– Vi må forstå hvordan unge mennesker reagerer psykologisk og emosjonelt på klimaendringene, sier Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Forskerprofiler
Henri Pesonen forsker på hva som kreves av støtteapparatet for at barn med sammensatte behov, hvor flere hjelpeinstanser er involvert, skal få best mulig hjelp.
Førsteamanuensis Kristine Stadskleiv mener det er viktig å innføre systematisk testing av hjernens funksjoner, som en del av oppfølgingen til barn med motoriske vansker. – Kognitive funksjoner, som intelligens, hukommelse, arbeidstempo og oppmerksomhet må testes, slik at disse barna får en best mulig tilrettelegging og oppfølging i skole og arbeidsliv.
Morfem er som små nøklar til eit rikare ordforråd. Dei har eit enormt potensial for å betre språkforståinga og læringa vår, trur professor Janne von Koss Torkildsen.
– Mitt hovedprosjekt i min akademiske karriere har vært, og er, å undersøke og forstå «den menneskelige væremåte», sier Magnar Ødegård, postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Liv Duesund er professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har sikret et utall norske studenter mulighet til studier utenlands og etablert praksisplasser ved amerikanske skoler, noe som har kommet studentene fra Institutt for Spesialpedagogikk til gode.
Utdanningsøkonom og forsker Astrid Marie Jorde Sandsør ser på effekten av ulike tiltak i barnehage og skole. Blant spesialpedagoger og psykologer på Institutt for spesialpedagogikk, UiO, bidrar hun til det tverrfaglige miljøet.
Professor Øistein Anmarkrud forsker på hvordan lesing på skjerm er for de som allerede strever med lesing på papir. – En viktig utfordring i mitt forskningsfelt er at digitaliseringen av skolen har gått langt raskere enn det forskningen klarer å bevege seg.
Førsteamanuensis Luca Tateo mener at vitenskap uten grenser er en universell ressurs for menneskeheten.
Eva Hjörne er spesielt interessert i hvordan skoleverket forholder seg til elever som har det vanskelig. Hun mener skolen må endres som institutsjon for å kunne forebygge frafall og øke trivsel.
Riikka Mononen mener at forskningsbasert kunnskap og forskningsbaserte undervisningsmetoder kan forbedre barns matematikkferdigheter. Men vi trenger også å tilby tilsvarende kunnskap og redskaper til lærerne.
Kari-Anne Bottegaard Næss bestemte seg tidlig for å bli lærer. En avgjørelse hun holdt hardnakka på inntil hun for vel et ti-år sia ga etter for intens overtalelse.
Åste Marie Mjelve Hagen er førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk og er opptatt av evidensbasert veiledning og rådgivning til de som jobber med barn.
– For meg er spesialpedagogisk forskning primært relatert til å kartlegge barn og voksnes livs- og læringsbetingelser, og å utvikle tiltak for å bedre disse livs- og læringsbetingelsene, sier førsteamanuensis Steinar Theie.
Førsteamanuensis Vasiliki Diamantis hovedmotivasjon som forsker er å dele kunnskap med pedagoger og klinikere, samt å formidle effektive forebyggingsverktøy som kan hjelpe barna med lese- og skrivevansker.
– Jeg er opptatt av hvordan vi kan bedre kunnskapen som trengs ute i skolesystemet, sier professor Sol Lyster.
Jan Grue er nyansatt professor innenfor fagfeltet kvalitativ metode.
– Alle forskere trenger nysgjerrighet og stahet, sier Grue med et smil.
Ph.d Øyvind Bergwitz har forsket på hvordan døve personer opplever det å være medborgere i det norske samfunnet. De møter mange praktiske hindre for likeverdige samfunnsdeltagelse, men vel så viktige problemer er fordommer og mangel på kunnskap om hvordan døve kan inkluderes.
Friluftsliv kan opne for andre formar for samhandling og deltaking enn det ein vanleg skulekvardag gjer. Det å gripe augneblinkane og skape, understøtte og ta vare på meiningsfulle situasjonar og relasjonar er sentralt.
PhD-kandidat Ann-Elise Kristoffersen har forsket på litterasitetsprakiser i barnehager med hørende og hørselshemmede barn. Hennes studie viser at kunnskap blant personalet i barnehagene om visuell tilrettelegging og kommunikasjon er viktig og nødvendig for å skape et inkluderende læringsmiljø.
Lærere i Uganda mangler adekvat opplæring i hvordan de skal lære elevene sine å lese. Rita Christine Nakitende og Eria Paul Njuki har undersøkt om et opplæringsprogram for lærere kan bidra til å forbedre elevenes leseferdigheter.
Doktorgradskandidat Stackus Okwaput har forsket på om lærerutdanningen i Uganda gir studentene kompetanse til å fremme inkludering i klasserommet. Funnene hans tyder på at utdanningen ikke gir lærerne de ferdighetene som skal til.
Førsteamanuensis Berit H. Johnsen er opptatt av individuell tilrettelegging innenfor den mangfoldige klassens rammer. En viktig drivkraft i forskningen er jakten etter gode eksempler på tilretteleggende og inkluderende praksiser i den kreative skolen for alle.
Postdoktor Nils Breilid forsker på det gode møtet mellom lærer og elev og er opptatt av hvordan dette møtet kan gi grunnlag for trivsel og læring og forebygge en begynnende uheldig utvikling.
Monica Melby-Lervåg forsker på barns utvikling av språk og leseferdigheter. Forskningsmotivasjonen hennes ligger i å kunne hjelpe barn som strever gjennom å utvikle treffsikre tiltak.