Christian Brandmo, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO, har i sin 20 års lange forskerkarriere, alltid forsket på ulike temaer. Det starter ofte med en undring, gjerne knyttet til ting jeg kjenner til fra teori og erfaring eller ting som engasjerer ham, og så starter den lange veien fra en forskningsidé til et forskningsprosjekt.
For tilfellet er han involvert i tre store prosjekter.
- Profesjoner i samarbeid for inkluderende praksis. Her ser han særlig på det tverrfaglige samarbeidet der pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) er involvert. Det er en del av Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering (SpedAims), som han også er nestleder i, og som finansieres av Forskningsrådet.
- Motivasjon og læring hos ungdomskolelever knyttet til evalueringen av fagfornyelsen, altså etter at norske skoler tok i bruk nye læreplaner i 2020. Det er en del av Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (EVA2020). Forskningen er finansiert av Utdanningsdirektoratet.
- Formativ vurdering, altså læreres tilbakemeldinger til elever. Her han han helt ferske forskningsfunn på hvilke tilbakemeldinger som virker for elever i aldersgruppen 10-16 år.
Travel hverdag
– Grunnen til at jeg har begynt å forske på disse tematikkene er nok ganske sammensatt. For det første har jeg vært interessert i de ulike tematikkene. For det andre har jeg hatt et håp om finne svar ting som jeg eller mine kolleger lurer på etter å ha lest tidligere forskning eller observert hvordan praksis fungerer. Sist, men ikke minst har jeg ved flere anledninger blitt spurt om jeg kan tenke meg å bidra i større prosjekter, forteller Brandmo.
Siden Brandmo er populær å samarbeide med, blir hverdagen ofte travel.
– Den siste tiden har vært preget av mange møter og oppfølging knyttet til evalueringen og søknad om ny periode for SpedAims, hvor jeg er nestleder. Videre har det vært mye arbeid med en avsluttende rapport fra en arbeidsgruppe i EVA2020-prosjektet. Her har jeg ledet en kvantitativ undersøkelse til 9. klassinger og ungdomsskolelærere, og vi har sett på motivasjon, læring og undervisning etter innføringen av den fagfornyelsen i skolen. Arbeidsrapporten blir publisert 1. september.
Et håp om å gjøre skolen bedre
Forskningen er meningsfull for Brandmo, siden den kan bidra med å utgjøre en forskjell.
– Funnene fra EVA2020-prosjektet kan kanskje bidra med å gjøre skolen bedre og mer tilpasset for elever i alle kategorier. I SpedAims handler det om hvordan støttesystemene for barn med spesialpedagogiske behov - og deres foresatte - faktisk skal kunne bidra til en bedre hverdag for denne gruppen.
– Denne forskningen er viktig siden den forhåpentligvis over tid kan bidra til å gjøre livet litt bedre for noen.
Motivasjonen er å nå delmål
– I mitt alter ego som forsker er det nok belønningen det medfører å nå ulike mål. Det kan være å få landet en datainnsamling eller skrevet og sendt inn en artikkel til et tidsskrift, og ikke minst at ting man gjør blir publisert og lest. Det er jo også hyggelig å få annerkjennelse for det jeg gjør fra andre. Når det sagt, så er det ikke alle dager jeg syns er like morsomme og iblant syns jeg at det å være slitsomt å forske. Men, når prosessene er slitsomme og krever mye av deg, er det også ekstra tilfredsstillende nå målene. Som regel er det et samspill mellom en rekke faktorer som bidrar at man oppnår mål og ønsker. Godt samarbeid er en viktig faktor.
– Mine samarbeidspartnere opp gjennom tiden har vært viktigst for min forskning. De har vært viktig for prosjektene og for det jeg kan i dag.
Samarbeid er en stor del av hverdagen
Brandmos dager varierer mye.
– I mitt tilfelle er forskningen veldig knyttet til samarbeid med andre forskere. Som regel er det minst ett møte om dagen. Deretter bruker jeg mye tid på praktisk problemløsning og få ting til å skje, det kan utvikling av materiell, administrasjon av datainnsamling, analyser av datamateriale. Selve skriveprosessen er det som jeg kanskje bruker minst tid på. Men, dette varierer veldig med hvilken fase i forskningsprosessen man er i.
En tålmodig problemløser
For å være en god forsker, mener Brandmo at man må være både tålmodig og problemløsningsorientert.
– Jeg tror at det er viktig å ha både tålmodighet, overbærenhet og evne til å løse problemer på en dynamisk måte. Min erfaring er at det alltid oppstår ting som ikke står i forskningsplanen og som bare må løses der og da.
Siden veien fra en forskningsidé til et forskningsprosjekt forskningsprosjekt som regel er ganske lang, er tilpasningsdyktighet også en viktig egenskap.
– Ofte må man tilpasse seg en rekke rammefaktorer, som. finansiering, tid og ressurser. Dette gjør at man ofte ender opp med et prosjekt som ser ganske annerledes ut enn den opprinnelige idéen.
Fremtiden blir spennende
Brandmo tror at forskningsfeltene vil være enda mer utviklet og profesjonalisert om 10 år.
– Jeg er veldig spent på hvordan kunstig intelligens vil påvirke forskningen. Forhåpentligvis har vi systemer som kan systematisere kunnskap enda bedre enn i dag.
Han uttrykker også litt bekymring for framtiden:
– Jeg frykter at de økonomiske rammevilkårene skal bli dårligere og at forskningsfinansieringen skal bli for instrumentalistisk og nyttestyrt. Jeg håper vi kan vi kan holde trykket oppe på grunnforskning.
Praktisk anlagt
Folk flest forbinder kanskje forskere med å være mer teoretisk anlagt, enn praktisk. Men Brandmo har en sko i hver verden. Kollegaene er imponerte over hytten han har bygget. Han gleder seg nå til sommerferie på hytta med familie og venner. Selv om Brandmo har flere ting som må følges opp igjennom sommeren, så ser han frem til å koble ut jobben for en liten periode.
– Dersom jeg hadde gjort noe helt annet, hadde jeg nok vært vaktmester i en båthavn, men det kan jeg kanskje ta igjen når jeg blir pensjonist.
Og hadde han vært rektor på UiO for en dag hadde han satt i gang tiltak for å få til mer tilgjengelig nettsider ved UiO og styrket IT-hjelp.