Prøveforelesning
Sted: Auditorium 3, Helga Engs hus
Tid: 10:00 - 10:45
Tittel: Kamp om betydning: Om spenninger og konflikter i forståelsen av rasisme som ide og praksis i en norsk kontekst
Disputas
Sted: Auditorium 3, Helga Engs hus
Tid: 12:00 -
Bedømmelseskomité
- 1. Opponent: Førstelektor Jan Jämte, Institutionen för humaniora, utbildnings- och samhällsvetenskap, Örebro universitet
- 2. Opponent: Førsteamanuensis Fred Carlo Andersen, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet
- Komiteleder: Professor Torill Strand, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
- Komiteleders stedfortreder: Professor Kirsten Sivesind, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
Leder av disputas
- Professor, nestleder og undervisningsleder Anders Mørch, Institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
Veiledere
- Professor og viserektor for utdanning Berit Karseth, Universitetet i Oslo
- Forsker I Claudia Lenz, Senter for studier av Holocaust og Livssynsminoriteter
Sammendrag
Denne avhandlingen undersøker mulighetene for antirasistisk arbeid i den norske grunnskolen. Studien svarer på et behov for å kritisk undersøke hvilket mandat skolen har til å motvirke rasisme, og hvordan ulike sentrale aktører forstår sitt eget arbeid mot rasisme. Formålet med avhandlingen er å kartlegge hvordan styringsdokumenter, skoleledere og lærere skaper muligheter for antirasistisk arbeid i skolen, men også hvordan begrensninger kan oppstå. Som aktører i skolen, både stimuleres og begrensers disse av hverandre og andre strukturer og elementer som påvirker skolens forhold til arbeid mot rasisme.
Avhandlingen undersøker skolens arbeid mot rasisme fra tre ulike posisjoner: Læreplanverket, rektorer og lærere. Gjennom refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006, 2022), undersøkes mulighetsrommet for antirasistisk arbeid i føringer i læreplanverket Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Samme analyseform benyttes for å undersøke perspektivene til 14 rektorer gjennom dybdeintervjuer, mens lærerperspektiver utforskes gjennom narrativ analyse av intervjuer med fra 17 lærere ved ni skoler. Både rektorene og lærerne jobbet ved skoler som har et eksplisitt antirasistisk engasjement eller en interesse for arbeid mot rasisme.
Den første artikkelen analyserer Overordnet del av læreplanen og kompetansemålene i fagene norsk, KRLE og samfunnsfag i LK20, for å vurdere hvordan ulike typer antirasistisk pedagogikk kan tolkes inn i læreplanverket. Studien finner at LK20 åpner for antirasistisk arbeid gjennom både kritiske og relasjonelle perspektiver, men at disse perspektivene i stor grad er implisitte og dermed avhenger av at de som tolker læreplanen har både interesse og kompetanse i antirasisme.
Den andre artikkelen undersøker rektorenes perspektiver på antirasistisk arbeid ved egen skole, og viser hvordan rektorenes utsagn både adresserer og unngår å adressere rasisme. Funnene viser at mange rektorer velger å unngå å adressere rasisme, og artikkelen diskuterer hvilke hindringer som står i veien for rektorenes arbeid mot rasisme, basert på Esseds teori om hverdagsrasisme (1991).
Den tredje artikkelen analyserer læreres narrativer om antirasistisk arbeid. Gjennom narrativ analyse identifiseres ulike fortellinger om ansvar, emosjonell navigering og institusjonell støtte. Studien er teoretisk forankret i Chávez-Morenos (2022) begrep om racial conciousness, normkritisk pedagogikk og affektteori, og viser hvordan læreres forståelser av rasisme formes av skolens normative og strukturelle rammer. Den belyser hvordan institusjonelle betingelser både muliggjør og begrenser antirasistisk arbeid.
Samlet sett belyser avhandlingen hvordan læreplanverket, skoleledere og lærere påvirker hverandre, og i denne kappen løfter jeg frem hvordan antirasistisk arbeid i skolen betinges av samspillet mellom samfunnet, læreplanen, skoleledere og lærere. Hvordan skolens ansatte forstår rasisme, og hvilke forståelser som dominerer i samfunnet, vil være avgjørende for hvilke muligheter og begrensninger som til enhver tid finnes i skolens antirasistiske arbeid.