Om prosjektet
Hvilke muligheter gir de digitale plattformene for samhandling mellom bestemor og barnebarna? Styrkes familiebånd hvis familiens WhatsApp-gruppe blir den mest brukte kommunikasjonsformen i en hektisk hverdag? Hvordan opplever lillesøster å bli fulgt på Snap Map? Gir de nye læringsplattformene i skolen foreldre større mulighet til å jobbe sammen med ungene om skolearbeidet?
I dette treårige prosjektet vil forskere undersøke hvordan ulike typer digitale plattformer inngår i, og påvirker, familiers hverdagsliv. Forskere fra fem europeiske land vil intervjue og observere familiemedlemmer i tre generasjoner (barn, foreldre og besteforeldre). Hensikten er å forstå mer om hvordan digital teknologi, plattformer og algoritmer spiller inn i relasjonene, kommunikasjonen og interaksjonen innad i familier – på tvers av generasjonene.
Jeg vil vite mer om å delta i dette forskningsprosjektet
Bakgrunn
Digitale plattformer har fått en stadig større plass i hverdagen vår. Digitale plattformer kan beskrives som formidlere av nettbasert innhold (Williamson 2017a, 62), med design og brukergrensesnitt som tillater samspill mellom en «plattformkjerne», programmer og det innholdet som brukerne selv skaper (Hillman et al 2020). Instagram, It’s Learning og FaceTime er noen eksempler på slike plattformer.
Plattformene påvirker våre uformelle relasjoner og den sosiale kontakten mellom oss, våre måter å leve og forstå verden på. De påvirker også de underliggende institusjonelle strukturene for familielivet, det være seg arbeid, fritid, media og skole.I økende grad skaper digitale plattformer en ny infrastruktur for læring, sosiale forbindelser, spill, handel og mediebruk. Plattformenes påvirkning på hjem og familier ble ytterligere forsterket av COVID-19-pandemien.
Mens de digitale plattformene er selve verktøyene som brukes, beskriver begrepet «plattformisering» noen av prosessene som relaterer seg til plattformene. Begrepet beskriver hvordan plattformenes infrastrukturer, økonomiske prosesser og statlige rammeverk trenger inn i forskjellige sektorer og områder av livet (Poell, Nieborg og Van Dijck 2019, 5–6). Plattformiseringsbegrepet understreker at plattformer ikke bare er «objekter». De er snarere resultat av sosio-tekniske og politisk-økonomiske prosesser for utvikling og implementering; de er teknisk integrert i samfunnsstrukturen og endrer deres økonomiske dynamikk (Kerssens & van Dijck 2021).
Om prosjektet
Selv om stadig flere forskere er opptatt av de grunnleggende sosiale, institusjonelle og individuelle konsekvensene av plattformisering, vet vi fortsatt lite om hvordan familiers hverdagsliv og relasjoner forandrer seg som følge av den daglige bruken av disse sterkt kommersialiserte, globalt nettverksbaserte plattformene og deres algoritmer.
PlatFAMs-prosjektet fokuserer på hvordan tre generasjoner erfarer plattformiseringen av familielivet.
I prosjektet skal opp til hundre tre-generasjonsfamilier (barn, foreldre og besteforeldre) i fem europeiske land studeres over en toårsperiode. De fem landene er Norge, Estland, Storbritannia, Romania og Spania. Forskerne skal følge forskningsdeltakerne online og offline, ved bruk av en rekke kvalitative og deltakende metoder. I tillegg vil de gjøre sekundæranalyse av et stort, longitudinelt, europeisk, kvantitativt datasett som har informasjon om barn og foreldrene deres (EUKids Online).
Forskerne vil studere tre tematiske hovedspor, på tvers av familier, generasjoner og land:
- Digital navigasjon og domestisering: Dette handler om hvordan mennesker samhandler med ulike digitale plattformer og baker dem inn i dagliglivet. Forskerne er interessert i å identifisere forskjeller og likheter mellom generasjoner og mellom ulike familiestrukturer.
- Digital forhandling og samskaping: Dette handler om hvordan sosiale relasjoner og nettverk endres ved bruk av digitale plattformer. Forskerne vil undersøke dette i en rekke ulike typer familier.
- Digital fremtidsorientering: Dette handler om hvordan forskningsdeltakerne danner forestillinger om, og ser for seg, en digital fremtid – både på det personlige plan og på samfunnsnivå. Forskerne vil undersøke hvordan deres fremtidsorientering former familiers praksiser og hva de vektlegger her og nå.
Mål
Ambisjonen er å analysere de relasjonelle og tidsmessige sidene ved de digitale plattformenes omfattende sosiale transformasjon av familiepraksiser og relasjoner mellom generasjoner.
Hovedmålet er å vurdere, og med kritisk blikk undersøke, betingelsene som de gjennomgripende digitale plattformene setter for familierelasjoner. Prosjektet skal også gi anbefalinger til ulike interessenter angående familiers bruk av plattformer.
Hovedmålet kommer til uttrykk i tre delmål:
- Å spore virkningen av digitale plattformer på ulike stadier i livsløpet, slik det kommer til uttrykk i familiepraksis
- Å bedre forstå forhandlingene mellom familiemedlemmer og på tvers av generasjoner om bruk og implikasjoner av digitale plattformer
- Å forstå betydningen av hvordan ulike aldersgrupper, innenfor forskjellige typer familier, skaper og samskaper forestillinger om digitale fremtider.
Arbeidspakker i prosjektet
0: Prosjektledelse og koordinering
1: Digital navigering og domestisering
2: Digitale forhandlinger og samkonstruksjon av mening
3: Digital fremtidsorientering og hjemmet som sted for læring
4: Prosjektintegrasjon og teoriutvikling
5: Formidling og kunnskapsutveksling
