Kristin Slungård ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo er nysgjerrig på hvorfor vi mennesker er som vi er og handler som vi gjør.
– Det er viktig for meg at vi behandler hverandre med åpenhet og gir hverandre frihet til å være en autentisk versjon av oss selv, sier hun.
Sett i sammenheng med sjenanse er det viktig å ikke sette noen i bås, men å gi alle muligheter til å utvikle seg i en retning personen selv ønsker.
– Når noen føler seg sjenerte i skolesammenheng handler det om en følelse som oppstår i møte med andre, forklarer Slungård.
Forskningsinteressen handler om et behov for å se nærmere på hva det er ved disse møtene som fører til følelser av utilstrekkelighet og engstelse hos eleven.
– Det er først da vi kan vurdere hva vi kan gjøre med det, presiserer forskeren.
Det er i møtene som svarene finnes, mener hun:
– Vi trenger å se nærmere på hva det er ved disse møtene som fører til følelser av utilstrekkelighet og engstelse hos eleven, for deretter å vurdere hva vi kan gjøre med det.
Oppvokst i Japan med norsk mor og far
Slungård bodde i Japan fra hun var fem til hun var 16 år. Hun har hele tiden hatt et ønske om å bo der igjen, særlig nå, etter at hun selv er blitt mor.
– Jeg ville gjerne ha forskeroppholdet mitt Japan, men tenkte egentlig ikke at det var realistisk å få til.
Tilfeldighetene ville det imidlertid slik at hun møtte flere japanske forskere på konferanser hun deltok på, og etter hvert avtalte hun et besøk hos en av dem.
– Det viste seg å være et forskermiljø som jobber med den samme teorien som jeg bruker, kulturhistorisk aktivitetsteori, i den samme regionen som jeg vokste opp i, sier hun entusiastisk.
Dermed ble det helt naturlig å dra til Kansai universitet i Japan da muligheten bød seg. Hun var der i tre måneder, fra april til juni i år.
– Jeg har lært mye
Slungård har fått flere anledninger til å presentere og diskutere forskningen sin.
– Dette har vært svært nyttig for å få en klarere idé om hva jeg faktisk driver med. Jeg har fått en bredere kulturell forståelse av sjenanse og mange anledninger til å diskutere fenomenet fra ulike perspektiver.
Hun har også lært mye mer akademisk japansk.
– Jeg håper at mine forbedrede språkkunnskaper kan øke mulighetene mine for en akademisk karriere i Japan, eller i det minste for videre samarbeid med japanske forskere.
Å diskutere på japansk var vanskelig
Noen utfordringer har det også vært.
– Det har vært vanskelig å diskutere akademiske temaer på japansk, siden japansken min først og fremst er på et hverdagsnivå.
Men Slungård understreker at det ikke har vært et stort problem, fordi hun kunne bruke engelsk når det var nødvendig.
–Men jeg har definitivt fått et mye større japansk ordforråd, spesielt akademiske ord og begreper.
Slungård synes det har vært veldig kjekt å få en slags hverdag og rutine i Japan og en følelse av å faktisk bo der.
– Jeg trives svært godt i Japan og har kost meg hver eneste dag med fantastisk mat, godt vær, flotte turer til fjells og på sykkel, og deilige bad i varme kilder.
Tiden gikk fort
Slungård synes forskningsoppholdet gikk fint å forene med familielivet. Det var viktig for henne at også hennes mann og barn fikk et godt opphold.
– Dagen begynte med frokost og å gjøre barnet vårt klart til barnehagen. Etter levering kl. 9 jobbet jeg hjemmefra eller dro inn på universitetet. Kl. 15 hentet jeg i barnehagen, og så hang vi gjerne med foreldrene og barna fra barnehagen utenfor barnehagen en times tid, før alle gikk hjem og laget middag. Kanskje dro vi også til den lokale onsenen (et offentlig bad med varme kilder) og ruslet hjem igjen i den mørke, men lune kvelden.
Det var mye planlegging på forhånd, og mye som måtte på plass før hun kunne dra. Men hun angrer ikke et sekund på forskeroppholdet:
– Det eneste som kom overaskende på meg når jeg var der, var hvor fort tiden gikk. Vipps så måtte vi tilbake til Norge.
Å bo i Japan, er det som hun kommer til å savne mest.
Når hun blir bedt om å gi noen tips på andre som er i tenkeboksen på om de skal satse på et forskeropphold eller ikke sier hun:
– Tenk gjennom hva som motiverer deg til å dra. Er det en konkret person du vil jobbe med, et sted du vil dra til, eller et språk du vil bruke? Benytt anledningen og let etter muligheter. Framtidens deg vil sette pris på at du investerer i kontakter som du kan ha glede av å opprettholde.
Gode råd til andre
Hun har også noen gode råd til veiledere, ledere og andre som har stipendiater som vurderer utlandsopphold:
– Ikke bare tenk på hva som er det mest strategiske stedet eller den mest strategiske personen å dra til. Oppfordre stipendiaten til å dra dit hun eller han faktisk har lyst til å være i løpet av utenlandsoppholdet. Det er sannsynlig at dette er kontakter stipendiaten vil ha med deg videre, og som kan gi muligheter for fortsatt samarbeid.
Utlandsoppholdet har gitt Slungård blod på tann når det gjelder en forskerkarriere:
– Jeg trives godt som stipendiat og drømmen min er å jobbe innen akademia.
Eller som man sier på japansk:
–私の夢は、学術界で働くことです。。
