA