Tirsdag 17. desember samlet de ansatte ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) til juleavslutning på Helga Engs hus. Der var det duket for allsang, taler, vakre toner fra Oslo vokalensemble, og – ikke minst – årets prisutdelinger.
Fordi alle prisene i år gikk til kolleger som jobber mye i par, mottok hele seks personer pris for sin innsats – for henholdsvis undervisning, bærekraft, formidling og innovasjon. Fire av dem er ansatt ved Institutt for pedagogikk.
Veslemøy Rydland, Ratib Lekhal og Språksterk-teamet ved Institutt for pedagogikk mottok forskningsformidlings- og innovasjonsprisen.
Språksterk har siden 2021 bygget opp et, ifølge juryen, imponerende forsknings- og utviklingsprosjekt i samarbeid med barnehagesektoren i Oslo kommune, Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste og Naturfagsenteret. Språksterk-modellen er en innovasjon som nå tilbys 60 barnehager med 3000 barn og 70 ulike morsmål i hovedstaden. Modellen innebærer profesjonsutvikling for barnehageansatte, forslag til pedagogiske aktiviteter og verktøy for språkstøttende foreldresamarbeid.
Bærekraftprisen, som ble utdelt for andre gang i år, gikk i denne gangen til forskerne Anja Amundrud og Ole Smørdal, også de ved Institutt for pedagogikk. De to har i lang tid vært pådrivere i å utvikle bærekraft i forskning, studietilbud og organisasjonsarbeid ved UV-fakultetet. Begge deltar dessuten i Include, et tverrfaglig forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling. Nøkkelord i arbeidsmetodene deres er innovasjon, eksperimentering, utforskning og samskaping.
Årets undervisningspris, fakultetets studentpris, gikk til Magnar Ødegård og Gül Øzerk som er undervisere ved Institutt for spesialpedagogikk. De to vant fram blant hele 37 nominasjoner. Studentene framhever Ødegårds og Øzerks tydelige modellering av dialogisk undervisning; at de skaper trygge læringsmiljøer hvor alle kan komme med sine innspill – for eksempel gjennom QR-koder og humor.
Hva betyr det for parene å motta en slik pris?
– Det er en stor ære, og vi er dypt takknemlige for anerkjennelsen. Det betyr mye for oss fordi det viser at studentene våre setter pris på det vi gjør. I vårt samarbeid om undervisning har vi studentene, praksis- og forskningsfeltet i fokus, både når det gjelder formidling og innhold. Det er ingen enkel jobb, men det er noe vi brenner for, sier Ødegård og Øzerk.
De ferske bærekraftprisvinnerne er like takknemlige.
– Det betyr at arbeidet vi gjør både blir anerkjent og lagt merke til, noe som forhåpentligvis kan bidra til at enda flere engasjerer seg i arbeid med bærekraft. Synliggjøringen kan også bidra til å skape muligheter for nye samarbeid om prosjekter og undervisning. Vi tenker spesielt på etter- og videreutdanning (EVU) for bærekraft, sier Amundrud og Smørdal.
– Utviklingen av et helt nytt EVU-emne for bærekraft som skal piloteres neste høst hadde for eksempel ikke vært mulig å opprette uten administrativ støtte og tid, og her har administrasjonen på Institutt for pedagogikk, spesielt Yngvild Dahl og Ane Røvik Wahlen, tatt nye utfordringer på strak arm og gjort et strålende arbeid! sier de to.
Også for Språksterk-gjengen betyr prisen veldig mye – ikke minst er den en anerkjennelse av det arbeidet barnehagene har lagt ned i prosjektet.
– Vi er både imponert over og takknemlige for den åpenheten barnehagene har vist oss – og det i etterdønningene av en pandemi som rammet barnehageansatte spesielt hardt, sier Rydland og Lekhal.
– Det er en svært lang vei fra ny forskningsbasert kunnskap til endrede betingelser for små barns læring og utvikling. Derfor er vi veldig glade for at UV-fakultetet gir ut en pris som anerkjenner innsatser som forsøker å gjøre noe med det. Vi trenger rett og slett å vite veldig mye mer om hva som skal til, sier de to.
Det gode arbeidet fortsetter
Men hvordan, helt konkret, motiverer fakultetets anerkjennelse prismottakerne til å fortsette det gode arbeidet? Amundrud og Smørdal er ikke i tvil:
– Vi er avhengige av både videre intern støtte og ekstern finansiering for å fortsette dette arbeidet. En sterk motivasjon er å jobbe med folk ute i praksis, prøve å forstå utfordringer og muligheter og se hva vi som forskere kan bidra med. Dette innebærer å være med på forprosjekter, søknader og etablere prosjekter i feltet. Slike prosjekter har gjerne en vesentlig vekt på innovasjon, eksperimentering, gjensidig læring og utforskning, forteller de.
Bærekraftforskerne er ikke redde for å kaste studentene sine ut i slike prosjekter. Det blir det nemlig mye læring av.
– Det er motiverende å være med på deres læringsprosess, spesielt når vi ser studentenes engasjement og at de opplever studietilbudet som både utfordrende, inspirerende og arbeidslivsrelevant, sier Amundrud og Smørdal, som begge er motivert til å fortsette arbeidet med bærekraft i organisasjonen, i studietilbudene og på forskningssiden.
Tverrfaglig innsats for de yngste
Rydland og Lekhal er heller ikke ferdige med sitt Språksterk-prosjekt. Fremdeles skal mange steiner snus.
– Det unike i vårt prosjekt er det tette samarbeidet med Naturfagsenteret, barnehagesektoren i fem ulike bydeler og PPT i Oslo kommune. Det tar tid å samarbeide i et såpass stort og sammensatt partnerskap, men vi har erfart at denne kompleksiteten også kan være viktig for å lykkes med forskningsbasert innovasjon, sier de to og legger til:
– Det gjelder både det å utvikle noe barnehagene opplever som meningsfullt og å utvikle ny kunnskap innenfor våre forskningsfelt.
Det tette samarbeidet med sektoren har også gitt dem en helt unik mulighet til å formidle forskningsbasert kunnskap direkte til brukerne, noe Språksterk-gjengen ser fram til å fortsette med i året som kommer.
I juryens begrunnelse understrekes det at flere kommuner nå viser interesse for metoden og at Utdanningsetaten i Oslo kommune utforsker hvordan Språksterk kan utvides til småskolen.
«Suksessen og utbredelsen skyldes blant annet at prosjektledelsen har jobbet strategisk og proaktivt med å søke ulike finansieringskilder – alt med mål om at flere barn kan dra nytte av prosjektet og forhåpentligvis få enda bedre språkstøtte i barnehagen», skriver juryen.
– Entusiasme og ekthet smitter
De populære underviserne ser også fram til å fortsette med samundervisning, individuelle forelesninger og podcasten «Gülstandard?», som for øvrig er relevant for alle UV-studenter, ikke bare spesialpedagogikkstudentene.
Noe av hemmeligheten deres er at de utfyller hverandre godt, ved at Øzerk visualiserer alt i bilder og modeller, mens Ødegård ser for seg alt i tekstform. Han har en tydelig struktur i sine påstander, argumenter og premisser under formidling, mens hun ser for seg innholdet i hver forelesning som en sammenhengende og spennende fortelling hvor man må være med fra start til slutt.
– Vi har også ulik utdannings- og praksisbakgrunn, livserfaringer, samt forskjellig kjønn og etnisk bakgrunn. Dette beriker diskusjonene og perspektivene våre, noe vi tror skaper en mer dynamisk læringsopplevelse for studentene, sier de.
Undervisningsprisen gir dem ekstra motivasjon til å fortsette å ha det gøy på jobb.
– Entusiasme og ekthet smitter over på studentene. Gjennom godt faglig samarbeid, autentisitet og litt ufiltrert humor, ønsker vi å fortsette skape et læringsmiljø som fremmer faglig nysgjerrighet og som er trygg nok til at studentene tør å dele tanker og meninger med oss og hverandre, lover Øzerk og Ødegård.
Påtroppende dekan takket av sin forgjenger
Som seg hør og bør, var det også duket for taler fra ledelsen til de ansatte under juleavslutningen. Avtroppende dekan Rita Hvistendahl takket for seg og sine fire år i lederstolen i sin julehilsen til fakultetets ansatte.
Selv ble Hvistendahl takket av påtroppende dekan Ola Erstad. Han framhevet den rivende utviklingen fakultetet har vært gjennom under hennes ledelse.
– Vi er uten tvil det ledende fakultetet innen vårt fagfelt i norsk sammenheng, og hevder oss høyt internasjonalt innen en rekke fagområder. Samtidig har vi utviklet meget sterke forskningsmiljø og en studieportefølje som er attraktiv for studentene våre, sa Erstad.
– Du har et ekte engasjement for absolutt alle sider ved UV-fakultetet, men med et spesielt stort hjerte og oppmerksomhet for studiekvalitet, sa han i sin takketale til Hvistendahl.
Dekanatets viktigste bidrag
Erstad trakk fram tre meritter som særlig betydningsfulle bidrag fra det avtroppende dekanatet, som i tillegg til Hvistendahl har bestått av Erik Knain, Melanie Kirmess og Crina Damşa.
Det ene er den toårige profesjonsrettede masteren med integrert praktisk-pedagogisk utdanning, som Rita Hvistendahl og Jonas Bakken var lynraske med å etablere så fort de politiske rammene var på plass våren 2024. I august begynte de første studentene, og nå ser andre utdanningsinstitusjoner til oss for inspirasjon.
Det andre er hvordan Hvistendahl og Knain har løftet bærekraft ved fakultetet, et tema som blir minst like viktig framover. Det tredje er innovasjons- og KI-satsingene, med sågar en egen vise-dekan for innovasjon og digitalisering.
– Damşa og Hvistendahl har jobbet spesielt strategisk på disse områdene, noe som har skapt spennende ringvirkninger både ved og utenfor fakultetet, sa Erstad.
Les hele begrunnelsene for prisene
