Undereventyret i danningsteoretisk perspektiv (avsluttet)

Undereventyr forener en særskilt enkelthet i formal struktur med et usedvanlig mangfold av betydning, hevder Hansjörg Hohr i dette prosjektet.

Om prosjektet

Funnene tyder altså på at undereventyr forener en særskilt enkelthet i formal struktur med et usedvanlig mangfold av betydning. Her fins et sterkt mytisk ekko som gir sjangeren sin emosjonelle og eksistensielle dybde. Det mytiske alvoret er balansert av eventyrets lekende kvalitet, et spill som begynner med et tap og ender med en seier. Slik sett stiller eventyret seg uten forbehold bak individets krav på lykke og er bokstavelig talt en eventyrfortelling.

Mellom det lekende og det mytisk-rituelle åpner det seg et rom for kunstnerisk refleksjon om hvordan en kan stelle seg i livet. Her kan framheves tre områder. Eventyret diskuterer emosjoner og griper fatt i de emosjonelle utfordringene som unger er konfrontert med i sin oppvekst. Samtid og parallelt med den emosjonelle diskursen holder eventyret i gang en diskusjon om moralske normer. Typisk for fiksjonen skjer det ikke i form av en moralsk belæring men i form av spørsmål om moralske valg slik de profileres i motsetningen mellom heltinnen og motstanderne. Til syvende og sist kan eventyr også leses som sosiologiske mikrostudier hvor systemiske sammenhenger kommer til syne. De mange sjikt og dimensjoner i betydningen gir en unik resepsjonssituasjon. For det er opp til det unge publikum hvilke sider det ønsker å feste sin oppmerksomhet hos. Resepsjonsstudier hos barn viser da også at barn forholder seg svært suverene til eventyrteksten og tilpasser egne tekster til sine interesser og sin erfaringshorisont. Når Peer Gynt i Ibsens stykke lyver kommer det neppe av at han har hørt eventyr som barn. Her tar mor Aase feil.

Prosjektet er en videreføring av Hohrs phd-prosjekt som nå tas opp og bearbeides til en bok.

Prosjektets forskningsart

Grunnforskning
 

Publisert 15. mai 2012 14:10 - Sist endret 25. apr. 2013 15:52