Podkast: Det digitale skiftet i klasserommet: – Aldri vært morsommere å være lærer

En iPad til hver elev skaper skrekk og uro blant noen, nysgjerrighet og kreativitet blant andre. Hvilke nye muligheter får læreren, og hva blir borte på veien? 

Bilde av gjestene i podcasten

Øystein Gilje arbeider nå med en kunnskapsoppsummering om digitaliseringen i grunnskolen. I denne episoden snakker han med lektor Kristine Østbye om hva iPaden gjør for læringen. Foto: Stefan Vincent Strømnes (UiO)

Hør episoden nå:

Hva har skjedd i klasserommet?

Professor Øystein Gilje ved Universitetet i Oslo var ferdig utdannet lærer i 1993, engelsklektor Kristine Østbye i 2013. Siden den gang har klasserommet gått gjennom et dyptgripende digitalt skifte. 

Gilje arbeider nå med en kunnskapsoppsummering om digitaliseringen i grunnskolen. I denne episoden av podkasten «Læring» snakker han med Østbye om hva iPaden gjør for læringen.

– Det har aldri vært mer morsomt å være lærer, sier hun.

I prosjektet er det nylig publisert to forskningsnotater. Ett om elevenes oppfatning av nettbrett som læringsverktøy og ett om bruk av nettbrett i barneskolen.

Digitaliseringsrevolusjon

Kristine Østbye har vært tett på prosessen med innføring av iPad i skolen som lærer i Bærum og som digital veileder på andre skoler. Innføringen av iPaden beskriver hun som en prosess med flere faser.

– I begynnelsen handlet det mye om å mestre teknologien, mens nå skaper vi og utvikler nye undervisningsformer. Hun legger heller ikke skjul på at det til tider har vært kaotisk og at situasjonen er ganske forskjellig fra skole til skole og fra klasserom til klasserom. 

Østbye forteller at de har fått mer tid til selve læringsarbeidet med teknologi etter at iPad ble introdusert i undervisningen. All tid som gikk med til å hente ut PC, finne ladere, innlogging og brukernavn var redusert til et trykk.

– Vi kunne komme i gang å jobbe med en gang, og holde på med aktiviteten lenger, mange av tidstyvene ble plutselig borte, forteller hun engasjert.

IPadens muligheter for å enkelt ta opp lyd og bilde, er noe Kristine trekker frem som viktig for hva den kan gjøre for læringen. 

– I engelsk kan elevene for eksempel gjennomføre en fremføring eller høytlesning gjennom å gjøre et opptak i en trygg og avslappet setting. Slik får mange ofte vist mer av hva de faktisk kan, sier Østbye.

Stor etterspørsel etter forskningsbasert kunnskap

Gilje på sin side, har fulgt det digitale skifte gjennom ulike forskningsprosjekt, og fra sin stilling som faglig leder for FIKS, en enhet her ved Universitetet i Oslo som driver med forskningsbasert innovasjon og kompetanseutvikling i skolen.

– De siste årene har mange kommuner satset på en iPad, PC eller Chromebook til alle elever. I våre partnerskap med skoleeierne har etterspørselen etter forskningsbasert kunnskap for å møte den digitale hverdagen vært stor, forteller Gilje. 

I FIKS har Gilje de siste årene jobbet mye med digitalisering i grunnskolen, fordi mange skoleeiere har etterspurt mer kunnskap. I 2021 publiserte de rapporten Gode eksempler på praksis (GEPP), som hadde som mål å se hva som kjennetegnet praksisen i klasserom på ungdomsskoler der alle elever hadde hatt tilgang til en personlig ipad, PC eller Chromebook i minst ett år.

Målet er å skape en oversikt over det vi vet om digitaliseringen i skolen.

Kunnskapsoppsummeringen som Gilje nå samarbeider med andre forskere om, er en del av et større oppdragsprosjekt fra Utdanningsdirektoratet. Prosjektet heter Digitaliseringen av grunnopplæringen (GrunnDig) og blir ledet av Kunnskapssenteret for utdanning, ved universitetet i Stavanger i samarbeid med Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo. Målet er å skape en oversikt over det vi vet om digitaliseringen i skolen.

Du kan også lese om prosjektet på nettsidene til utdanningsdirektoratet 

– En av utfordringene for kommunene har vært at forskningsfeltet er uoversiktlig. Det har vært vanskelig for lærere, skoleeiere og beslutningstakere å finne gode retningslinjer for bruk av digitale verktøy, sier Gilje.

Målet med prosjektet er nettopp å gi utdanningssektoren et mer solid og entydig kunnskapsgrunnlag for digitalisering i skolen. I tråd med en ambisiøs formidlingsplan om kontinuerlig formidling underveis i prosjektet, kan Gilje allerede dele funn fra de to første kunnskapsoppsummeringene.

– Det vi er kommet lengst med, er å vise hva vi vet fra internasjonal forskning om det å gi en iPad til hver elev og hva elevene synes om dette. Forenklet kan resultatene deles inn i positive og negative oppfatninger av iPadens bruk for læring, sier Gilje.

Flesteparten av elevene opplever iPaden som et godt læringsverktøy

Så langt viser kunnskapsoppsummeringen blant annet at elevene opplever at iPaden er enkel å bruke, særlig til lesing, kommunikasjon og å dele og organisere stoff. Selv om mange er positive, er det også elever som opplever det motsatte. Det er også nyanser i mange av studiene, elvene opplever blant annet at iPaden er dårligere egnet enn PC eller penn og papir til lengre skriveoppgaver.

– Dette er også min erfaring, sier lærer Kristine. I det store og hele opplever jeg at elevene liker undervisningsopplegg der vi bruker iPaden, men det må være godt tilpasset. Lengre skriveøkter gjøres nok for de fleste best med et eksternt tastatur, legger hun til.

Selv om de fleste elever oppfatter nettbrettet som et godt læringsverktøy, hevder noen at det ikke hjelper dem med å lære, eller at det ikke gjør læringen mer interessant. Noen mener også at nettbrettet er en distraksjon.

– Jeg kjenner igjen utfordringene, og for noen elever er ikke alltid iPaden det beste verktøyet. Men det jeg kanskje ser mest av er fysiske plager: hodepine, slitne øyne og plager i nakke og skuldre. Her har vi kanskje en jobb å gjøre med å bli enda bedre på å minne elevene på gode arbeidsstillinger og sørge for mer solide stativdeksler til iPaden, sier Østbye.

Til tross for at det er noen utfordringer er læreren og forskeren tydelig på de mange mulighetene som iPaden gir.

– Elevene liker undervisningsopplegg der vi bruker iPaden, men det må være godt tilpasset.

– Det er mye enklere å variere undervisningen, legge opp til valgfrihet og å gi oppgaver som elevene har mulighet til å sette sitt personlige preg på. Min erfaring er at dersom elevene føler mer eierskap til arbeidet sitt, øker motivasjon og innsats også. Sammenlignet med en pc er iPaden mer allsidig, mener Østbye.

– Elevenes oppfatning av nettbrettet er med på å bestemme hvordan de bruker det og dermed også verdien av nettbrett for læring. Dette er et av budskapene fra kunnskapsoppsummeringen, legger forskeren til.

Øystein Gilje og Kristine Østbye. Foto
Illustrasjonsfoto: Colourbox 

Ipaden er omdiskutert: råd til bekymrede foreldre

Det er sterke meninger om bruk av iPad i skolen.  Foreldre og mange lærere skriver innlegg i aviser og diskuterer ofte på sosiale medier.

– Det er bra med disse diskusjonene fordi vi tror at den digitale enheten som elevene bruker, faktisk gir noen føringer for pedagogikken. Teknologien er ikke nøytral, sier Gilje.

– At Utdanningsdirektoratet nå har satt i gang med å kartlegge digitaliseringen i grunnskolen, håper jeg kan bidra til en mer nyansert offentlig debatt og utvikling av den digitale pedagogikken, legger forskeren til.

Mange foreldre er bekymret for skjermtiden. Her er læreren opptatt av at skjermtiden på skolen har en viktig funksjon.

– Når skolen tar på seg jobben med å lære opp elevene til å bli gode digitale borgere tar den på seg et samfunnsansvar. Mulig det høres litt voldsomt ut, men målet er jo å gjøre elevene til de beste versjonene av seg selv, både i den digitale og den fysiske verden. iPaden lar oss utfordre dem på nye måter som min generasjon aldri fikk lov til å prøve seg på da vi gikk på skolen, sier Østbye.

Gilje har også noen oppløftende ord til bekymrede foreldre:

– Det vi har sett, er at lærerne som klarte å skape en variasjon i timene, med både samtale, samarbeidsoppgaver og individuelt arbeid – med og uten bruk av iPad, bidro til mer motiverte elever. De timene er som et musikkstykke der lærernes evne til å orkestrere alle de ulike arbeidsformene og skape variasjon gjør timen god. Jeg tror digitaliseringen har gitt oss mulighet til å få opp en større variasjon, men det innebærer også at skjermen legges ned, sier Gilje.

Hvordan den digitale pedagogikken vil se ut om 10 år er vanskelig å spå, men forskeren har allikevel noen tanker om hva det er viktig at vi retter oppmerksomheten mot.

– Det jeg har vært opptatt av lenge, er skillet mellom hva vi mennesker gjør og hva maskinene gjør for oss. Dette vil gi oss store utfordringer – og muligheter. Hva kan egentlig teknologien hjelpe eleven med og hva slags rolle skal læreren ha? Vi må snakke mye mer om kunstig intelligens og læring, sier Gilje.

----------

Programleder: Monica BjermelandLogo Læring
Produsent: Shane Colvin
Research: Kjersti Havenstrøm og
Monica Bjermeland 

Abonner direkte på Læring fra Spotify

hør på Læring i Itunes

 

 

 

Hjelp oss med å forbedre Læring!

Redaksjonen ønsker å lage en enda bedre podkast. Om du er fast Læring-lytter eller bare har hørt én episode: Vi setter stor pris på din tilbakemelding! 

 

Emneord: iPad i skolen, podcast Av Kjersti Eskild Havenstrøm
Publisert 2. mars 2022 09:11 - Sist endret 18. mars 2022 09:46