Mikroblogging i klasserommet gjør at flere deltar i samtalen

Det er ikke alle elever som deltar i den tradisjonelle samtalen i klasserommet, men nå viser ny forskning at digitale samtalerom gir økt deltakelse og bedre samtaler.

Bildet kan inneholde: person, hår.

Norun Margrethe Harvik er lærer i Osloskolen. Hun bruker mikroblogging aktivt i undervisningen sin. Bak på tavla skimter vi mikroblogger skrevet av elevene på egne telefoner eller PC`er. Harvik tar mikrobloggene opp på den elektroniske tavla i klasserommet og bruker dem som bidrag/ utgangspunkt for klasseromssamtalen. Mikroblogging har vist seg å ha flere fordeler. Foto: Samtavla/UiO

Få som snakker

At gode klasseromssamtaler er bra, husker vi fra skoletiden. Hele klassen er med, engasjementet bobler, meninger brytes, og læreren har full kontroll på situasjonen – styrer og geleider.

Eller var det egentlig sånn? Det var vel heller de flinke folka som alltid snakket? De som hadde forstått alt og som hadde en masse lurt å komme med. Og som hadde selvtillit i bøtter og spann?

Flere studier bekrefter det siste - at samtaler i klasserommet ofte er dårlig fordelt. Og årsakene er ofte ganske enkle. Elever forblir passive fordi de ikke oppfatter egne tanker og ideer som verdifulle for andre. De forblir tause fordi de oppfatter kunnskapsnivået sitt som for lavt. Og andre igjen rapporterer om redsel for å tape ansikt. Dermed kan man spørre seg om hvor gode og pedagogiske disse klasseromssamtalene egentlig er? Har alle elevene i klassen fått noe ut av dem til slutt?

Teknologi kan bidra til bedre klasseromssamtaler

En fersk undersøkelse fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo viser at såkalt «mikroblogging» kan bidra til å utvikle klasseromsamtaler i en mer sosial og lærerik retning.

En «mikroblogg» er kjapt forklart en kort tekstbasert personlig publikasjon i form av et enkeltinnlegg eller en serie innlegg, som kan fungere som en samtale mellom leser og forfatter. Opphavet til mikrobloggen er sosiale medier, og et mikroblogginsverktøy kan vanligvis lastes ned og brukes ved hjelp av en smarttelefon eller PC (gå til samtavla.no for å lære mer om mikrobloggverktøyet man har brukt i denne undersøkelsen).  Man kan gjerne jevnstille et mikroblogginnlegg med for eksempel en twittermelding. 

Selve studien omfattet 13 lærere og 210 elever fra fire ungdomsskoler i Oslo-området.

Hovedfunnet er at mikroblogging i undervisningssituasjonen bidrar til å styrke de kollektive dimensjonene ved læringsaktiviteter. Mikroblogging fører til at flere deltar i klasseromssamtalene. I mange tilfeller ser man også at den økte deltakelsen har kvalitet, for eksempel at elever klarer å bygge på hverandres tenkning og resonnere sammen. Samtalene blir, som forskerne kaller det, både mer produktive og bedre distribuert.

Flytter oppmerksomheten fra «deg» til «oss»

Jo Inge Johansen Frøytlog er stipendiat ved Institutt for pedagogikk, og en av forskerne bak studien. Han ser muligheter med mikroblogging som digitalt klasseromsverktøy.

Bildet kan inneholde: person, hår, ansiktshår, hake, skjegg.
Jo Inge Johansen Frøytlogs forskning bekrefter at mikroblogging er effektivt for å få flere elever med i klasseromssamtalene og for å øke kvaliteten på samtalene. Foto: Shane Colvin/UiO

– I studien vår valgte vi å bruke det UiO utviklede mikrobloggverktøyet Samtavla (Talkwall). Det er et digitalt verktøy som er fritt tilgjengelig for alle, og som blant annet gir læreren og elevene muligheter til å håndtere en rikholdighet av ideer i sanntid på en transparent måte. Elevene bidrar for eksempel med bloggposter via telefon eller PC, så kan læreren filtrere disse på en whiteboard eller en elektronisk tavle i klasserommet. Mange lærere lar elever diskutere problemstillinger i mindre grupper først, og lar elevene blogge mens de diskuterer. Så blir alles bidrag løftet frem som utgangspunkt for helklassediskusjoner etterpå. 

Frøytlog forklarer at når elevenes blogginnlegg sømløst tas over fra gruppedialoger til helklassedialoger og bygges videre på, så ser man at mikrobloggingsverktøyet endrer strukturen i samtalen.

– Det blir mer "hva tenker vi her dere?" enn "hva tenker du, Nils?" Dermed åpnes også nye muligheter til å inkludere elever på nye måter, i produktive samtaler i klasserommet, forklarer Frøytlog.

Anonymitet senker terskelen

– Gjennom mikroblogging får alle muligheter til å uttrykke seg, sier Frøytlog.

Han viser blant annet til hvordan en av lærerne eksperimenterte med Samtavla og benyttet seg av elevenes mulighet til å være anonyme for å få tak i elevenes synspunkter når de skulle diskutere et sensitivt tema.

Han forteller at forskerne har data som viser at elever uttrykker seg på måter gjennom Samtavla når de diskuterer et sensitivt tema, som ville vært mer krevende og kanskje unaturlig i en tradisjonell ansikt-til-ansikt samtale.

Elever deltar rett og slett på andre måter gjennom Samtavla. For mange innebærer deltakelse gjennom Samtavla at de sosiale omkostningene reduseres. 

Men mest av alt handler mikroblogging om å gi utvidede muligheter til å støtte felles, intellektuell utforsking av ideer og tenkning. Man ser at aktiviteter med mikroblogging ofte får en kollektiv dreining, i at oppmerksomheten rettes mot felles utforsking heller enn at hver og en skal sitte med sine tanker og lure på om de er «gode nok». 

Annas tilbakeholdenhet

For å understreke styrken i å tenke sammen, og dermed også potensialet som ligger i mikroblogging, trekker Frøytlog frem et særskilt funn fra undersøkelsen. Det handler om Anna, som er en av de mer stille elevene i en av klassene de var inne i.

Sekvensen begynner med at læreren har fem blogginnlegg synlige på den digitale tavlen i klasserommet, og der samtalen mellom lærer og elever har gått ganske livlig for seg fram til nå. Fokus i klasserommet er helt og fullt på det som står på tavla. Elevene tenker sammen og bygger videre på innleggene på tavla. Det som står på spill i denne situasjonen er ikke primært hva enkeltpersoner synes om hverandres påstander, men hvordan elevene i fellesskap skaper mening ut av mikroblogginnleggene på tavla.  

Til tross for den gode rammen er det likevel noen av elevene som fortsatt er helt stille. Anna er en av dem.

Læreren ønsker å prøve å overvinne Annas tilbakeholdenhet ved hjelp av mikrobloggvertøyet.

Elevene har tidligere i timen sittet i grupper og diskutert temaet som nå er oppe på tavla. Temaets særtrekk er greit belyst i de fem innleggene som læreren har tatt frem. Læreren ber Anna om å tenke litt høyt rundt et egnet spørsmål som han stiller om temaet. Anna prøver, men ender opp med å legge ansiktet i hendene og si at det her er vanskelig.

Læreren tenker litt og ser utover klassen. Så sier hun; «Anna har helt rett. Temaet er vanskelig». Læreren inviterer deretter de andre elevene til å bidra til felles utforskning av spørsmålet, ikke fordi Anna ikke kunne artikulere tankene sin tydelig nok, men «fordi det Anna sier er riktig. Det er vanskelig det her». Læreren har gjort Annas tanke helt relevant. 

I det påfølgende kommer det en rekke innspill og ideer fra andre i klassen. Anna sitter og lytter. Når Anna plutselig entrer samtalen på nytt, er det ikke fordi læreren har utfordret henne til det, men fordi hun har bedt om å få ordet selv. Så gir hun klassen et godt og gjennomtenkt resonnement.

Og her er vi kanskje ved selve kjernen.

I følge Frøytlog ville neppe Anna kastet seg inn i samtalen igjen hvis det ikke var for at hun hadde fått tid til å lytte og tenke, for med det etter hvert å oppfatte seg selv som en legitim bidragsyter med relevant kunnskap, og som en del av klassens innsats for å tenke sammen.

Læreren har heller ikke behøvd å forenkle spørsmålsstillingen sin for å hindre at Anna taper ansikt, slik en del andre klasseromsstudier viser at er en ofte brukt teknikk.

– Det er dette bruk av digitale verktøy i klasserommet handler om. Det handler om å støtte deltakelse i gode læringsprosesser, understreker Frøytlog.

Har deltakelse i klasseromssamtaler blitt tatt for gitt?

Det kan være verdt å merke seg at denne mikrobloggstudien er litt unik.

I følge Frøytlog har det blitt gjort en del studier på bruk av digitale verktøy for å støtte opp rundt gode samtaler i klasserommet, men paradoksalt nok er det få studier som spesifikt adresserer problemet med at mange elever ofte ikke deltar i denne typen læringsaktiviteter.

– Det er kanskje blitt tatt litt «for gitt» i den dialogiske tradisjonen at alle er med, sier han.

– Det har i hvert fall vært mer fokus på språklige kjennetegn ved gode dialoger, enn deltakelse mer overordnet.

– Studien vår adresserer nettopp dette: Vi ser helt spesifikt på hvordan bruk av mikroblogging kan bidra til en type deltakelse som støtter at læring blir distribuert på flere elever.

Mer overordnet handler det å få muligheter til å delta i slike dialoger om selve kjernen i utdanning, sier Frøytlog.

– En hovedkomponent i å kultivere elever inn i demokratiske idealer er nemlig å legge til rette slik at de kan tilegne seg kunnskaper i argumentasjon og det å fremme sine ideer gjennom diskusjonsbaserte læringsaktiviteter. Slik lærer man å forholde seg til komplekse saksforhold, og til å utvikle toleranse overfor andres måte å se verden på, avslutter han.

 

Kilde

Frøytlog, Jo Inge Johansen; Rasmussen, Ingvill (2020): The distribution and productivity of whole-class dialogues: Exploring the potential of microblogging. International Journal of Educational Research 2020; Volum 99.


 

Samtavla  - et digitalt verktøy åpent for alle

Mikroboggverktryøet Samtavla som er benyttet i studien, er utviklet av læringsforskere ved Universitetet i Oslo. Programmet har åpen kildekode og kan brukes fritt av alle. Samtavla er ment å støtte dialogisk undervisning og læring, dvs. gi utvidede muligheter til å uttrykke sine tanker og argumenter, til å dele dem med andre, og til å bygge på hverandres tenkning, det vil si utvikle, koordinere, problematisere hverandres ideer.

Av Ulf Grefsgård
Publisert 16. juni 2020 15:51 - Sist endret 3. aug. 2020 13:18