Fersk studie støtter språktesting av barn

Fireåringer som sliter med språk, har stor sannsynlighet for senere språkvansker. Tidlig kartlegging kan gi barna bedre opplæring.

Illustrasjonsfoto. Colourbox.com

 – Det er ingen grunn til en «vente å se holdning» på dette området, sier Marianne Klem. Hun har tatt doktorgrad på kartlegging av førskolebarn med norsk som hjemmespråk.

Opphetet debatt

Debatten rundt kartlegging av førskolebarns språkferdigheter har vært preget av høy temperatur og steile fronter. Marianne Klem mener imidlertid det er på tide å nyansere diskusjonen.

– Min studie viser at barns språkutvikling er stabil. Dette betyr at de som strever med språket i fireårsalder med stor sannsynlighet vil streve senere i skoleløpet, dersom de ikke får hjelp. Derfor er kartlegging viktig. Samtidig vet vi at tidlige diagnoser kan virke stigmatiserende, sier Klem, som har tatt doktorgraden sin ved Institutt for spesialpedagogikk ved UiO.

Livslange utfordringer

Språkvansker er en av de vanligste utviklingsmessige vanskene hos barn, og omfatter problemer med å forstå språk, utrykke seg muntlig og bruke språket på en passende måte i sosiale situasjoner. Barn som for eksempel har problemer med å uttale enkelte lyder har ikke språkvansker.
– Barn med språkvansker har ikke så gode språklige ferdigheter som forventet i forhold til alder. Dette viser seg i forhold til hvor mange ord de kan, når det gjelder bruk og forståelse av grammatikk eller evne til å fortelle, forklarer Klem.
Forskning har vist at språkvansker skaper problemer knyttet til utdanning og arbeid, og dette bidrar til livslange utfordringer for denne gruppa.

Vanskelige å finne

– I motsetning til barn som for eksempel har vansker med å uttale ordene riktig, er det vanskelig å identifisere barn som strever med språkforståelse uten en eller annen form for kartlegging, sier Klem.

Og jo tidligere problemene avdekkes, jo bedre er barnas muligheter for å få god hjelp. Om språkvanskene oppdages seint, er det høy risiko for at barna også får andre vansker knyttet til skole og læring.

Problematisk gråsone

Klem mener man også må ta høyde for at kartlegging innebærer en risiko for stigmatisering av barn, og hun er derfor svært opptatt av hvordan kartleggingsresultatene forstås og brukes i praksis.
–Familie og omgivelser må ha krav og forventninger også til barn som strever med språk. Når det gjelder identifisering av språkvansker hos barn, er det en gråsone som skaper utfordringer. Det er imidlertid ikke nødvendig å gi barna i denne gruppa en diagnose i tidlig alder. I stedet kan en fastslå et behov for ekstra oppfølging. Gode støttetiltak er positiv uansett, sier Klem.

Aldri skråsikkert

Klem understreker at kartleggingsresultater alltid innebærer en grad av usikkerhet, og at dette bør komme tydelig fram. – Samtidig må vi også huske å formidle troen på at riktige tiltak kan hjelpe barn med språklige forsinkelser. Dersom det overhodet skal være noe poeng med kartleggingen, må resultatene følges opp skikkelig i etterkant.
 

 

 

Publisert 24. mars 2015 09:46 - Sist endret 18. feb. 2019 12:51