Ida Katrine Riksaasen Hatlevik

• Wiese, Eline; Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Daza, Viviana (2024). How can universities ensure quality of practice in initial teacher education? Teaching and Teacher Education : An International Journal of Research and Studies. ISSN 0742-051X. 139. doi: 10.1016/j.tate.2023.104462. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article presents a state-of-the-art review of the literature published between 2010 and 2022 on the necessary preconditions for and features of quality learning and mentoring in schools in university-based initial teacher education (ITE). The article argues that ITE institutions should take a leading role in ensuring quality by providing criteria and assessments that promote transferability and meaningful connections, explicit and comprehensive guidelines for mentors, mentoring courses, tools and structures for mentoring, and on-campus courses that ensure coherence and progression in learning. Furthermore, ITE institutions should forge partnerships with schools and develop and perform research on teaching practice in ITE.

• Doetjes, Gerard & Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2024). Identifying Core Practices as a Framework for Teacher Educators’ Cooperative Professional Development, Coherence in European Teacher Education. Theoretical Models, Empirical Studies, Instructional Approaches. Springer. ISSN 9783658437213. s. 211–227. doi: 10.1007/978-3-658-43721-3_12. Fulltekst i vitenarkiv
• Carrai, Debora & Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2024). Exploring Coherence between Teacher Education and the Competence Required to Facilitate Students' oral Participation in Foreign Language Classrooms, Coherence in European Teacher Education. Theoretical Models, Empirical Studies, Instructional Approaches. Springer. ISSN 9783658437213. s. 135–152. doi: 10.1007/978-3-658-43721-3_8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter reports on a case study aimed at exploring how newly qualified Spanish teachers perceive coherence between their recently concluded teacher education programme and their own acquired competence in facilitating oral activities in the classroom. Our starting point is that the core components of sensing coherence are comprehensibility, manageability, and meaningfulness. Our findings indicate that teacher education is perceived as comprehensible and meaningful in terms of facilitating oral participation. However, the findings also indicate that teacher education, both at the university and in practice schools, has room for improvement regarding the facilitation of oral activities.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Hatlevik, Ove Edvard (2024). Variations in sources of job satisfaction and teacher efficacy between novice and experienced teachers. Teachers and Teaching: theory and practice. ISSN 1354-0602. doi: 10.1080/13540602.2024.2400170. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Low levels of job satisfaction and teacher efficacy can cause teachers to leave the profession. Few studies, however, have addressed possible differences in sources of job satisfaction and teacher efficacy for teachers in different professional life phases. This study uses data about Norwegian schoolteachers derived from TIMSS 2015 to investigate the relationship between job satisfaction, teacher efficacy in science instruction, support from school leadership, and collegial collaboration among novice and experienced teachers, respectively. The results add new insights to the findings of previous research and show that teacher efficacy in science instruction is related to job satisfaction in both groups. Additionally, the results suggest that support of school leaders plays a critical role in shaping the job satisfaction of novice teachers, whereas experienced teachers’ job satisfaction is more strongly associated with collegial collaboration. Furthermore, the results indicate that support from school leadership and collegial collaboration is especially important for novice teachers’ efficacy beliefs. Practical implications are outlined, and limitations are discussed.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen; Eriksen, Tone Malmstedt; Hunskaar, Tove Seiness; Steele, Annfrid Rosøy; Unhjem, Astrid & Vedeler, Gørill Warvik (2024). Transformative partnerships with university schools, Transforming University-based Teacher Education through Innovation A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology. Routledge. ISSN 9781032693798. s. 155–169. doi: 10.4324/9781032693798-14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The establishment of transformative partnerships between a teacher education (TE) institution and a few selected “university schools” is widely recognized as a strategy to ensure the ongoing quality development of TE programs and to increase research-based development in schools. The University of Oslo and UiT The Arctic University of Norway were the first TE institutions in Norway to establish these kinds of close and committed partnerships with university schools, and they now have over 10 years of experience. In this chapter, we describe the institutions’ model for transformative partnerships with university schools and highlight important findings from research on various activities that have emerged from this collaboration. The findings indicate that in transformative partnerships where participants collaborate on the management, development, and implementation of TE and on research and development (R&D) in schools, university schools can influence the quality of TE programs. As such, university schools can make research in TE more relevant for themselves and can provide information about on-campus TE activities. Having close connections between schools and campuses also helps to ensure that student teachers will perceive the content of on-campus teaching as being relevant for their future professional practice as schoolteachers.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2024). Quality in teacher education programs, Transforming University-based Teacher Education through Innovation A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology. Routledge. ISSN 9781032693798. s. 14–49. doi: 10.4324/9781032693798-3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Conceptions of quality in teacher education are contextual and reflect current understandings of what high-quality teaching and learning in teacher education looks like. In this chapter, the term quality is used as a positive description of necessary preconditions for and features of good, desirable, and transformative university-based teacher education programs. Based on previous research, this chapter provides a theoretical framework describing quality features with a particular focus on program coherence and integration; quality work; transformative partnerships with schools; professional knowledge base; continuing education of teacher educators; student teachers’ agency and study engagement; and learning opportunities on campus and in schools.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Lejonberg, Eli (2024). Promoting professional identity development. Teachers as mentors on campus, Transforming University-based Teacher Education through Innovation A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology. Routledge. ISSN 9781032693798. s. 185–195. doi: 10.4324/9781032693798-17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter describes a voluntary profession-oriented mentoring program for student teachers enrolled in a five-year integrated teacher education (TE) program, located on the campus of the University of Oslo (UiO). The aim of the program is to promote student teachers’ social and academic integration, help them to develop a teacher identity, and create a sense of coherence between the content taught in TE and professional practice; in the longer term, another goal is to prevent student dropout. Student teachers enrolled in the program are divided into groups of 10–20 by subject, and they meet their mentors three times per semester. The mentors who lead these groups are schoolteachers with extensive mentor education and experience; they also teach subjects similar to those the student teachers are studying. The findings from a longitudinal study indicate that the student teachers perceive the program to be particularly valuable in the initial years of study, when they are only taking subject studies and have no regular teaching duties in profession-specific subjects. The importance of the program is especially linked to participants’ experience of belonging to a study community and to the development of student teachers’ professional identity during the five-year TE program.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen; Jakhelln, Rachel Elise & Jorde, Doris (2024). Transforming teacher education through innovation, Transforming University-based Teacher Education through Innovation A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology. Routledge. ISSN 9781032693798. s. 3–13. doi: 10.4324/9781032693798-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Teacher Education (TE) in Norway has developed with a strong emphasis on the research-based and practice-oriented professionalization of TE programs led by universities and university colleges. In the past decade, national reforms have emphasized the development of research competence for student teachers, enabling them to continually develop their own and the school’s collective practices. Center for Professional Learning in Teacher Education, called ProTed, the first National Centre of Excellence in Higher Education in Norway, was established in 2012 as a consortium between the University of Oslo and UiT The Arctic University of Norway. ProTed worked as a catalyst for research and development through systematic interventions, evaluation, and dissemination within integrated five-year TE programs. This chapter gives an introduction to this anthology, which presents a selection of ProTed’s innovations. The chapter outlines five thematic sections to help the reader navigate through different types of innovations: 1) development of integrated TE, 2) research literacy in TE, 3) bridging the gap between the university campus and schools (theory and practice), 4) development of professional identity, and 5) video as a means of connecting coursework to teaching practice.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen; Jakhelln, Rachel Elise & Jorde, Doris (2024). Five-year integrated research-based teacher education for primary and secondary school, Transforming University-based Teacher Education through Innovation A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology. Routledge. ISSN 9781032693798. s. 50–60. doi: 10.4324/9781032693798-4. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Teacher education (TE) in Norway is nationally mandated and subject to much political attention because education is an important social and cultural phenomenon with a significant place in policy and everyday life. A main purpose of the latest TE reform implemented in 2017 is to raise the status and professionalism of teachers. The ambition of the Norwegian government is to permanently strengthen the teaching profession, thereby strengthening the quality of schooling overall by introducing a five-year master's degree as a requirement for all newly qualified teachers in primary and secondary school. This chapter describes the Norwegian TE context of today and the national requirements for the five-year integrated master programs for primary and secondary schools. To give the reader a background understanding of the various innovations in our TE programs presented in Chapters 4–16, we exemplify how the various programs are organized and structured at UiT and UiO.

• Jenset, Inga Staal & Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2024). From development work to research publication: a case of Norwegian teacher educators developing research literacy. Teaching Education. ISSN 1047-6210. doi: 10.1080/10476210.2023.2298197. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The importance of research capacity-building in teacher education is highlighted to enable teachers to be change agents who continually develop their own and the school’s collective practices, which again presupposes that the teacher educators themselves are research literate. However, teacher educators come from different backgrounds and have varying levels of experience with conducting research. They are also often challenged by competing demands from teaching and conducting research. This article examines four teacher educators who conducted developmental projects in their program while simultaneously participating in a series of structured workshops in research methods and academic writing. The article reports on interview data and logs from the participants and investigates how the workshops contributed to their development of research literacy. The findings indicate that the participants required and appreciated the structured scaffolding they were given, and they highlighted the importance of positive group support. The participants also expressed that the workshops contributed not only to building capacity for conducting research for them individually but also for building research capacity within their home institutions. Implications for teacher education are discussed, and the authors argue that targeted and individualized support beyond what is currently the case might be needed.

• Lejonberg, Eli & Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2022). ‘Is there anything more to professionalism than knowledge?’—relating theory and practice in a university-based institutionalisation of a third space for preservice teachers. Mentoring & Tutoring. ISSN 1361-1267. 30(5), s. 606–633. doi: 10.1080/13611267.2022.2127259. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article investigates practices that engage preservice teachers’ ideas of professionalism within the context of a university-based mentoring programme. The case is explored by observation of mentoring sessions, analysis of documents grounding the mentoring sessions, and mentor and mentee interviews. Practices are investigated through the theory of practice architectures and made the subject of a thematic analysis. The purpose of the investigation is to highlight how practices can contribute to enhancing preservice teachers’ understanding of different aspects of professionalism, particularly those related to expectations of teachers’ professional competence. The findings show how mentoring practices can contribute to widening preservice teachers’ understanding and how contextual factors, like power relations, can come into play in mentoring practices. The analyses illuminate how professionalism is being negotiated in a third space institutionalised in a campus-based mentor programme in teacher education.

• Jenset, Inga Staal; Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Fougt, Simon Skov (2021). Lærerutdanningens undervisningspraksiser på campus. Acta Didactica Norden (ADNO). 15(3), s. 1–10. doi: 10.5617/ADNO.9168. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  .

• Hatlevik, Ida Katrine R & Hovdenak, Sylvi Stenersen (2020). Promoting students' sense of coherence in medical education using transformative learning activities. Advances in Medical Education and Practice. 11, s. 807–816. doi: 10.2147/AMEP.S266960. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Objective: Transformative learning theory offers medical educators a particularly relevant insight into student learning. Transformative learning involves critically reflecting on assumptions and actions using empirical research methods and participating in a continuing discourse to validate the best reflective judgement and act according to new insights. The purpose of this paper is to investigate medical students’ experiences with transformative learning activities and empirically and theoretically explain how these activities contribute to their understanding of the interplay between theoretical knowledge and professional practice, thereby creating a sense of coherence in medical education. Methods: This paper analyzes the data from interviews with 40 medical students derived from a qualitative longitudinal research project in Norway from 2012 through 2018. Results: Students characterize linking theoretical knowledge with professional practice, experiencing authentic placement situations with real patients, and discussing and critically reflecting on cases and professional practice with experienced doctors as learning activities that transformed their understanding of professional practice. These transformative learning activities influenced students’ perceptions of educational content and demands as being comprehensible, manageable, and meaningful, which are the core components of “sensing coherence” in professional education. Moreover, experiencing a lack of knowledge in either case-based learning on campus or when meeting patients in clinical placements motivates students to pursue further theoretical studies. Conclusion: Medical education includes rich opportunities to use transformative learning activities both on campus and at clinical placement sites, but it is not given that these types of learning activities are present in the teaching offered at all the various learning sites; thus, enhanced awareness of why and how to promote transformative learning is required among medical educators. Keywords: transformative learning, sense of coherence, critical reflection, educational quality, placement learning, on-campus learning, professional program, medical program

• Hatlevik, Ida Katrine R; Engelien, Kirsti Lyngvær & Jorde, Doris (2020). Universitetsskolers bidrag til utvikling av lærerutdanningen ved Universitetet i Oslo. Acta Didactica Norden (ADNO). 14(2). doi: 10.5617/adno.7913. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  For å styrke kvaliteten på praksisopplæringen i lærerutdanningen og fremme FoU-kompetansen i skolene, har Kunnskapsdepartementet (2017) løftet frem etablering av utvidede partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner, skoler/barnehager og skole-eiere, som et sentralt strategisk grep. Artikkelen bidrar med ny kunnskap om hvordan utvidede partnerskap kan fremme kvalitetsutvikling av mer enn bare studentenes praksisopplæring. Universitetet i Oslo har ti års erfaring med utvidet partnerskap i form av universitetsskolesamarbeid med utvalgte ungdoms- og videregående skoler. Sam-arbeidet tar utgangspunkt i at universitet og skoler har ulike tilnærminger til læreres profesjonskunnskap. Begge tilnærmingene er essensielle, og til sammen gir de et godt utgangspunkt for å utforme og gjennomføre en god lærerutdanning. Artikkelen gir eksempler fra UiOs universitetsskolesamarbeid. Den analyserer disse i lys av indika-torer på velfungerende partnerskapssamarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisfelt, kvalitetsarbeid relatert til utvikling og vedlikehold av utdanningstilbud, og god lærerutdanning. Analysen av eksemplene viser for det første at i et velfungerende partnerskap kan universitetsskoler medvirke i kvalitetsarbeid i lærerutdanningen ved å være sentrale bidragsytere i forvaltning av lærerutdanningen, utvikling av studie-program, emner, undervisnings-, vurderings- og praksisformer, og gjennomføring av undervisning på campus så vel som i praksis. For det andre viser eksemplene at tett samarbeid med universitetsskoler om studentenes læring på campus og i skolen kan gjøre utdanningens kunnskapsgrunnlag, undervisning og vurderingsformer mer profesjonsrelevante, og gi studentene gode rollemodeller for profesjonsutøvelse, også på campus. Videre bidrar artikkelen med et teoretisk rammeverk av kvalitetsindikatorer som kan brukes i utforming av nye utvidede partnerskap og til analyse av eksisterende.
 Nøkkelord: utvidede partnerskap, universitetsskoler, kvalitetsarbeid, relevans, utdanningskvalitet

• Hatlevik, Ida Katrine R; Hunskaar, Tove Seiness & Eriksen, Tone Malmstedt (2020). Universitet og skole i samarbeid om lærerutdanning - Universitetet i Oslo sin modell for utvidet partnerskap. I Elstad, Eyvind (Red.), Lærerutdanning i nordiske land. Universitetsforlaget. ISSN 9788215035147. s. 277–295. Fulltekst i vitenarkiv
• Hovdenak, Sylvi Stenersen; Hatlevik, Ida Katrine R; Bartnes, Kristian; Bjerkli, Inger-Heidi; Norderval, Stig & Nordøy, Tone (2019). The Practically Wise Medical Teacher: Medical Education at the University of Tromsø – A Norwegian Case. Health Science Journal. 13(4). doi: 10.21767/1791-809X.1000671. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article addresses the issue of teaching quality in medical education and investigates what characterizes a professionally competent or practically wise medical teacher through the use of longitudinal data from interviews with 40 medical students. In discussing the findings, Aristotle’s concepts of episteme, techne and phronesis, and theoretical perspectives on professionalism and quality in teaching are applied. The findings highlight that one is either a practically wise medical teacher or a technical medical teacher. The practically wise medical teacher typically focuses on reflection, experience, participation, formative assessment and discussion in an atmosphere of good relations, which stimulate teaching and learning. The technical medical teacher, on the contrary, knows very little about the students and treats them as onlookers in clinical settings. The analysis results indicate that being a practically wise medical teacher requires a perception of what characterizes professionalism in medical education, the ability to use formative assessment and role model consciousness. These findings underline the importance of a good supervisor–learner relationship, which promotes medical teachers’ teaching competence and knowledge of professionalism. The findings also indicate the importance of faculty development in order to improve teaching quality at both the individual and system levels.

• Hatlevik, Ida Katrine R & Lejonberg, Eli (2019). Mentoroppfølging i lektorutdanningen: Hvordan oppfølging ved en mentor kan bidra til en god studiestart for lektorstudenter. Acta Didactica Norden (ADNO). 13(1). doi: 10.5617/adno.5485. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Frafall blant studenter som er i starten av studiet, er en stor utfordring for lærerutdanninger, og det er få norske studier som har undersøkt tiltak som kan imøtekomme frafallsproblematikk. Artikkelen belyser hvordan mentoroppfølging av lektorstudenter kan bidra til en god start på studiene. Mentoroppfølgingen som undersøkes her, innebærer at studentene er delt inn i grupper etter fagkombinasjon og møtes tre ganger per semester. Gruppene ledes av en veilederutdannet lærer med samme fagbakgrunn og som har sitt primære virke i skolen. Artikkelen bygger på intervjuer med studenter og mentorer og to spørreskjemaundersøkelser blant studentene. Funnene indikerer at førsteårs lektorstudenter har et stort behov for tiltak som bidrar til at de blir kjent med andre lektorstudenter som følger samme studieløp, men at organisatoriske tiltak som skal bidra til sosial integrasjon, også bør ha et innhold som er relevant for utdanningens formål. Artikkelen bidrar med kunnskap om at oppfølging ved en mentor kan imøtekomme utfordringer førsteårsstudenter kan ha både med å bli del av et studiefellesskap og med å starte utvikling av læreridentitet. I tillegg kan mentoroppfølging få frem utdanningsinnholdets relevans tidlig i studiet. Dette er kunnskap som også kan ha overføringsverdi til andre lærerutdanningsprogram.Nøkkelord: lærerutdanning, mentoroppfølging, utvikling av læreridentitet, identitetsdanning, studieengasjement, studiemiljø, frafallMentoring in teacher education:How mentoring may contribute to a good startAbstractDropout among students at the beginning of their studies is a major challenge for teacher education programmes. Few Norwegian studies have investigated activities aimed at addressing dropout issues in teacher education. This article highlights how mentoring can provide student teachers with a good start in their teacher education. In the empirical setting examined here, mentoring implies that student teachers were divided into groups by subject, and they met with their mentors three times per semester. The mentors leading these groups were schoolteachers with mentor education, who were teaching similar subjects to those that the students were studying. The data collection methods included interviews with the student teachers at the end of their first year of teacher education and with their mentors, and two student surveys. This article contributes to the literature by providing knowledge of how the challenges students may face at the beginning of their studies, can be addressed by activities that not only have a social agenda but also include content that is educationally relevant. Our results show that the mentoring activities investigated in this study helped the student teachers by allowing them to get to know other first year student teachers taking the same subjects, by broadening their insights into the teaching profession and enabling them to start developing a teacher identity, as well as by clarifying the relevance of the educational content early in the programme. This knowledge may also have transfer value to other teacher education programmes.Keywords: teacher education, mentoring, teacher identity development, identity formation, student engagement, study environment, student dropout

• Hatlevik, Ida Katrine R & Hatlevik, Ove Edvard (2018). Examining the relationship between teachers' ICT self-efficacy for educational purposes, collegial collaboration, lack of facilitation and the use of ICT in teaching practice. Frontiers in Psychology. 9(935), s. 1–8. doi: 10.3389/fpsyg.2018.00935. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Information and communication technology (ICT) is now an integrated and central element of modern life, and its rapid emergence is changing the execution and organization of work and learning. Digital technology is also important for schools, and hence for teachers’ working days. However, among today’s teachers, not everyone has the knowledge required to teach using digital technology. Recent research indicates that self-efficacy is important for how teachers master their practice. This paper addresses teachers’ ICT self-efficacy for educational purposes, and examines the assumed antecedents of teachers’ self-efficacy. Data from 1,158 teachers at 116 Norwegian schools was analyzed. The results indicate that teachers’ self-efficacy for using ICT in their teaching practice is associated with their use of ICT in teaching and their general ICT self-efficacy. In addition, the results show that collegial collaboration among teachers has a positive association with the use of ICT in their teaching practice. One interpretation of these findings is that general ICT self-efficacy is necessary for developing ICT self-efficacy for educational purposes and being able to use ICT in education. However, further research is required to scrutinize the relationships between these concepts.

• Hatlevik, Ida Katrine R & Hatlevik, Ove Edvard (2018). Students' evaluation of digital information: The role teachers play and factors that influence variability in teacher behaviour. Computers in Human Behavior. ISSN 0747-5632. 83, s. 56–63. doi: 10.1016/j.chb.2018.01.022. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Students deal with large amounts of digital information each day, which, clearly, they need to be able to evaluate. Teachers can play pivotal roles in fostering students’ evaluation of digital information. Here, using Norwegian data drawn from 1,158 teachers in 116 schools, we report on an investigation into ways in which variables interact and influence such fostering. Overall, most teachers are found to report that student skills in evaluating digital information are a focus of instruction, especially in respect of the evaluation of accuracy, credibility and relevance. In addition, the results show moderate to high positive associations among the use of information communication and technology (ICT) in teaching generally, ICT self-efficacy for instructional purposes, collegial collaborations and the teacher fostering (of students’ capabilities to evaluate digital information). Finally, a structural equation modeling (SEM) analysis indicates that the use of ICT in teaching and ICT self-efficacy for instructional purposes are positive predictors of variations in teaching practices related to fostering students’ abilities to evaluate digital information.

• Hatlevik, Ida Katrine R (2018). Transformativ læring. Hva er det, og hva kan det bidra med i lærerstudenters kompetanseutvikling? Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 41(4), s. 384–400. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2018-04-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I artikkelen gis en litteraturreview av forskningsartikler publisert i Journal of Transformative Education. Reviewens analytiske formål er å utvikle innsikt om hvordan transformativ læring innrammes og hvilken kunnskap som er generert, samt drøfte hvilke implikasjoner dette kan ha for lærerutdanningen. Funn fra ni empiriske studier av bruk av transformative læringsaktiviteter i lærerutdanning viser at slike aktiviteter kan bidra til å fremme kritisk refleksjon rundt egen og andres profesjonsutøvelse, til endring i undervisningssyn og til økt sosial bevissthet rundt elevers læreforutsetninger og lærerens og skolens oppgave. På bakgrunn av disse funnene argumenteres det for at transformativ læring kan fremme studenters utvikling av profesjonsrelatert praktisk klokskap og læreridentitet. Videre indikerer funn fra reviewen at lærerstudenters mestring av grunnleggende undervisningsferdigheter, studentaktive læringsformer, mulighet til å gjøre egne erfaringer og opplevd relevans av innhold i transformative læringsaktiviteter, er viktige momenter å ta hensyn til dersom en i lærerutdanningen skal lykkes med å engasjere studentene i en transformativ læringsprosess. Imidlertid er det behov for videre forskning som undersøker bruk av transformative læringsaktiviteter i norsk lærerutdanning og forskning som sammenligner transformativ læringsteori med andre læringsteorier.

• Hatlevik, Ida Katrine R (2018). God undervisning og studenter som lykkes : en sammenligning av teoretiske og empiriske bidrag fra tre forskningsretninger. Nordic Studies in Education. ISSN 1891-5914. 38(3), s. 271–286. doi: 10.18261/issn.1891-5949-2018-03-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  How do students who succeed with their studies go about studying? What characterizes good teaching that promotes appropriate ways to study? This article highlights these issues by describing and comparing contributions from the three research perspectives; Student Engagement, Students’ approaches to learning, and Self-regulated learning. Despite overlap, each of the perspectives gives distinctive contributions to understanding what influence students’ learning. This article argues that vital knowledge about what affects and promotes students' learning is overlooked if research from only one or two of the perspectives is taken into consideration. Practical implications and need for further study are discussed.

• Hatlevik, Ida Katrine R (2017). The impact of prospective teachers’ perceived competence on subsequent perceptions as schoolteachers. Teachers and Teaching: theory and practice. ISSN 1354-0602. 23(7), s. 810–828. doi: 10.1080/13540602.2017.1322056. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This longitudinal study examines connections between 110 teachers’ perceived professional competence acquired during professional preparation and later perceptions as schoolteachers in Norway. The results indicate that theoretical understanding plays an important role in schoolteachers’ professional competence development and that prospective and practising schoolteachers do not tend to perceive themselves as either good theorists or good practitioners. Furthermore, the results contradict research arguing that the teacher education programme has limited effect. Instead, the results indicate that the level of perceived competence acquired during professional preparation in the general teacher training programme is of major importance for perceived mastery of teaching as a schoolteacher. In addition, the results also underscore the importance of experiencing continuing mastery of teaching requirements for supporting perceptions of teaching specific self-efficacy over time. This finding again supports previous research that has emphasised the importance of supporting teaching specific self-efficacy during both the period of teacher education of prospective teachers and the induction period of newly qualified teachers. The final version of this research has been published in Teachers and Teaching: Theory and Practice. © Taylor & Francis.

• Hatlevik, Ida Katrine R (2016). Hvordan utvikle og kontrollere prosesskvalitet? Uniped - Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. ISSN 1500-4538. 39(3), s. 195–210. doi: 10.18261/issn.1893-8981-2016-03-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosesskvalitet handler om kvaliteten på læringsprosessen, og er det aspektet ved utdanningskvalitet som er av størst betydning for studentenes læring. Imidlertid er det mangel på etablerte indikatorer for prosesskvalitet. I artikkelen identifiseres kjennetegn ved prosesskvalitet i høyere utdanning, med et særlig fokus på profesjonsutdanninger. Deretter drøftes bruk av ulike datakilder og dokumenteringsmetoder for kontroll og utvikling av prosesskvalitet. Dokumentering av prosesskvalitet med tanke på kontroll foreslås delt inn i to trinn. Trinn én innebærer en grovmasket kartlegging på programnivå. Denne kan gi informasjon til ledelsen sentralt om behov for et eventuelt trinn to med grundigere undersøkelser. Det konkluderes med at det er behov for en myndiggjøring av systemet for å sikre kvalitetsutvikling. Det er de som er i kontakt med studentene gjennom sin undervisning og veiledning, som må gjøre endringer dersom en skal heve prosesskvaliteten. Hva den enkelte i undervisningspersonalet selv gjør for å evaluere egen undervisning og for å utvikle sin pedagogiske kompetanse, er derfor viktig for kvalitetsutviklingen. Sentralt for både kvalitetsutvikling og kvalitetskontroll er derfor hvilke rutiner som finnes for oppfølging av undervisningspersonalet og hvilke incentiver som gis fra institusjonen for at den enkelte underviser og praksisveileder skal bruke tid og krefter på utvikling av prosesskvaliteten.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Smeby, Jens-Christian (2015). Programme coherence and epistemological beliefs. Nordic Psychology. ISSN 1901-2276. 67(2), s. 136–153. doi: 10.1080/19012276.2015.1031553. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this study was to investigate epistemological beliefs and programme coherence in nursing, social work and general teacher-training programmes. An abstract theoretical knowledge base is a key characteristic of professions. However, reports have shown a gap between professional education and professional practice. Data used in this study are taken from surveys among students, college teachers and placement supervisors. The results of this study do not corroborate with the notion of clashing epistemological beliefs between the educational field and the field of practice. However, the results do indicate that the way theories are taught and how students study may influence student views of the importance of theoretical knowledge for professional practice. The general teacher-training programme, more than the other programmes, faces challenges in linking theory to practice. The nursing programme also encounters difficulties in college teachers being able to relate some of the nursing-specific theories to practice in the classroom setting. Moreover, the findings imply that not only programme coherence, but also students’ study efforts might be essential aspects in explaining why some students do not perceive theoretical knowledge as important for professional practice

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2012). The theory-practice relationship: reflective skills and theoretical knowledge as key factors in bridging the gap between theory and practice in initial nursing education. Journal of Advanced Nursing. ISSN 0309-2402. doi: 10.1111/j.1365-2648.2011.05789.x. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen; Jakhelln, Rachel Elise & Jorde, Doris (2024). Transforming University-based Teacher Education through Innovation A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology. Routledge. ISBN 9781032693798. 262 s. doi: 10.4324/9781032693798. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This Norwegian-led, internationally relevant edited collection provides new insights into the transformation of teacher education programmes of the future by collating novel and cutting-edge innovations gleaned from ProTed, the Centre for Professional Learning in Teacher Education in Norway. Presenting research findings from a 10-year funded period of innovation and practice, the book discusses the implementation and dissemination of successful innovations to other teacher education institutions, both national and international. Led by direct experiences combined with empirical results, chapters explore a variety of methods that promote best practice within universities and higher education programmes. These include the progression and coherence in programme design, the relationship and partnerships between university campus and schools, teachers’ professional identities and communities, integrated teacher education, and the advantages of using video technology in teaching practice for a digital future. Ultimately serving as a useful tool for research-based knowledge to inform policy development, this book will be of interest to researchers, scholars, and postgraduate students in teacher education, higher education, and teacher reform more broadly. Those interested in research design will also find the book useful.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen; Jakhelln, Rachel Elise & Jorde, Doris (2024). Transforming University-based Teacher Education through Innovation: A Norwegian Response to Research Literacy, Integration and Technology. Routledge. ISBN 9781032667898. 250 s. doi: 10.4324/9781032693798. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This Norwegian-led, internationally relevant edited collection provides new insights into the transformation of teacher education programmes of the future by collating novel and cutting-edge innovations gleaned from ProTed, the Centre for Professional Learning in Teacher Education in Norway. Presenting research findings from a 10-year funded period of innovation and practice, the book discusses the implementation and dissemination of successful innovations to other teacher education institutions, both national and international. Led by direct experiences combined with empirical results, chapters explore a variety of methods that promote best practice within universities and higher education programmes. These include the progression and coherence in programme design, the relationship and partnerships between university campus and schools, teachers' professional identities and communities, integrated teacher education, and the advantages of using video technology in teaching practice for a digital future. Ultimately serving as a useful tool for research-based knowledge to inform policy development, this book will be of interest to researchers, scholars, and postgraduate students in teacher education, higher education, and teacher reform more broadly. Those interested in research design will also find the book useful.

Se alle arbeider i NVA

• Gudmundsdottir, Greta Björk & Hatlevik, Ida Katrine R (2020). Er lærerne rustet til å møte fremtiden? Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine R & Hatlevik, Ove Edvard (2017). Antecedents of teachers’ self-efficacy for using ICT in their teaching practice. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine R & Havnes, Anton (2017). Perspektiver på læring i profesjonsutdanninger - fruktbare spenninger og meningsfulle sammenhenger. I Mausethagen, Sølvi & Smeby, Jens-Christian (Red.), Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215026459. s. 191–203. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Lassen, Kjersti (2015). Teori er viktigere enn vi tror for å gjøre en god jobb. [Internet]. forskning.no. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2015). Meningsfulle sammenhenger, kompetanseutvikling og læringsutbytte. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2015). Meningsfulle sammenhenger og studenters kompetanseutvikling. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Smeby, Jens Christian (2012). Programme coherence and epistemological beliefs. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Smeby, Jens Christian (2012). Clashing epistemological beliefs? Fulltekst i vitenarkiv
• Munthe, Elaine; Caspersen, Joakim & Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2007). Report to Eurydice. Teachers' autonomy- Norway. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen; Leseth, Anne; Osland, Oddgeir; Alecu, Andreea Ioana; Hougaard, Peter Forde & Nordberg, Tanja Haraldsdottir [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2015). Utdanningskvalitet i sykepleieutdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus. OsloMet - storbyuniversitetet. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hvordan er studenters tilfredshet med sykepleieutdanningen ved HiOA og hvordan kan studietilbudet forbedres? Det er hovedspørsmålene i denne rapporten. Et sentralt utgangpunkt er det som har vært kjent gjennom flere studentundersøkelser: Sykepleierstudentene ved Kjeller skårer generelt høyere på tilfredshet sammenlignet med sykepleiestudenter ved andre studiesteder i Norge, mens for Pilestredets vedkommende er det omvendt.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2014). Meningsfulle sammenhenger. En studie av sammenhenger mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788293208778. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne avhandlingen studerer jeg kompetanseutvikling hos studenter i sykepleier-, lærer- og sosialarbeiderutdanningene. Avhandlingen behandler to temaer samtidig. Det første temaet handler om læring og faktorer av betydning for studentenes læringsutbytte. Det andre temaet handler om forhold mellom teori og praksis. Profesjonsutdanninger skiller seg fra annen høyskole- og universitetsutdanning på tre sentrale områder. For det første innebærer profesjonell kompetanse og læringsutbytte i profesjonsutdanninger mer enn tilegning av akademisk teorikunnskap. Profesjonell kompetanse innebærer også praktiske ferdigheter, handlingskompetanse og dømmekraft. For det andre foregår utdanningen ofte både ved høyere utdanningsinstitusjoner og i praksisfeltet. For det tredje er profesjonsutdanningene i større grad rettet mot spesifikke yrker. Relevansen av utdanningen for praksisfeltet er et sentralt anliggende for profesjonsutdanninger. En kan imidlertid, på bakgrunn av studenters rapportering om utfordringer knyttet til overgangen fra utdanning til yrke, stille spørsmål ved utdanningens verdi for senere mestring av yrkesutøvelsen. Det har også blitt rettet oppmerksomhet mot mangel på indre sammenheng i utdanningene, og at studenter opplever læring i utdanningsinstitusjonen og læring i praksisperioder som veldig forskjellige hvor ulik kompetanse vektlegges som viktig. Det kan derfor være grunn til å undre seg om det ikke først og fremst er akademia og ikke praksisfeltet som vurderer teoretisk kunnskap som verdifullt for profesjonsutøvelsen. Disse problemstillingene handler om ulike dimensjoner av det som ofte omtales som teori-praksisproblematikken og gapet mellom teori og praksis. Basert på de tre særtrekkene ved profesjonsutdanninger, som jeg nevnte i avsnitt over, skiller jeg i avhandlingen mellom tre ulike dimensjoner av forholdet mellom teori og praksis: en kompetansedimensjon, en læringsarenadimensjon og en overføringsdimensjon. I avhandlingen tar jeg utgangspunkt i tidligere forskning og teoretiske perspektiver som vektlegger at studentenes læring påvirkes av læringsinnhold, læringskontekst og den lærende selv. I tillegg anvender jeg teoretiske perspektiver som fremhever at den lærende selv aktivt må skape mening i sin kompetanseutvikling, og som påpeker betydningen av opplevelse av sammenheng som en motiverende faktor. I avhandlingen fremheves det at studenters opplevelse av meningsfulle sammenhenger mellom på den ene siden utdanningens læringsinnhold og på den andre siden tidligere erfaringer og fremtidig nytte, kan virke motiverende. Det kan spore til økt innsats i egen læring, og dermed bidra til økt utbytte av utdanningen. Studentenes opplevelse av meningsfulle sammenhenger i utdanningen kaller jeg motivasjons- og meningsdimensjonen. Overordnet problemstilling for denne avhandlingen er: Hvilke sammenhenger er det mellom læring på ulike arenaer og utvikling av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse? Følgende fire underproblemstillinger er utledet av den overordnede problemstillingen og utforskes i denne avhandlingen: 1) Kompetansedimensjonen: I hvilken grad er teoretisk kunnskap viktig, og er det sammenheng mellom studentenes tilegnelse av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse? 2) Læringsarenadimensjonen: I hvilken grad er det sammenheng mellom studenters vurdering av læring på ulike arenaer i utdanningen og tilegnelse av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse? 3) Overføringsdimensjonen: Hva er sammenhengen mellom kompetanseopplevelse i utdanningen og kompetanseopplevelse i jobb? 4) Motivasjons- og meningsdimensjonen: Hvilke faktorer påvirker studentenes opplevelse av meningsfulle sammenhenger i utdanningen (mellom teoretisk kunnskap og profesjonsutøvelse og mellom læring på ulike arenaer)? I analysene i artiklene benytter jeg kvantitativt datamateriale fra surveyundersøkelser blant studenter, faglærere og praksisveiledere. I alle artiklene analyserer jeg studentenes vurderinger, og i en artikkel trekker jeg i tillegg inn faglæreres og praksisveilederes vurderinger. I artikkel 1 og 3 foretar jeg komparative analyser for flere utdanninger. I den første artikkelen foretar jeg en standard multippel regresjonsanalyse. I de tre andre artiklene benytter jeg strukturell ligningsmodellering. I artikkel 1, “Coherence and epistemological beliefs”, undersøkes i hvilken grad teoretisk kunnskap anerkjennes som viktig for profesjonsutøvelsen, og i hvilken grad teoretisk kunnskap knyttes til praktiske problemstillinger (kompetansedimensjonen). I tillegg undersøkes i hvilken grad det at faglærere og praksisveiledere knytter teoretisk kunnskap til studentenes praksiserfaringer er av betydning for om studentene ser verdien av teoretisk kunnskap for senere profesjonsutøvelse (motivasjons- og meningsdimensjonen). Resultatene viser at teoretisk kunnskap anerkjennes som en viktig del av den profesjonelle kompetansen av både praksisveiledere og faglærere i sykepleier-, lærerog sosialarbeiderutdanningene. Imidlertid indikerer resultatene at lærerutdanningen har større utfordringer enn sykepleier- og sosialarbeiderutdanningene når det gjelder å koble teoretisk kunnskap opp mot studentenes erfaringer og praktiske problemstillinger. Lærerutdanningen har også den studentgruppen som vurderer teoretisk kunnskap som minst viktig for profesjonsutøvelsen. Funnene viser at det å hjelpe studentene til å knytte teoretisk kunnskap til egne praksiserfaringer og praktiske problemstillinger, sammen med studentenes egen studieinnsats, kan bidra til at studentene ser verdien av teoretisk kunnskap for senere profesjonsutøvelse. I artikkel 2, “The theory-practice relationship: reflective skills and theoretical knowledge as key factors in bridging the gap between theory and practice in initial nursing education”, undersøker jeg om det er sammenheng mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse (kompetansedimensjonen). Jeg undersøker også i hvilken grad de ulike aspektene ved profesjonell kompetanse påvirker deres opplevelse av sammenheng mellom læring på ulike arenaer i utdanningen (motivasjonsog meningsdimensjonen). Resultatene viser at det er sammenheng mellom sykepleierstudentenes rapportering om tilegning av teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og refleksjonsferdigheter. Funnene indikerer at refleksjonsferdigheter ikke er en generell ferdighet, men er knyttet til profesjonsspesifikk teoretisk og praktisk kompetanse. Videre tyder resultatene på at teoretisk kunnskapsnivå og refleksjonsferdigheter hos sykepleierstudenter er to sentrale faktorer som påvirker det å oppleve sammenheng mellom det de lærer i praksisperioder med det de lærer i utdanningsinstitusjonenes undervisning. I artikkel 3, “The impact of programme quality and study effort on acquired professional knowledge: A comparative study between nursing and social work students”, undersøker jeg om det er sammenheng mellom studenters vurdering av læring på ulike arenaer i utdanningen og tilegnelse av ulike aspekter ved profesjonell kompetanse (læringsarenadimensjonen). I tillegg undersøker jeg sammenheng mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse (kompetansedimensjonen). Resultatene indikerer at sykepleier- og sosionomstudentenes erfaringer fra begge læringsarenaene, sammen med deres studieinnsats, er av betydning for deres tilegnelse av profesjonell kompetanse. Funnene tyder på at opplevelsen av kvaliteten på læringen på de ulike arenaene kan virke gjensidig forsterkende på hverandre. Med gjensidig forsterkende menes at når studenter vurderer kvaliteten på undervisningen som god, så er det fordi de opplever at de har utbytte av undervisningen, og at dette igjen øker sjansen for at de får mye ut av praksisopplæringen og vurderer denne som god. Funnene viser også at det er sammenheng mellom studenters vurdering av sine tilegnede teoretiske kunnskaper, praktiske ferdigheter og profesjonsspesifikk kunnskap. I artikkel 4, “A longitudinal study of teachers’ perceived professional competence”, undersøker jeg både om det er sammenheng mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse (kompetansedimensjonen), og i hvilken grad det en har med seg fra utdanningen, er av betydning for senere kompetanseopplevelse som profesjonsutøver (overføringsdimensjonen). Resultatene viser at det er en nær sammenheng mellom respondentenes rapportering om teoretiske innsikt, hvor trygge de er i profesjonsrollen og opplevelse av mestring av arbeidsoppgaver. Videre viser funnene at den opplevelsen lærerstudenter i sitt tredje studieår har av egen profesjonell kompetanse, i stor grad påvirker deres senere kompetanseopplevelse som lærere. Dette tyder på at det lærerstudentene tilegner seg i utdanningen gir et verdifullt grunnlag for videre kompetanseutvikling i jobb som lærer. Funnene i avhandlingen bidrar til å dokumentere og belyse sammenhenger mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse, potensiale for sammenheng mellom læring på ulike arenaer i utdanningen samt at opplevd kompetanse som student kan være betydningsfullt for senere kompetanseopplevelse som profesjonsutøver. Resultatene av denne studien avkrefter tidligere påstander om at teoretisk kunnskap, undervisning i teoretisk kunnskap og utdanningen som helhet har begrenset verdi for praksisutøvelse. I stedet indikerer funnene at teoretisk kunnskap er en forutsetning for kompetanseutvikling og at utdanningen kan gi et verdifullt grunnlag for videre kompetanseutvikling i jobb. Funnene viser at teoretisk kunnskap anerkjennes som viktig del av den profesjonelle kompetansen både ved utdanningsinstitusjonene og i praksisfeltet. Funnene indikerer at det ikke er slik at studenter og profesjonsutøvere ser på seg selv som enten er gode teoretikere eller gode praktikere, men at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom ulike aspekter ved profesjonell kompetanse. Funnene viser også at det den enkelte har lært på en arena, har en med seg som utgangspunkt for videre læring på neste arena. Dette gjelder både mellom ulike læringsarenaer i utdanning, og fra utdanning og arbeid. Avhandlingen løfter frem at opplevelse av sammenheng i utdanningen ikke først og fremst handler om at det ikke finnes uoverensstemmelser i vektlegging av ulike typer kompetanse eller mellom læring på ulike arenaer. Opplevelse av sammenheng i utdanningen handler derimot om at studentene oppfatter innholdet i utdanningen som forståelig (begripelighet), at studentene har tiltro til at de vil mestre de kravene som stilles (håndterbarhet), og at innholdet i utdanningen oppleves som meningsfylt i betydningen relevant og nyttig for det yrkesfeltet utdanningen retter seg mot (meningsfullhet). Videre vektlegges det at om et kunnskapsinnhold er relevant for praksis ikke er en iboende egenskap ved kunnskapsinnholdet, men at relevans er noe som skapes ved at kunnskapen brukes. Avhandlingen vektlegger at det er viktig for studentenes kompetanseutvikling å legge til rette for positiv kompetanseopplevelse og å legge til rette for studentenes forståelse, opplevelse av mening og sammenheng i utdanningen. Funnene indikerer at å legge til rette for en positiv kompetanseopplevelse, innebærer å gi studentene et godt teoretisk grunnlag, mestringsopplevelser og trygghet knyttet til praktisk profesjonsutøvelse. Å legge til rette for opplevelse av forståelse, mening og sammenheng innebærer for det første å få tydelig frem for studentene relevansen av de ulike innholdskomponentene i utdanningen. Dette kan gjøres ved å forklare hvilken funksjon ulike typer kunnskapsinnhold kan ha i forhold til senere profesjonsutøvelse og ved å koble teoretisk kunnskap til studentenes praksiserfaringer. For det andre innebærer tilrettelegging for forståelse og opplevelse av mening at en er tydelig i sin formidling til studentene om hva som kreves av studieinnsats og tilegning av teoretisk kunnskap, refleksjonsferdigheter og praksiserfaringer, for å bli i stand til å oppleve meningsfulle sammenhenger i utdanningen.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2012). Praksis i studiene. En undersøkelse blant praksisveiledere, faglærere og studenter ved fem profesjonsutdanninger. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788293208068. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten undersøkes praksis som læringsarena i fem profesjonsutdanninger i Norge: sykepleie-, allmennlærer-, sosialarbeider-, førskolelærer og fysioterapeututdanningen. Vi ser særlig på tre sider ved utdanningskvaliteten: undervisningskvalitet, utdanningens relevans og resultatkvalitet (se innledningen i kapittel 1 for begrepsavklaringer). Undersøkelsen bygger på spørreskjemaundersøkelser sendt til praksisveiledere, faglærere og studenter ved et utvalg høgskoler og universitet.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen; Caspersen, Joakim; Nesje, Kjersti & Vindegg, Jorunn (2011). Praksis og teori. En undersøkelse blant undervisningspersonalet ved fem profesjonsutdanninger. Høgskolen i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2009). Avgangsstudenten - Studentenes vurdering av undervisning, praksis, studieforhold, tilegnet kompetanse, studieatferd og fremtidig utdanning. OsloMet - storbyuniversitetet. ISSN 9788257946685. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten undersøker tredjeårsstudenters vurdering av sin utdanning samlet sett og av  undervisning, praksis, egen innsats og kompetansetilegnelse. Rapporten tar også opp studentenes  planer om etter‐ og videreutdanning. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av studieseksjonen ved  Høgskolen i Oslo og inngår som del av høgskolens kvalitetssikringsarbeid. 

• Grøgaard, Jens B.; Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Markussen, Eifred (2004). Eleven i fokus? En brukerundersøkelse av norsk spesialundervisning etter enkeltvedtak. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272184932. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  NIFU STEP har på oppdrag for Utdanningsdirektoratet gjennomført en brukerundersøkelse av norsk spesialundervisning anno 2004. Undersøkelsen har kartlagt og analysert 1) elevers, foreldres og læreres vurderinger av opplæringen for elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak og 2) skoleledere, læreres og foreldres vurdering av tjenestetilbudet fra PPT og Statped. Data er samlet inn gjennom spørreundersøkelser til bl.a. elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak, deres foreldre og lærere, samt fra skoleledere på disse elevenes skoler. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i vårsemesteret 2004 ved både barne- ungdoms- og videregående skoler i fem fylker.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Sandberg, Nina (2003). Å lære gjennom samarbeid: Evaluering av satsingen på samarbeidslæring innenfor videregående opp-læring i Akershus fylkeskommune. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272184734. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. Rapporten gir en evaluering av Akershus fylkeskommune sin satsing på samarbeidslæring, og bygger på både kvantitative og kvalitative data. Rapporten belyser hvilken plass og hvilket omfang samarbeidslæring har i de videregående skolene i Akershus, samt hvilke faktorer som kan gjøre samarbeidslæring til en suksess.

• Markussen, Eifred; Brandt, Synnøve Skjersli & Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2003). Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging: Om sammenheng mellom pedagogikk og faglig og sosialt utbytte av videregående opplæring for elever med spesialundervisning. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272184758. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette er en rapport om forholdet mellom spesialundervisning og faglig og sosialt utbytte av videregående opplæring. Rapporten bygger på en longitudinell kvalitativ studie av 48 elever med spesialundervisning. Elevene begynte i videregående opplæring høsten 2000, og prosjektet har fulgt dem i tre skoleår. Data ble samlet inn gjennom dokumentstudier, intervjuer av skoleledelse, lærere, elever og foresatte samt gjennom observasjon på elevenes læringsarenaer. De 48 elevene gikk på seks forskjellige skoler i to fylker. Av hensyn til eleve-nes anonymitet presenteres fylkene og skolene med fiktive navn. Selv om vi har studert spesialundervisning og pedagogikk på seks videregående skoler, er ikke dette en evaluering av de seks skolene. Skolene har vært vår arena for å samle data og studere problemstillinger knyttet til undervisning og utbytte i ulike pedagogiske kontekster. Dette er en studie hvor vi har vært på jakt etter pedagogikk med kraft i seg til å bidra til høy trivsel og god faglig og sosial progresjon for elever med spesialundervisning.

• Brandt, Synnøve Skjersli & Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2003). Skreddersydd yrkesfaglærerutdanning? En undersøkelse av den treårige yrkesfaglærerutdanningen. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Reform 94 medførte at tidligere modell for utdanning av yrkesfaglærere ikke lenger var tilpasset verken nytt innhold eller nye arbeidsformer i fag- og yrkesopplæringen. Yrkesfaglærerutdanningen kom som et svar på kompetansebehovene i yrkesfagopplæringen etter innføringen av reformen. Yrkesfaglærerutdanningen skulle gi større bredde i opplæringen av yrkesfaglærere, og det ble utviklet en modell for utdanningen som hadde forankring i yrkeslivet, i yrkespraksis og opplæringstradisjonene i den etablerte yrkesopplæringen.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2002). Gode råd? En studie av utdannings- og yrkesveiledning i videregående skole med vekt på veiledning i forbindelse med valg og bortvalg av realfag. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (nå Utdannings- og forskningsdepartementet). Rapporten belyser situasjonen for utdannings- og yrkesveiledningen i videregående opplæring generelt og med særlig fokus på veiledning i forbindelse med valg og bortvalg av realfag. Både rådgiveres og elevers erfaringer og vurderinger presenteres.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2001). Studiekvalitet i mastergradene. Studenters erfaringer fra forsøk med masterstudier. NIFU skriftserie nr. 1/2001. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  1999 ga Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet 5 statlige høgskoler anledning til å delta i en prøveordning med i alt 6 masterstudium for norske studenter. Disse studiene er: Logistikk ved Høgskolen i Molde Samfunnssikkerhet ved Høgskolen i Stavanger Reiseliv ved Høgskolen i Finnmark Samfunnsplanlegging ved Høgskolen i Volda Offentlig administrasjon ved Høgskolen i Agder IT og informasjonssystemer ved Høgskolen i Agder Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norgesnettrådet og skal inngå som en del av underlagsmaterialet for den eksterne evalueringskomiteen som skal evaluere forsøkene med mastergrader. Rapporten bygger på intervjuer med et utvalg studenter ved hvert studium og belyser deres erfaringer med og vurderinger av ulike forhold som har betydning for studiekvalitet. I rapporten beskrives studentenes vurdering av studiekvaliteten ved de enkelte mastergradene ved hjelp av underkategoriene; inntakskvalitet, rammekvalitet, styringskvalitet, programkvalitet, undervisningskvalitet, resultatkvalitet og relevans.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen & Norgård, Jorunn Dahl (2001). Myter og fakta om språk: Pensumlitteratur på grunnivå i høyere utdanning. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272184475. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Utgangspunktet for oppdraget var at norske lærebøker syntes å tape terreng i forhold til engelskspråklige lærebøker utgitt på utenlandske forlag. Fra flere hold var det derfor stilt spørsmål ved hvorvidt engelsk litteratur er i ferd med å erobre en større andel av pensumlistene ved universiteter og høgskoler. Et formål har derfor vært å beskrive status og utvikling med hensyn til bruk av både norske og engelske lærebøker på grunnutdanningsnivå innenfor et bredt spekter av fag og utdanninger i høyere utdanning. Det er også lagt vekt på å få frem mulige årsaker til variasjon på tvers av fag og utdanninger med hensyn til pensumlitteraturens språk.

• Hatlevik, Ida Katrine Riksaasen (2000). Styring og regulering av sykepleier-, lærer- og ingeniørutdanningen i fire land: En sammenlignende studie av Norge, England, Finland og Nederland. NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. ISSN 9788272184260. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norgesnettrådet. Formålet er å gi en sammenlignende oversikt over hvordan sykepleier-, lærer- og ingeniørutdanningen styres og reguleres i Norge, England, Finland og Nederland.

Se alle arbeider i NVA