Tove Stjern Frønes

Frønes, Tove S.; Anly, Ingeborg; Briseid, Sigrid; Eek-Høgås, Marte & Syverinsen, Marte Tovsrud (2025)

Lesekultur. Hvordan styrke lesing i skolen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202852658. 176 s.

Frønes, Tove S.; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (ed.) (2020). 

Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer.  ISBN 9783030616472.  412 s.

Frønes, Tove S. & Jensen, Fredrik (red). (2020)
Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget, ISBN 9788215040059, 280 s.
 

Frønes, Tove S.
Å lese og navigere på nettet. En studie av elevers navigasjonsstrategier. Avhandling for graden phd. Oslo: Universitetet i Oslo, 2017 342 s. Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo (277)

• Marti, Kristin Torjesen; Frønes, Tove Stjern & Bakken, Jonas (2026). Hvor ble det av sakprosakanonen i alt mylderet? En kartlegging av norsklærerstudenters litteraturbank. I Bjordal, Sine Halkjelsvik; Bjørkdahl, Kristian & Hidle, Charlotte (Red.), Sak. Prosa. Forskning.. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202921316. s. 93–132. doi: 10.23865/cdf.292. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In just a few decades, the field of non-fiction research has become an established one, with its own journals, professorships, and textbooks. Yet criticism has also grown: Has the term “non-fiction” become so all-encompassing as to lose precision? Has research done within the field become too narrow, despite a view of texts that extends from tram tickets and milk carton blurbs to legal code and multi-volume history surveys? This anthology brings together researchers who, each in their own way, challenge established non-fiction research, based on their own fields and perspectives. All of the contributions also attempt to point out new paths this type of research can take. A recurrent question is whether the time has come to view “non-fiction research” not as a separate field, but as an open, multidisciplinary, and multi-voiced area of ​​research that revolves around research on the myriad of texts that help shape the society we live in. Non-fiction. Research. New Perspectives on Non-Fiction is aimed at researchers, students and teachers, but will also be of interest to publishers, bureaucrats, critics and anyone else who is concerned with understanding both non-fiction research and the texts that are researched.

• Simers, Celine; Dewilde, Joke & Frønes, Tove Stjern (2023). “Det er veldig fristende å synge med”: Ungdomsskoleelevers kritiske tilnærming til flerspråklige sangtekster i norskfaget. Målbryting. ISSN 1500-8576. 14, s. 27–52. doi: 10.7557/17.7165. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kritisk literacy og flerspråklig kompetanse er stadig mer relevante kompetanser for borgere i digitaliserte og globaliserte samfunn, og har også blitt tillagt mer vekt i den norske læreplanen. Kritisk literacy kan forstås som kompetanser elevene trenger i møte med ulike tekster, mens flerspråklighet i skolen handler om å lage rom for og bruke hver enkelt elevs språklige ressurser og identitet. Denne artikkelen undersøker hvordan ungdomsskoleelever forholder seg til flerspråklige tekster, og vi ser på mulighetene for å arbeide med kritisk literacy og flerspråklighet ved å bruke den skjønnlitterære teksttypen sangtekster. Artikkelen baserer seg på teorier om kritisk literacy og transspråking, og datamaterialet er innhentet gjennom to fokusgruppeintervjuer. Utvalget består av til sammen seks tiendeklasseelever fra en skole med store kulturelle og sosioøkonomiske forskjeller i osloområdet. Elevene ble bedt om å velge ut to tekster blant fire forslag til bruk i norskundervisningen i en tenkt åttendeklasse og vurdere tekstenes egnethet. Analysene viser at elevene har et nært forhold til mange ulike språk og språklige fenomener. Vi ser også at elevene har mye kunnskap om språk og sangtekster som populærkultur, men at deres evne til å forholde seg kritiske til tekstenes innhold er varierende. Flerspråklige sangtekster har et stort potensial som øvingsfelt for kritisk literacy, samtidig som det er en teksttype der elevene får vist sin kunnskap om språk og kultur. Sangtekstene kan brukes som verktøy for å bygge bro mellom elevens verden og skolen.

• Frønes, Tove (2023). Hva skjer når vi leser og forstår? Utvikling av leseforståelse blant unge lesere. I Kverndokken, Kåre & Bakke, Jannike Ohrem (Red.), 101 måter å lese på: en teoretisk og praktisk lesedidaktikk. Fagbokforlaget. ISSN 9788245045574. s. 91–117. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Artikkelen omhandler leseforståelse og hvordan vi kan legge til rette for arbeid med forståelse og lesing i alle fag, i tråd med intensjonene i Kunnskapsløftet. Artikkelen tar opp hvordan ulike lesemåter og leseprosesser understøtter god, strategisk og kritisk lesing når vi leser ulike tekster: Hva betyr det å forstå når vi leser? Artikkelen illustreres med tre teksteksempler: en novelle, en grafisk tekst og en avisartikkel, og tekstanalyse viser at ulike teksttyper byr på svært ulike leseutfordringer for elever og krever ulike tilnærminger. Avslutningsvis tematiseres tre avgjørende faktorer for å lese og forstå: motivasjon, kunnskap og metakognisjon, og vi ser hvordan disse kan inngå som viktig elementer i leseforståelsesundervisningen i alle fag.

• Weyergang, Cecilie; Frønes, Tove & Siljan, Henriette Hogga (2023). Hvordan vurdere elevers kritiske lesing? Forslag til et praktisk-didaktisk rammeverk. Nordic Journal of Literacy Research. 9(1), s. 113–140. doi: 10.23865/njlr.v9.5111. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studiens mål er å utvikle et praktisk-didaktisk rammeverk for å operasjonalisere og vurdere elevers kompetanse i kritisk lesing. I læreplanen Kunnskapsløftet 2020 framheves det at elever skal kunne stille seg kritiske til informasjonen de leser. Selv om det er bred enighet om at kritisk reflek-sjon over tekster er viktig, er det krevende å konkretisere hva kritisk kan bety. En del av arbeidet med å sikre at elever utvikler nødvendig lesekompetanse innebærer å utvikle vurderingsverktøy. Vurdering gir ikke bare informasjon om hva elever mestrer og ikke mestrer, men kan også modellere og konkretisere ulike tilnærminger til tekster. Det har riktignok vist seg å være utfordrende å vur-dere kritisk lesing, blant annet fordi begrepet er vagt og krevende å definere. I denne studien utfører vi en litteraturgjennomgang av skandinaviske studier som berører kritisk lesing i en utdanningskon-tekst, og fokuserer på lesing av sakprosatekster innenfor norsk og samfunnsfag. Gjennomgangen genererer en praktisk-didaktisk modell med mulige dimensjoner av kritisk lesing. I diskusjonen eksemplifiserer vi hvordan dimensjonene kan bli observerbare i vurderingssituasjoner i skolen og drøfter modellens begrensninger og praktiske nytteverdi.

• Lehre, Anne- Catherine W G; Frønes, Tove Stjern & Kaarstein, Hege (2021). TIMSS 2019: Hverdagsspråk og naturfaglig diskurs i elevenes svar på åpne oppgaver. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 73–102. doi: 10.18261/9788215045108-2021-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturfag kjennetegnes ved begrepstung fagdiskurs, og elevers lese- og skriveferdigheter er avgjørende for deres forståelse i faget. I dette kapitlet undersøkes 8470 resonnerende elevsvar på 13 åpne biologioppgaver, som er kodet for i hvilken grad elevene evner å argumentere naturfaglig. En større andel 9.-trinnselever støtter seg til hverdagsspråk og -forestillinger eller har feil faglig tilnærming i sine svar. Oppgaveeksempler, og oversikt over relatert lese- og naturfagdidaktisk forskning på feltet, er inkludert.

• Frønes, Tove Stjern & Pettersen, Andreas (2021). Spørreundersøkelser i utdanningsforskning. I Andersson-Bakken, Emilia & Dalland, Cecilie Pedersen (Red.), Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse. Universitetsforlaget. ISSN 9788215047508. s. 167–208. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Metoder i klasseromsforskning Forskningsdesign, datainnsamling og analyse Emilia Ingegerd Andersson-Bakken (red.) Cecilie Dalland (red.) Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

• Frønes, Tove Stjern (2020). Å lese kritisk på nettet – les deg til gode nettsøk. I Wølner, Tor Arne; Kverndokken, Kåre; Moe, Mette & Siljan, Henriette Hogga (Red.), 101 digitale grep – en didaktikk for profesjonsfaglig digital kompetanse.. Fagbokforlaget. ISSN 9788245034202. s. 306–307. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern; Rasmusson, Maria & Bremholm, Jesper (2020). Equity and diversity in reading comprehension—A case study of PISA 2000–2018. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 305–335. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This chapter studies equity in reading performance in PISA 2000–2018 in three Nordic countries: Denmark, Sweden and Norway. Using regression analyses, the study investigates how the reading performance trend for groups of students with different genders, home backgrounds and minorities has developed. The study is contextualised through an up-to-date description of reading comprehension instruction in the countries. In addition to trend analyses of general reading performance, the study examines if the differences between groups of students are consistent across different text formats in the digital version of the PISA test, distinguishing between static text types (e.g., articles, letters, stories) and dynamic text types (e.g., websites, forums and e-mails, etc.). We find a consistently high reading literacy performance in all Scandinavian countries compared with international development. There are large gender differences in the average reading performance in all three countries, disfavouring boys, especially low-performing boys from low SES home backgrounds. We find a huge and stable gap between minority and majority students’ reading achievement, even when corrected for SES. Taking these findings into account, we assert that there is no basis for concluding that the school systems give more equitable learning conditions for groups of students now than when the PISA assessments started. However, it appears that the new online text formats in PISA 2018 might shrink the differences between student groups. Based on our findings, we argue that it is highly doubtful if one can still speak of a Nordic model of education, both as an idea of equity and fairness and as a model that is united across the Nordic countries.

• Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (2020). Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education – Final thoughts and looking ahead. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 397–412. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_16. Fulltekst i vitenarkiv
• Weyergang, Cecilie & Frønes, Tove Stjern (2020). Kapittel 7. Å lese kritisk: Elevers vurderinger av teksters troverdighet og pålitelighet. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 166–195. doi: 10.18261/9788215040066-2020-07. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet avklarer vi begrepet kritisk leseforståelse og undersøker hvordan elevenes evne til å lese kritisk måles i PISA 2018 og nasjonale leseprøver. Vi finner at flertallet av elevene verken foretar reelle vurderinger av teksters troverdighet eller begrunner standpunktene sine. Under halvparten av norske elever rapporterer at de har lært å foreta slike vurderinger på skolen. Det er grunn til å spørre om norske elevers kritiske lesekompetanse i for stor grad overlates til hva de lærer hjemme.

• Ryen, Jostein Andresen & Frønes, Tove Stjern (2020). Kapittel 6. Å forstå det man leser – å trekke slutninger i skjønnlitteratur og sakprosa. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 135–165. doi: 10.18261/9788215040066-2020-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å trekke slutninger er nødvendig for å forstå tekster, både i skjønnlitteratur og i sakprosa. I dette kapitlet analyserer vi elevers svar på oppgaver i PISA 2018, og blant oppgavene som gir elevene de vanskeligste leseutfordringene, kommer vi fram til tre inferenstyper: få oversikt, å finne bevis i teksten og å aktivere nødvendig forkunnskap. Vi beskriver disse oppgavetypene ved hjelp av eksempler fra PISA og nasjonale prøver, og bruker øyeskann av elevers lesing for å eksemplifisere.

• Magnusson, Camilla G. & Frønes, Tove Stjern (2020). Kapittel 4. Norske elevers kunnskap om strategier for leseforståelse. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 79–106. doi: 10.18261/9788215040066-2020-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I dette kapitlet redegjør vi for begrepene metakognisjon og strategier og forklarer hvordan strategier er definert og måles i PISA-undersøkelsen. Vi presenterer norske elevers svar på spørsmål om strategier – og ser resultatene i sammenheng med gjennomsnittet i OECD, de andre nordiske landenes resultater og norske elevers resultater i 2009. Avslutningsvis diskuterer vi hvorvidt de strategiene som måles i PISA, er viktige for leseforståelse, og hvilke implikasjoner resultatene kan ha for praksis.

• Jensen, Fredrik; Frønes, Tove Stjern; Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (2020). Kapittel 2. Lesing i PISA 2000–2018: Norske elevers lesekompetanse i et internasjonalt perspektiv. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 21–45. doi: 10.18261/9788215040066-2020-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PISA 2018 viser at de langsiktige trendene for norske leseresultater er stabile. I dette kapitlet ser vi norske elevers lesekompetanse i lys av nordiske og internasjonale trender. Vi finner at Norge er et av landene som har hatt stabil utvikling i hele perioden, mens det internasjonale gjennomsnittet – også for de 26 OECD-landene som deltok i PISA 2000 – har hatt en negativ utvikling. I kapitlet ser vi i tillegg på hvilke endringer målingen av lesing i PISA og leseopplæringen i Norge har gjennomgått i den samme perioden.

• Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (2020). Kapittel 10. Avsluttende bemerkninger: Lesing som portvokter. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 242–249. doi: 10.18261/9788215040066-2020-10. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

• Frønes, Tove Stjern & Roe, Astrid (2020). Kapittel 8. Hva skjer i norsktimene? Elevers oppfatning av norskundervisningen på skolen. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 196–221. doi: 10.18261/9788215040066-2020-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Dette kapitlet omhandler læreres undervisningspraksis, undervisningskvalitet og tekstaktiviteter i norskfaget. Mange studier har funnet sterk positiv sammenheng mellom tett oppfølging fra læreren, tydelig instruksjon og elevers høye skoleprestasjoner. PISA 2018 viser at norske elever i høy grad opplever lærere som setter klare læringsmål og gir tydelige tilbakemeldinger. Imidlertid leser norske elever i mindre grad enn elever i resten av Norden lange og varierte tekster.

• Buchholtz, Nils; Stuart, Amelie & Frønes, Tove Stjern (2020). Equity, equality and diversity—Putting educational justice in the Nordic model to a test. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 13–41. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Equity, equality and diversity are often linked to educational policy within the Nordic countries in the form of goals and principles. This can be traced back to the common educational tradition of these countries within the Nordic model of education. Because the terms are often used interchangeably, it seems appropriate to first grasp the theoretical and philosophical understanding of the terms before concrete educational policy measures can be assessed regarding to these goals. The chapter provides an overview of the terms and concretises educational policy measures to achieve equity, equality and diversity in the context of the Nordic countries. Today, societal developments and political changes call into question the common ground of the Nordic countries when it comes to matters of educational equity. Among other things, it will be discussed what contribution large scale international comparative studies can make to understanding equity, equality and diversity.

• Støle, Hildegunn; Mangen, Anne; Frønes, Tove Stjern & Thomson, Jenny (2018). Digitisation of reading assessment. I Barzillai, Mirit; Thompson, Jenny; Schroeder, Sascha & Broek, Paul van den (Red.), Learning to read in a digital world. John Benjamins Publishing Company. ISSN 9789027201225. s. 205–224. doi: 10.1075/swll.17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  As screen reading becomes the new standard, valid measures for capturing the defining features of reading ability as it moves from paper to screens must be developed. With the ongoing digitisation of many international and national large scale assessments, questions about the role of testing mode become especially pertinent. This chapter explores the question of how testing mode impacts the design of digital reading tests as well as children’s performance on them. We discuss how findings from empirical research on mode effects can inform the design of reading assessment and consider the pedagogical implications of a move to digital assessment.

• Frønes, Tove Stjern (2016). Resultater i lesing. I Kjærnsli, Marit & Jensen, Fredrik (Red.), Stø kurs Norske elevers kompetanse i naturfag,matematikk og lesing i PISA 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027470. s. 136–171. doi: 10.18261/9788215027463-2016-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne rapporten presenterer vi resultater fra PISA 2015. Undersøkelsen er utført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. I PISA-undersøkelsen blir norske 15-åringer sammenliknet med jevnaldrende elever i andre OECD-land innen tre sentrale fagområder: lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år for å kunne se på endring over tid. Alle de tre fagområdene er med hver gang, men for hver gjennomføring blir ett av dem mer vektlagt. I PISA 2015 var naturfag hovedområde. I tillegg til å se på elevenes kompetanser i lesing, matematikk og naturfag, gir undersøkelsen også informasjon om andre sider ved skolen, som elevers holdninger og oppfatninger av undervisning og læringsmiljø. Denne rapporten er basert på resultater som er gitt i de to første bindene av den internasjonale rapporten, som blant annet inneholder tabeller med detaljerte resultater for alle deltakerlandene. Det vil bli gitt ut flere bind av den internasjonale rapporten, og nasjonalt er det også planer om å publisere artikler og tematiske rapporter basert på dataene fra PISA 2015. Norge har deltatt i PISA-undersøkelsen siden 2000, og i denne rapporten har vi lagt vekt på å sammenlikne de norske resultatene med tidligere undersøkelser. Blant annet presenterer vi endring i de norske elevenes prestasjoner i naturfag og hvordan deres holdninger og oppfatninger av læringsmiljø har endret seg over tid. I tillegg sammenlikner vi de norske resultatene med resultatene i de andre nordiske landene. En sammenlikning av norske elevers prestasjoner med prestasjonene til elever i andre land gir interessante indikasjoner på hvor gode norske elever er på ulike områder i en internasjonal sammenheng. PISA måler selvsagt ikke alle sider ved norsk skole, men kan gi oss informasjon om noen utfordringer og muligheter som det ikke ville vært så lett å få øye på uten å gjøre en internasjonal sammenlikning. På den måten kan undersøkelsen bidra med viktig informasjon til videre diskusjon om norsk skole.

• Frønes, Tove Stjern; Narvhus, Eva Kristin & Aasebø, Marie Cecilie (2013). Nordic results from the PISA digital reading assessment :. Nordic Journal of Digital Literacy. s. 13–31. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern & Narvhus, Eva Kristin (2012). Egnet og troverdig? Elevers kildevurdering på nett. I Hauge, Trond Eiliv & Lund, Andreas (Red.), Små skritt eller store sprang? Om digitale tilstander i skolen. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202364380. s. 58–84. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern; Roe, Astrid & Vagle, Wenche (2012). Nasjonale prøver i lesing - utvikling, resultater og bruk. I Hopfenbeck, Therese Nerheim; Kjærnsli, Marit & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Kvalitet i norsk skole: Internasjonale og nasjonale undersøkelser av læringsutbytte og undervisning. Universitetsforlaget. ISSN 9788215020044. s. 135–153. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Siden de første PISA-resultatene i 2001 er det gjennomført mange studier av læringsutbytte og undervisning i den norske skolen. Hvilken betydning har disse undersøkelsene hatt? Forfatterne tar utgangspunkt i flere studier med fokus på læringsutbytte og undervisning. De komparative undersøkelsene PISA og TIMSS er sentrale i flere av kapitlene. I tillegg er det flere bidrag fra andre studier, inkludert studier som har sett nærmere på hva som faktisk skjer i norske klasserom. Forfatterne drøfter hvilken kunnskap disse studiene har gitt om skolen. Leseren får også en bakgrunnsforståelse for utviklingen i norsk skole, særlig med tanke på de store internasjonale undersøkelsene. Det underliggende temaet, som er kvalitet i skolen, samt hvordan denne måles og observeres, blir grundig belyst av forskere fra ulike forskningsfelt. Boka dekker fagdidaktiske bidrag fra lesing, naturfag, matematikk og engelsk samt bidrag som drøfter vurdering, testmotivasjon og læringsstrategier, temaer som er omtalt i Kunnskapsløftet som egne satsingsfelt. Boka er skrevet for forskere innen skoleforskning, men den er også godt egnet for studenter og lærere. Redaktørene er: Førsteamanuensis Therese Nerheim Hopfenbeck, førsteamanuensis Marit Kjærnsli og forsker Rolf Vegar Olsen, alle ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere i denne boka er: Siv Flæsen Almendingen, Bjørnar Alseth, Carl Angell, Ole Kristian Bergem, Erling Lars Dale, Hanna Eklöf, Tove Frønes, Liv Sissel Grønmo, Jan-Eric Gustafsson, Peder Haug, Glenn Ole Hellekjær, Therese Nerheim Hopfenbeck, Marit Kjærnsli, Tom Klepaker, Kirsti Klette, Bodil Kleve, Svein Lie, Lars Monsen, Guri A. Nortvedt, Rolf Vegar Olsen, Astrid Roe, Svein Sjøberg, Guri Skedsmo, Inger Throndsen, Are Turmo, Johannes Tveita, Wenche Vagle og Marianne Ødegaard

• Frønes, Tove Stjern & Roe, Astrid (2010). Sakprosalesing i skolen. I Kalleberg, Kirsten & Kleiveland, Astrid (Red.), Sakprosa i skolen. Fagbokforlaget. ISSN 9788245009217. s. 71–89. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern & Narvhus, Eva Kristin (2010). Lesing: rammeverk, tekster og oppgaver. I Kjærnsli, Marit & Roe, Astrid (Red.), På rett spor - Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag i PISA 2009. Universitetsforlaget. ISSN 9788215017358. s. 31–58. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove (2006). Harry Potter – da ondskapen ble voksen i barnelitteraturen? Arr - Idéhistorisk tidsskrift. ISSN 0802-7005. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove (2005). Ytring, tekst og tekstnormer : En presentasjon av Kjell Lars Berges sosiosemiotiske tekstforståelse. Norskrift. ISSN 0800-7764. s. 45–57. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Frønes, Tove; Anly, Ingeborg; Briseid, Sigrid; Eek-Høgås, Marte & Syverinsen, Marte Tovsrud (2025). Lesekultur: Hvordan styrke lesing i skolen. Cappelen Damm Akademisk. ISBN 9788202852658. 176 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg; Frønes, Tove Stjern & Kvinge, Stig Erlend (2021). Norsk 7 fra Cappelen Damm Lærerveiledning. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202644413. 262 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg; Frønes, Tove Stjern & Kvinge, Stig Erlend (2020). NORSK 6 fra Cappelen Damm. Lærerveiledning. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202644406. 264 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg; Frønes, Tove Stjern & Kvinge, Stig Erlend (2020). NORSK 5 fra Cappelen Damm. Lærerveiledning. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202638412. 254 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (2020). Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISBN 9783030616472. 412 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (2020). Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISBN 9788215040059. 280 s. doi: 10.18261/9788215040066-2020. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

• Anly, Ingeborg; Frønes, Tove Stjern & Kvinge, Stig Erlend (2017). Kaleido 7 Tekstbok. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202530211. 304 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg; Frønes, Tove Stjern & Kvinge, Stig Erlend (2017). Kaleido 7 Lærerens bok. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202542849. 245 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern; Anly, Ingeborg & Kvinge, Stig Erlend (2017). Kaleido 7 Grunnbok A. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202530181. 187 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern; Anly, Ingeborg & Kvinge, Stig Erlend (2017). Kaleido 7 Grunnbok B. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202530235. 190 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg & Frønes, Tove Stjern (2016). Kaleido 6 Grunnbok B. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202505158. 215 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg; Lissner, Eirik & Frønes, Tove Stjern (2016). Kaleido 6 Tekstbok. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202505110. 300 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg & Frønes, Tove Stjern (2016). Kaleido 6 Lærerens bok. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202505165. 235 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg; Lissner, Eirik & Frønes, Tove Stjern (2016). Kaleido Tekstbok 6. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202505134. 300 s. Fulltekst i vitenarkiv
• Anly, Ingeborg & Frønes, Tove Stjern (2016). Kaleido 6 Grunnbok B. Cappelen Damm AS. ISBN 9788202505141. 215 s. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Blikstad-Balas, Marte & Frønes, Tove Stjern (2026). Ekko: Spør EKKO om Pisa-undersøkelsen. [Radio]. NRK. doi: https:/radio.nrk.no/serie/ekko/IFAK02014826. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Nivået i lesing, matematikk og naturfag er dårlig år etter år. Panelet svarer på spørsmål om PISA og hvilke tiltak som kan gjøre oss glupere

• Marti, Kristin Torjesen; Frønes, Tove & Bakken, Jonas (2025). Hvor ble det av sakprosakanonen i alt mylderet? En kartlegging av norsklærerstudenters litteraturbank. Fulltekst i vitenarkiv
• Mangen, Anne; Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Støle, Hildegunn; Frønes, Tove & Roe, Astrid (2023). For lettvint av Søby. Vi deler "aktivistiske" foreldres bekymring, med god vitenskapelig belegg. Fulltekst i vitenarkiv
• Blikstad-Balas, Marte; Anmarkrud, Øistein; Frønes, Tove Stjern; Roe, Astrid; Støle, Hildegunn & Mangen, Anne (2023). «For lettvint av Søby». Fulltekst i vitenarkiv
• Wagner, Åse Kari H. & Frønes, Tove Stjern (2023). Hvordan står det til med norske elevers leseferdigheter? Fulltekst i vitenarkiv
• Tønnessen, Elise Seip & Frønes, Tove Stjern (2023). Kritisk literacy og kritisk tenking i framtidas skole. Oppsummering og refleksjoner. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern; Folkeryd, Jenny; Børhaug, Kjetil & Sillasen, Martin Krabbe (2022). Kritisk literacy på fagenes premisser - med eksempler fra morsmålsfag, naturfag og samfunnsfag. Acta Didactica Norden (ADNO). 16(2), s. 1–28. doi: 10.5617/adno.9779. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Kritisk literacy har de siste årene blitt mer sentralt både i forskningen og i skolens praksis, i likhet med nært beslektede begreper som kritisk tenking, kritisk lesing og kritisk skriving. Hvordan vi snakker om kritisk literacy er noe forskjellig i de ulike fagene. Både verdenssituasjonen og den gjennomgripende digitaliseringen av de nordiske samfunnene har aktualisert behovet for en kritisk tilnærming, og det har vært ulike drivkrefter for at kritisk literacy har blitt satt på dagsorden i de nordiske skolesystemene i de senere år. Den fornyede forskningsinteressen for kritisk tilnærming gjenspeiles i praksisfeltet og i lærerutdanningene, ikke minst gjennom de rammene for undervisning som læreplaner og forskrifter gir.Denne introduksjonsartikkelen til temanummeret om kritisk literacy i skolens fag klargjør hva en kritisk tilnærming kan innebære innenfor ulike fagtradisjoner. I tema-nummerets 12 artikler ses kritisk literacy i sammenheng både med fagenes egne uttrykk og det samfunnet og med de kulturene som fagene kan gi en kritisk tilnærming til, mens her ser vi nærmere på literacy-begrepets utvikling og på hvordan kritisk literacy har vært forstått, først i språkfagene og så i naturfagene og samfunnsfagene. Vi velger kritisk tilnærming som det overordnede begrepet, og som i ulike fag og situasjoner kan innebære både lesing og skriving, kritisk tenking eller andre praksiser. Dette temanummeret belyser fagspesifikk literacy, og i denne introduksjonsartikkelen ser vi på fagbegrepenes røtter og på hva som forener og hva som skiller de ulike fagenes perspektiver fra hverandre. Nøkkelord: kritisk literacy, kritisk tenking, morsmålsfagdidaktikk, naturfagdidaktikk, samfunnsfagdidaktikk

• Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (2020). Kapittel 1. Introduksjon: Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. s. 10–20. doi: 10.18261/9788215040066-2020-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

• Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (2020). Forord. I Frønes, Tove Stjern & Jensen, Fredrik (Red.), Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA. Universitetsforlaget. ISSN 9788215040059. doi: 10.18261/9788215040066-2020-00. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel Like muligheter til god leseforståelse?. Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.

• Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (2020). Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education – Contributions from Large-Scale Studies. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 1–10. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_1. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern & Andresen, Ryen Jostein (2019). Øyeskanneranalyser i prøveutvikling. Elevers øyebevegelser når de leser og løser oppgaver. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2019). En del unge sliter med å vurdere tekster på nettet. [Journal]. Barnevakten. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern & Skar, Morten (2019). Åpne tekstoppgaver i leseprøver – trenger vi dem egentlig? Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2019). Å lese på nett. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2018). Ungdommers forståelse og navigasjon i nett-tekster. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2018). Forskar slår alarm: – 15-åringar slit med å finne fram på nett. [Internet]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2018). Forskar slår alarm: – 15-åringar slit med å finne fram på nett. [Radio]. NRK. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2018). Å lese og navigere på nettet. 666 elevers navigasjonsstrategier når de leste på nettet. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2017). Å lese og navigere på nettet - hva bør vi lære elevene? Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2017). Navigasjon som nettlesing - femtenåringers navigasjonsstrategier. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2017). Navigating while reading online - a log file case study of navigational strategies. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2015). Navigational strategies in PISA digital reading. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern; Narvhus, Eva Kristin & Eriksen, Anna (2013). Nordic results from the PISA digital reading assessment. Fulltekst i vitenarkiv
• Narvhus, Eva Kristin & Frønes, Tove Stjern (2012). PISAs digitale leseprøve - elever på nett. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2011). De gode leserne - resultater og innsikt fra digitale og tradisjonelle leseprøver. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2011). Resultater fra PISAs digitale leseundersøkelse 2009. Fulltekst i vitenarkiv
• Roe, Astrid & Frønes, Tove Stjern (2011). Lesing i PISA. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove (2008). Om lesing i Kunnskapløftets lærebøker. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove (2008). Hvis Harry Potter var en bil, hvilken bil ville han da ha vært? Om lesing i Kunnskapsløftets lærebøker. Prosa - tidsskrift for skribenter. ISSN 0805-276X. 01(04), s. 46–51. Fulltekst i vitenarkiv
• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Eriksen, Anna; Løvgren, Maria & Narvhus, Eva Kristin (2023). PISA 2022 Norske elevers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Cappelen Damm Akademisk. ISSN 9788202830472. doi: 10.23865/noasp.205. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  PISA (Programme for International Student Assessment) er en internasjonal, komparativ undersøkelse av 15-åringers kompetanse i matematikk, naturfag og lesing. Hensikten med PISA-undersøkelsen er å vurdere hvor godt elever på slutten av den obligatoriske skolegangen er forberedt på å bruke sine ferdigheter og kunnskaper i de tre fagområdene i videre studier, arbeidsliv og privatliv. Undersøkelsen gjør det mulig å studere hvordan resultatene endrer seg over tid og å sammenlikne resultater på tvers av land. Fra et norsk perspektiv er det særlig interessant å se på likheter og forskjeller mellom de nordiske landene. PISA-undersøkelsen er en del av kvalitetsvurderings­systemet. Det betyr at data og resultater fra PISA inngår som en av flere informasjonskilder for å vurdere kvaliteten i norsk skole. PISA-undersøkelsen har blitt gjennomført hvert tredje år siden år 2000, men ble utsatt fra 2021 til 2022 på grunn av covid-19-pandemien. Denne rapporten presenterer de første resultatene fra den åttende gjennomføringen av undersøkelsen, PISA 2022, med matematikk som hovedområde. Rapporten er skrevet for et allment publikum, men også for skoleledere, lærere, lærerstudenter og andre som er opptatt av tilstanden i norsk skole.

• Jensen, Fredrik; Pettersen, Andreas; Frønes, Tove Stjern; Kjærnsli, Marit; Rohatgi, Anubha & Eriksen, Anna [Vis alle 7 forfattere av denne artikkelen] (2019). PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Universitetsforlaget. ISSN 9788215037356. Fulltekst i vitenarkiv
• Frønes, Tove Stjern (2017). Å lese og navigere på nettet. En studie av elevers navigasjonsstrategier. Avhandling for graden phd. Universitetet i Oslo,. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Å lese og navigere på nettet handler om leseres atferdsmønster når de leser nett-tekster, og forener innsikt fra tekstvitenskap og leseforskning. Det sentrale begrepet navigasjon i nett-tekster innebærer å manøvrere mellom virtuelle steder for å nå et lesemål. Navigasjon kan altså ikke isoleres til teknikker for å bruke dataverktøy, men må forstås som en integrert del av å lese. Forståelsesprosesser innebærer både bevisste strategier og ubevisste prosedyrer, og avhandlingen utforsker hvordan disse henger sammen med leseferdighet. Problemstillingen for studien er: Hvilke navigasjonsstrategier har lesere med ulik leseferdighet, og hvilke ulike elevtyper kan beskrives basert på variasjon i navigasjonsatferd? Lesesituasjonen var en prøve i nettlesing i PISA-undersøkelsen, og 666 femtenårige elevers navigasjons-stier i tekstene ble loggført. Disse handlingsmønstrene ble analysert ved hjelp av SQL-programmering, og kombinerte metoder ble brukt for å analysere atferd i kontekst ved å ta hensyn til oppgavene, tekstene og lesesituasjonen. Avhandlingens bidrag er a) en modell for hvordan lesernes samhandler med ulike hypertekster og b) et rammeverk for hvordan vi kan undersøke spor av metakognitiv bevissthet og de strategiene som leserne tar i bruk for stifinning, kontroll og for reparasjon når de ikke finner fram. Analysene viser at svake lesere er mindre tilbøyelige til å bruke kontrollstrategier og er lite strategifleksible. De svake leserne har problemer med å finne fram, og navigasjonen blir et hinder for å mestre selv enkel lesing som de ville ha fått til i papirformat. Sterke lesere følger derimot ofte de mest effektive navigasjonsstiene og har et rikt utvalg strategier for å nå målet med lesingen. De er også kritiske lesere og vurderer kilders troverdighet og egnethet. Basert på atferdsmønstrene er det også mulig å se tre typer nettlesere i materialet uavhengig av lesekompetanse: De målrettede navigatørene lokaliserer sider raskt og effektivt, med få avstikkere. De har flere strategier for å kontrollere lesingen sin, og blir i liten grad distrahert av uvesentlig informasjon. De ivrige navigatørene er utforskende og utholdende i sin navigasjon, selv om den ikke alltid fører fram. De passive navigatørene finner sjelden de mest effektive navigasjonsstiene, finner ofte ikke fram og besøker færre sider. Studien er gjennomført ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og kan være relevant for lærere og andre skolefolk, prøveutviklere og leseforskere.

• Frønes, Tove Stjern; Narvhus, Eva Kristin & Jetne, Øystein (2011). Elever på nett - Digital lesing i PISA 2009. Universitetet i Oslo. ISSN 9788290904956. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Våren 2009 deltok 65 land i PISAs fjerde hovedundersøkelse, der lesing var fokusområde. En tilleggsundersøkelse, som ble gjennomført i Norge og 18 andre land, målte elevenes ferdigheter i digital lesing.

• Frønes, Tove Stjern & Narvhus, Eva Kristin (2011). Elever på nett - Digital lesing i PISA 2009. 7Letras. ISSN 9788290904963. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA