Mediering av digitale media og psykologiske behov i ungdomstiden: Rollen av ungdomsautonomi og familiekommunikasjon (PhD prosjekt)
Dette prosjektet undersøker rollen foreldres mediering av digitale media (f.eks. sosiale media) spiller i å fostre ungdommers psykologiske behov. I ungdomstiden er autonomi et sentralt behov som fostrer motivasjon og en følelse av eierskap over egne handlinger. I en tid hvor digitale medier har blitt en viktig arena hvor ungdom kan utfolde sin autonomi, er det viktig å undersøke rollen av foreldremediering (f.eks. å sette regler og autonomistøtte), samt kommunikasjonen mellom ungdom og foreldre, i å tilfredsstille ungdommers psykologiske behov, og hvordan dette kan bidra til tilfredsstillende forhold mellom ungdom og deres foreldre. Dette prosjektet baserer seg på data fra spørreundersøkelser med mer enn 700 ungdom og 300 foreldre i Norge.
Faglige interesser
- Hvordan foreldre setter rammer for ungdoms bruk av digitale medier i hjemmet, og hvordan dette kan påvirke ungdommers følelse av autonomi, kompetanse og tilhørighet.
- Hvordan undervisning påvirker studenters selvbestemmelse og motivasjon for å lære.
- Konsekvensene av å vokse opp i en digital tidsalder og hvordan dette påvirker unges interesse for læring.
- Effektene av aktiv læring, og endringer i psykologiske variabler i kollokviegrupper (læringssamfunn) med og uten veiledning.
Undervisning og emneansvar
Verv
- Stipendiat representant i programrådet for forskerutdanning (PFU)
Bakgrunn
- 2022–2023: Høyskolelektor ved Oslo Nye Høyskole (ONH)
- 2021–2022: Vitenskapelig assistent ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
- 2021: Mastergrad i psykologi (Læring – hjerne, atferd, omgivelser) ved NTNU
- 2019: Bachelorgrad i psykologi ved NTNU
Priser
Emneord:
Moderne oppvekst,
Ungdom,
Motivasjon,
Psykologi,
IKT og læring,
Identitetprosesser og læring,
Kvantitativ metodologi,
sosiale medier
Publikasjoner
Jaavall, Jo Fosby (2025). Key Figures on Media Habits and Family Dimensions in the Age of Digitalisation: A Comparative Report on Estonia, Norway, Poland, Romania, Spain, and the United Kingdom. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
-
Blystad, Magnus Helgheim & Jaavall, Jo Fosby
(2024).
Grunnleggende nevrobiologi: En introduksjon til biologisk psykologi.
Fagbokforlaget.
ISBN 9788245047783.
192 s.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Nevrobiologi er studiet av kroppens nervesystem, inkludert hjernen og ryggmargen, og hvordan dette fungerer og kommuniserer. Nervesystemet former atferd og kognitive prosesser og bestemmer på mange måter hvem du er og hva du gjør.
Grunnleggende nevrobiologi gir en kortfattet, lett tilgjengelig og rikt illustrert innføring i denne disiplinen. Forfatterne viser på en enkel og pedagogisk måte hvordan atomer og molekyler danner basis for nervecellene. Nervecellene sender signaler, danner nettverk og ligger til grunn for blant annet tenkning, sansning og følelser.
Leseren trenger ingen tidligere kunnskap om biologi, kjemi eller psykologi for å forstå innholdet i denne boken. Målet er nettopp å gjøre stoffet tilgjengelig og eventuelt fungere som et springbrett til mer avansert litteratur. Enten du er ny student innen psykologi, vernepleie eller andre felt der kunnskap om nervesystemet og atferd er verdifullt, eller bare er nysgjerrig på hvordan nervesystemet fungerer, vil denne boken være nyttig.
Se alle arbeider i NVA
-
Jaavall, Jo Fosby; Nordtug, Maja; Hegna, Kristinn & Born, Victoria de Leon
(2026).
Hva kan vi gjøre i stedet for å forby sosiale medier?
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Å forhindre ungdommer fra å bruke sosiale medier har mange utfordringer. Kan vi ikke i stedet skape bedre og mer tilgjengelige fellesskapsarenaer for barn og ungdom?
-
Nordtug, Maja & Jaavall, Jo Fosby
(2024).
Følelsene rundt et fysisk og et virtuelt kyss kan være nokså like.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Jaavall, Jo Fosby
(2024).
De biologiske syklusene av søvn og stress i eksamensperioden.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Fonneland, Synnøve; Jaavall, Jo Fosby & Blystad, Magnus Helgheim
(2024).
De vil gjøre det lettere å lære om hjernen.
[Journal].
Psykologisk.no.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Jaavall, Jo Fosby
(2025).
Key Figures on Media Habits and Family Dimensions in the Age of Digitalisation: A Comparative Report on Estonia, Norway, Poland, Romania, Spain, and the United Kingdom.
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Jaavall, Jo Fosby & Klempe, Hroar
(2021).
A Longitudinal Study on Student Developments in Learning Communities: Changes in Grit, Passion, Mindset, Motivation, and Attendance During COVID-19.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Bruken av læringssamfunn har vært et vanlig syn i tertiær utdannelse i mange år. Det er derimot få studier som har undersøkt dette programmet i lys av relevante variabler for læring. Den nåværende studien søkte å undersøke om deltakelse i læringssamfunn på universitet påvirket variablene utholdenhet, lidenskap, tankesett, motivasjon og oppmøte. En grundig teoretisk oversikt ble også gitt for disse variablene. Potensielle kjønnsforskjeller og utviklingsmønstre, samt hvordan oppmøte ble påvirket av den pågående COVID-19 pandemien, ble også målt. Utvalget besto av 94 studenter i læringssamfunn, hvorpå 72 av disse ble anvendt for videre analyse, ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Gjennom bruken av one-way repeated measures ANCOVA ble det funnet at over et semester var det en signifikant økning i tankesett (p < .05) men ikke i utholdenhet, lidenskap eller motivasjon. Ingen signifikante kjønnsforskjeller ble observert. En paired-samples T-test viste at studentoppmøte for læringssamfunn i et emne var signifikant bedre (p < .05) i det første semesteret av 2020 – 2021 (med COVID-19 restriksjoner) enn den samme perioden foregående år. Den nåværende studien gir en unik innsikt til potensialet læringssamfunn har for å skape endringer i studenter, samt hvordan læringssamfunn fungerte under en global pandemi. Til tross for at det bare var en signifikant endring i tankesett ble flere trender i dataene til de andre variablene observert. Gjennom dette håpes det at generelle utviklingsmønstre for variablene kan etableres, noe som har potensialet til å være en rik kilde til kunnskap som framtidige forskere og lærere kan trekke på når de skaper morgendagens utdanningsprogrammer.
Se alle arbeider i NVA
Publisert
16. mars 2023 12:06
- Sist endret
13. mars 2026 10:58