Hva kan kunst og kultur gjøre for kloden?

UV FROKOSTSEMINAR: Sivil ulydighet, sultestreik, å lime seg fast til Munchs «Skrik». Er det slikt som må til for å redde kloden fra en natur- og klimakatastrofe? Eller kan vi bruke forestillingsevnen vår til å designe en bærekraftig fremtid på fredeligere vis?

Trær og lerret. Grafikk.

Klimaendringene er en «everything change, it changes everything», har den Norges-aktuelle forfatteren Margaret Atwood sagt. Hva betyr det for kunsten og kulturens rolle i måten vi håndterer natur- og klimakrisen på? Illustrasjonsfoto: Unsplash

UNESCO har hektet kulturbegrepet på bærekraftig utvikling, og det har også skoleforskere og pedagogikkforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hva skjer når vi kommer i kontakt med en menings-, verdi- og eksistensiell dimensjon ved bærekraftbegrepet?

Klimakunst: ufarliggjøring eller potensiell rystelse?

«Kulturdimensjonen», skriver forsker Ole Andreas Kvamme, «kan ufarliggjøre bærekraftagendaen, men kan også skape rystelser, og sette mennesker og strukturer i bevegelse.»

Kunst og kultur setter oss i kontakt med mange av spenningene og motsetningene som kjennetegner bærekraftagendaen, aller viktigst at agendaen hviler på en innsikt om grunnleggende krise og politiske løfter om nødvendige tiltak, men samtidig notoriske løftebrudd.

«Dermed åpner det seg et stort rom for protest, for frustrasjon og for kritikk», hevder Kvamme.

Dette frokostseminaret skal dykke ned i bruken av nettopp klimaprotestrommet. Mottaker av UVs første bærekraftpris, Ole Andreas Kvamme, åpner møtet.

Estetikk eller politikk?

Dernest vil pedagogikkstipendiat Elodie Guillemin holde et innlegg der hun ser på skolestreikene for klima i lys av Jacques Rancières forståelse av forholdet mellom estetikk og politikk.

«Skolestreikene kan sees som et estetisk fenomen der kropper har beveget seg fra der de burde ha vært – skolen – til der de ikke skulle ha vært – gata», skriver hun.

Har dermed streikerne bidratt til å endre synet på hvem som har krav på politisk deltakelse?

Hvordan GJØRE håp?

Solveig Korum, seniorrådgiver i Kulturtanken, er opptatt av forfatteren Joanna Macys tre typer klimahandlinger:

  1. Handling for å stoppe ødeleggelsen av naturen
  2. Skape visjoner om en fremtid vi ønsker og endring i verdensbilde
  3. Gjennomføre praktiske prosjekter som viser gode løsninger. 

Men hvordan kan vi GJØRE håp gjennom kunst og kultur i skolen? Korum vil vise til flere undervisningsopplegg i Den kulturelle skolesekken som har prøvd på nettopp det.

Sist, men ikke minst: aktivisten om kunstens kraft

Aller sist vil klimaaktivist Cinta Asmara Hondsmerk, masterstudent ved OsloMets program «Kunst i samfunnet», si noe om hvordan kunstneriske virkemidler kan skape endring.

Etter innleggene, blir det en kort samtale i panel og med publikum. Samtaleleder er Erik Knain, forskningsdekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Skole i verden-entusiast.

Servering fra klokka 08.15. Vel møtt!

Lytt deg opp på tematikken

I denne episoden av Universitetsplassen snakker Solveig Korum med Ole Andreas Kvamme fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, som lenge har arbeidet med etiske og politiske sider ved bærekraftundervisningen og Eldri Scheie, forsker ved Naturfagsenteret og tidligere leder av Den naturlige skolesekken.

Episoden har mange konkrete eksempler på hvordan god bærekraftundervisning ser ut i dag og på gjestenes forestillinger om hvordan undervisningen kan bli enda bedre i framtida.

 Påmelding her

Publisert 24. okt. 2024 11:11 - Sist endra 18. feb. 2026 08:56