Denne teksten er en beskrivelse av praksis ved en skole, skrevet av Frode Hilleren, assisterende rektor ved Fagerborg ungdomsskole og frikjøpt skoleleder i FIKS.
Læreplanen for norsk i grunnskolen sier om folkehelse og livsmestring at å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig er viktig for «å kunne gi uttrykk for egne tanker og følelser, som en del av å håndtere relasjoner og delta i sosiale fellesskap». Videre kan vi lese at «lesing av skjønnlitteratur og sakprosa både kan bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring.»1.
Når det gjelder demokrati og medborgerskap sier læreplanen i norsk at «lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til at de utvikler forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling»1. Læreplanen uttrykker dermed ganske klart at lesing av skjønnlitteratur kan være sentralt for to av de tverrfaglige temaene. Hvordan kan så dette se ut i undervisningen?
En ny tilnærming til lesing på ungdomstrinnet
Inspirert av Olivia Da Costa Fialho2, som har forsket på litteratur og leseropplevelser, ønsket norsklærere på 8. trinn på Fagerborg skole en ny tilnærming til lesing på ungdomstrinnet. I tillegg ønsket de å bidra til å gjøre norskfaget mer relevant for tverrfaglige teamer som «Folkehelse og livsmestring» og «Demokrati og medborgerskap».
Her lente lærerne seg på Fialhos forskning på hva lesing gjør med oss og hvordan skjønnlitteratur kan bidra til å utvikle empati. De ønsket også å lese litteratur med ungdommene som var gjenkjennbar for dem og hadde relevans for livene deres. Deres erfaring var at vi i skolen noen ganger er så opptatt av det norskfaglige, at det står i veien for leseopplevelsen.
Lærerne opplever, som mange andre, at ungdom leser mindre enn før, og de satte seg som mål å skape leseglede og leseropplevelser for elevene sine. Med andre ord ønsket de at leseopplevelsen skulle stå sentralt, og at den norskfaglige tilnærmingen ikke var utgangspunktet for lesingen.
Organisering og gjennomføring
Fra starten av 8. klasse var elevene organisert i grupper på fire, og lærerne jobbet mye med elevene med tanke på samarbeid for læring. Hva innebærer det å være en god lytter? Hva er viktig når man samarbeider og snakker sammen? Hvordan sikre at alle stemmer blir hørt? Dette er kompetanse ikke alle elever nødvendigvis har, så det må øves på. Dette leseprosjektet ble gjennomført om våren på 8. trinn. Da det ble gjennomført, hadde allerede elevene arbeidet i grupper i lang tid, og de var trygge på hverandre.
Før-lesing
Som før-lesingsstrategi skulle elevene ha med seg på skolen tekster, avsnitt, setninger, tegneserier, musikk, kunst, sitater, avisklipp, boksider, sangtekster eller lignende som gjør inntrykk på dem på et eller annet plan og presentere dette i liten gruppe. Oppgaven var å dele med medelever i mindre grupper det de hadde med seg, og forklare hvilken følelse «teksten» vekket i dem – og hvorfor.
Denne øvelsen samsvarer godt med beskrivelsen av to av de tverrfaglige temaene i teksten om faget. Folkehelse og livsmestring i norskfaget handler om «å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer, noe som er viktig for å håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan både bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identitetsutvikling og livsmestring».
Innenfor demokrati og medborgerskap, handler det i norskfaget om å «utvikle forståelse, toleranse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og det kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling». Gruppesamtalene i klassene var direkte rørende. Noen elever hadde riktignok et ganske vidt tekstbegrep, men at de hadde tatt med noe som var viktig for dem, var det ingen tvil om. Mange turte å være både sårbare og personlige, de ivaretok hverandre når noen ble følelsesmessig berørt, og de klarte å sette seg inn i hverandres situasjon.
Felles lesing av roman
Boken norsklærerne hadde bestemt seg for å lese, var ungdomsromanen Aleksander den store av Peter F. Strassegger. En av lærerne hadde med hell lest boka med en klasse tidligere og lærerne ønsket å lese en bok som kunne treffe mange, og kanskje spesielt gutta.
Dette er en ganske voldsom ungdomsbok som ble bok nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2021. Det er en kort roman med tematikk som faller inn under det tverrfaglige temaet "folkehelse og livsmestring" samt dekker punktet i læreplanen å "utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon".
Videre har boka en oppbygning og et språk som inviterer til litterære samtaler med utgangspunkt i selve leseopplevelsen og gjenkjennelse, men den er samtidig takknemlig å jobbe videre med norskfaglig med tanke på å bruke fagspråk om tematikk, virkemidler og budskap. Som en bonus er boka skrevet på nynorsk, noe lærerne så som en klar fordel for å "ufarliggjøre" inngangen til sidemål på ungdomstrinnet.
Klassene leste boka høyt sammen. Underveis kunne lærer stoppe opp og stille spørsmål som: Hvilken situasjon er det som skildres? Er dette en situasjon vi kjenner oss igjen i? Hvilke perspektiver og følelser er det som dominerer? Hvorfor handler/snakker personene som de gjør? Hva er det teksten ikke sier noe om?
Fokuset i starten, var å diskutere hovedpersonen. Hvem er han? Hva kan bakgrunnen hans være? Hvordan tror vi barndommen hans kan ha vært? Hvorfor handler han som han gjør? Hva er hovedpersonen redd for, hva er hans største frykt? Her snakket også klassene om hva de selv kunne kjenne seg igjen i.
Litterære samtaler og skriveoppgaver
Det var lagt opp til litterære samtaler underveis, og det ble modellert for elevene hvordan en litterær samtale kan se ut. Igjen er dette helt i tråd med de tverrfaglige temaene, siden elevene øves i å reflektere sammen med andre og sette ord på egne tanker og følelser.
I slutten av øktene kunne elevene få loggspørsmål hvor de måtte reflektere over selve samtalene, og ikke nødvendigvis innholdet i dem. Spørsmålene de måtte besvare var av typen: Hørte de andre hva jeg sa? Hva likte jeg best i samtalen? Hva likte jeg ikke? Hvordan snakket vi sammen? Hva fikk samtalen meg til å tenke over? Med andre ord en metarefleksjon over samtalen og kvaliteten på den, ikke over innholdet i samtalen.
Å skrive metakommentarer til det de leste, var også en oppgave elevene fikk underveis. Hensikt med dette er å sette seg inn i hva forfatteren forsøker å formidle. Hvorfor sier en av karakterene akkurat dette? Hvilke følelser ligger bak? Hva kan vi lese mellom linjene? I forlengelsen av dette fikk også elevene i oppgave å skrive en side i dagboka til hovedpersonen i etterkant av en konkret hendelse. Slik måtte elevene forsøke å sette seg inn i hovedpersonens situasjon. Hvordan opplevde han hendelsen, og hvilke tanker gjorde han seg i ettertid?
En annen skriveoppgave var å beskrive hva elevene tenkte seg at andre karakterer i boka snakket om etter en gitt hendelse og skrive ned dialogen de kunne tenke seg at de hadde. Dette kunne de enten gjøre alene eller sammen med læringspartneren sin.
Rollespill
Elevene fikk også i oppgave å lage rollespill, hvor de skulle skrive manus til en familieterapitime for familien til hovedpersonen. Elevene fikk modellert hvordan familieterapi kan se ut, og familieterapeuten fikk i oppgave å stille spørsmål til de ulike familiemedlemmene om hva de egentlig føler. Med andre ord måtte elevene både øve seg på å stille gode spørsmål, og å sette ord på følelser - ufarliggjort ved at det ikke var sine egne følelser de snakket om. I tillegg oppdaget elevene hvor viktig det var å faktisk lytte til det som ble sagt, og følge opp med gode spørsmål for å komme videre i samtalen.
Først da klassene var kommet et godt stykke ut i boka, begynte de å se fagbegreper knyttet til litteratur. Da var allerede elevene fanget i forfatterens univers. De hadde snakket om følelser knyttet til boka, blitt kjent med hovedpersonen og de andre karakterene i boka og fått en dypere forståelse for hva boka handlet om.
Hva var nytt?
Det nye i denne tilnærmingen til lesing for lærerne på skolen, ligger i selve hensikten med å lese skjønnlitteratur. Lærerne ønsket å koble elevenes følelsesapparat til det de leste, og øve dem i å snakke sammen om hvilke inntrykk innholdet i romanen gjorde på dem. Selve utgangspunktet for lesingen, å skape relevans, gjenkjennelse og refleksjon gjennom leseopplevelsen, kan være et eksempel på hvordan tverrfaglige temaer kan kobles til kompetansemålene i faget.
I begynnelsen var elevene sjokkert over hovedpersonens handlinger, men gjennom de litterære samtalene fikk de en større forståelse for hva i hovedpersonens liv som kunne forklare hvorfor han handlet som han gjorde. De kunne kjenne seg igjen i følelsene hans, selv om de ikke gjenkjente handlingene. Elevene økte dermed både sin forståelse av seg selv og andre, samtidig som de fikk en positiv opplevelse av det å lese skjønnlitteratur.
Referanser
1 Læreplan for Norsk (NOR01‑06), teksten Om faget.
2 https://www.jbe-platform.com/content/books/9789027246974