Klimaendringer skader barns skoleresultater verden over, viser UiO-forskere i en ny studie i tidsskriftet Nature Climate Change.
Forskningsaktuelt
Et voksende problem i samfunnet er at mange unge sliter med depresjoner. Forskere kan ha funnet et tiltak som forebygger og reduserer depresjon som igjen gjør at ungdommen ønsker å fullføre VGS i større grad.
Det å kommunisere godt i sosiale sammenhenger kan bli utfordrende etter en hjerneskade som hjerneslag eller hodeskader. Den gode nyheten er at det er hjelp å få.
Forskere etterlyser større innsats fra skolen og støtteapparatet når unge med utviklingshemming skal ut i arbeidslivet. – I dag overlates ansvaret nærmest helt til foreldrene.
Forskjellene i prestasjoner øker gjennom skoleløpet og har også økt over tid.
Elever og lærere i videregående skole får nå gratis tilgang til undervisningsfilmer, fagtekster og utforskende undervisningsopplegg i realfagene. −Vi håper at denne ressursen kan bidra til at elever med ulike tilpasningsbehov får større muligheter å lykkes på skolen, sier forsker Ellen Flø.
Mennesker med misofoni reagerer med negative følelser på helt normale lyder. For noen er det så ubehagelig at de unngår familiemiddager, eller opplever klasserommet og kinosalen som et mareritt. Men går det an å bli kvitt misofoni?
Forskere avdekker suksessfaktorene for at unge med lett utviklingshemming skal lykkes å få et ordinært arbeid.
En del elever blir sjelden lyttet til i skolen. Det er gjerne de som strever med å lære, er utagerende eller de som er veldig sjenerte. Lærere har et særlig ansvar for å lytte til akkurat disse elevene, sier forsker.
– For å redusere alvorlig kriminalitet i samfunnet, er det viktig at vi ser om det er mulig å forebygge psykopatiske trekk før de blir kroniske, sier forsker.
Ny forskning ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, avdekker nye perspektiver på kreftoverlevelse. – Opplevelser relatert til å overleve kreft handler om mye mer enn det medisinske, sier forsker.
Vår evne til å kommunisere med andre er en viktig forutsetning for å bygge relasjoner og å lykkes både i skole og arbeid. Men for barn som bruker høreapparat kan det være vanskeligere å utvikle gode kommunikasjonsferdigheter. Ny forskning viser hvordan dette kan påvirke både deres språkutvikling og livskvalitet.
Mange autistiske barnehagebarn strever med språk. Men nå viser ny forskning at man kan undervurdere disse barnas språkkunnskaper hvis man bare undersøker ordforrådet deres i én setting.
Mange barn har vedvarende utfordringer med språk, skriving, lesing og regning. Det kan ha negative konsekvenser for skoleresultater. Men kan denne typen vansker også påvirke barnas mentale helse?
Lærere skal ikke stå alene. De innadvendte elevene som står i fare for å utvikle vansker senere, trenger hjelp tidlig og fra flere hold, mener forsker.
I sin doktorgradsavhandling viser Siri Steffensen Bratlie at de minoritetsspråklige elevene øker sitt ordforråd når de trener på morfemer i den forskningsbaserte språkappen Kaptein Morf.
Mange adoptivforeldre overlates til seg selv, når de egentlig trenger veiledning fra fagfolk i hvordan de skal samspille med sitt nye barn.
Ordforrådet er avgjørende for hvordan barn lykkes i skolen og hvilke muligheter de får senere i livet. Den nye språk-appen Kaptein Morf har dokumenterte langtidseffekter på språkutviklingen.
God spesialundervisning og tilrettelegging skal sikre grunnleggende menneskerettigheter, presiserte Barneombudet i sin tale under åpningen av Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims). – Vi må ha systemer som gjør at barn blir sett tidlig og får et spesialpedagogisk tilbud av god kvalitet, uten at mor eller far trenger å ringe rektor.
Elever med dysleksi kan også ha problemer med arbeidsminnet. Dette blir ekstra utfordrende når informasjonen skal hentes fra ulike kilder, så som tekst, bilde og film.
Verktøy utviklet av forsker kan sikre en god skolestart for alle barn, også de som strever. Men det er viktig å begynne tidlig, gjerne allerede i 4-års alderen.
Senteret som har fått 32 millioner fra Forskningsrådet, er en langsiktig satsing med et overordnet mål om å styrke den spesialpedagogiske forskningen i Norge.
Nye undersøkelser ser på om elever med store lesevansker kan ha nytte av å bli bevisste på hvordan hver bokstavlyd artikuleres. Forskere anbefaler å undersøke denne «artikulasjonseffekten» mer.
– Overaskende funn, sier professor. Lærere som er nye i jobben trives til tross for «praksissjokk» og mange komplekse oppgaver.
Ein ny, forskingsbasert høyrselstest kan avdekke kva talelydar som personar med cochleaimplantat ikkje høyrer. Slik kan habiliteringa bli skreddarsydd etter behov.