– Bokstavstreningen på førstetrinn må erstattes av språklek og tidlig skriving

Jørgen Frost, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, mener at det er på tide å flytte fokus fra bokstavterping til språklek og tidlig skriving i begynneropplæringen.

Hvorfor fortsatt fokusere så sterkt på bokstavtrening i skolen, når forskningen kan vise andre og bedre veier? (Illustrasjonsfoto: Colourbox)(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Hvordan lærer man å lese? Spør du førsteklasse-eleven vil du nok få et svar som "man må først lære seg bokstavene og så sette dem sammen til ord".

Dessverre ser det ut som om det også blir svaret når førstetrinn-lærerne skal svare. I hvert fall hvis man ser på ukeplanen rundt omkring i norske skoler, mener Jørgen Frost. Noen har planer om å lære sin klasse alle bokstavene før jul. Det blir mye terping med barn på 6 år.

Ny høst, nye muligheter?

– Det er på tide å fokusere annerledes, sier Jørgen Frost, professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk.

Frost har forsket på barn som strever med lesing og skriving i hele sin akademiske karriere, og han har skrevet mange lærebøker for spesialpedagoger, lærere og foreldre og vært ansvarlig for utdanning av lesepedagoger på Institutt for spesialpedagogikk.

Med støtte i egen og andres forskning, betoner han at det som er det viktigste når en skal lære å lese, er det å kunne foreta en analyse av ordene man vil skrive. Skrivingen legger naturlig opp til at barna skal ‘smake’ på ordene, og dermed blir de språklig bevisste på en naturlig måte. Dette gir samtidig et grunnlag for å forstå det alfabetiske prinsippet. Når de samtidig inspireres til å skrive oppdagende, begynner de også å lære bokstaver av seg selv.

– Dette er dessuten mye mer lystbetont enn å terpe bokstaver man kanskje ikke skjønner hva man skal gjøre med.

Språklig bevissthet gjennom skriveaktiviteter

Han slår dermed et slag for å lære barn språklig bevissthet gjennom skriveaktiviteter. Dette bør starte i barnehagealder og fortsette inn i første klasse. Samtidig vil det å benytte språkleker støtte den språklige bevisstheten, noe som også mange har benyttet før.

Språkleker er aktiviteter som barnehagen kan gjennomføre som lek i gruppe allerede fra 3 år. Her er det naturlige å leke med rim og regler. Senere kan det fortsette med å klappe navn og ord i stavelser ledsaget av lek med rytme på forskjellig måte. Ved 5 års alder kan de fleste barn bli med på å ‘smake’ hvilken lyd som deres eget navn begynner med. Det liker de fleste barn, særlig når de samtidig begynner å ville skrive sitt eget navn og navnet til andre i familien. Da er analyseprosessen i gang og veien til lesing blir kortere.

Å skrive seg inn i lesingen

De elever som faktisk lærer seg å lese, er elever med høy fonembevissthet.

Elever som i første klasse stopper opp i sin leseutvikling, er oftest elever som ikke har forstått hvordan man kan analysere ord. Vi ser også at de ikke liker å lekeskrive, forteller Frost.

– Ny norsk forskning viser at når barn i femårsalder blir inspirert til oppdagende skriving, utvikler de ikke bare skrivingen, men også fonembevisstheten og med det den språklige analyseevnen. På denne måten skriver de seg inn i lesingen. Da lærer de bokstaver for egen motor, avslutter Frost.

Kilder:

  • Frost, J. (2002). Selvforstærkende strategier hos begynderlæseren (oversatt og bearbeidet avhandling). E-bog. Dansk Psykologisk Forlag.
  • Hofslundsengen H., Hagtvet, B. E., & Gustafsson, J. E. (2016). Immediate and delayed effects of invented writing intervention in preschool. Reading and Writing, online first. doi: 10.1007/s11145-016-9646-8.

Les mer om hva Frost mener her:

Læsedebatten på fast grund (eksten lenke: Literacy.dk)

Av Marika Vartun
Publisert 5. sep. 2018 09:03 - Sist endret 6. sep. 2018 19:51