Veiledning i profesjonsfellesskapet

I overordnet del av læreplanens kapittel 3,5 om profesjonsfellesskapet stadfestes det at «Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis.». Lærere har med andre ord et lovfestet felles ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre praksis i fellesskap. Veiledning trekkes frem som et virkemiddel i dette arbeidet og i kapittel 3,5 står det at en velutviklet delings- og læringskultur fremmes av: «Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kolleger og på tvers av skoler…». Veiledning i profesjonsfellesskapet retter seg mot samhandling i profesjonsfellesskapet.

Veiledere er en ressurs i profesjonsfellesskapene

Styringsdokumenter som fokuserer på veiledning av nyutdannede (Veileder for veiledning) løfter frem veiledere og nyutdannede lærere som ressurser for å bygge slik samhandling og utvikling i profesjonsfelleskapet. Nyutdannede lærere kommer med gjennomført mastergrad, og selv om det ikke alltid er like tydelig for de nyutdannede selv eller profesjonsfellesskapet, er dette et utgangspunkt for at nyutdannede kan bidra inn som en ressurs. 

Veiledere har kompetanse og kunnskap når det gjelder profesjonelle læringsfellesskap, praksisfellesskap, skolens struktur og ulike roller i skolen (Smith, 2016). Slik sett er de godt egnet til å bidra inn i og fasilitere prosesser i profesjonsfellesskapet generelt, men også for å fremme de nyutdannede som nye tilskudd til profesjonsfellesskapet som har noe positivt å bidra med. Styringsdokumentene fremmer også veilederne som sentrale ressurser (f.eks veileder for veiledning).

Veiledning som hjelp til profesjonell utvikling 

Som nevnt over er veiledning tillagt en betydning når det gjelder profesjonell utvikling. I artikkelen "Hva er veiledning?" peker vi blant annet på en definisjon som beskriver veiledning som en praksis der veileder og veisøker samhandler om et felles mål, nemlig profesjonell utvikling for veisøker. Samtidig vet vi at noen ganger handler veiledning om noe annet enn profesjonell utvikling. Kanskje er det et akutt behov for faglig eller emosjonell støtte fra veileder. Da må profesjonell utvikling vente til den neste samtalen. 

Imidlertid vet vi at veiledning som metode for profesjonell utvikling også er godt forankret i forskning (Hobson et al. 2009). Forskning fremhever også at innovasjon og utvikling av veiledning er viktig for å fremme kvalitet (Lejonberg & Nesje 2022). Veiledere med veilederutdanning har for eksempel kompetanse som brobyggere mellom teori og praksis og kan bidra til systematisk refleksjon om praksis, noe som er nyttig i arbeid med å utvikle praksis (Smith, 2016).  

Kilder og videre lesing

Bjerkholt, E. (2017). Profesjonsveiledning: fra praktisk virksomhet til teoretisk felt. Cappelen Damm Akademisk.

Jacobsen, H. M., & Gunnulfsen, A. E. (2023). Dealing with policy expectations of mentoring newly qualified teachers–a Norwegian example. Scandinavian Journal of Educational Research, 1-15.

Lejonberg, Nesje & Jacobsen (i prosess), Veiledning for å fremme nyutdannede som ressurs: hvordan bruk av samtaleguider kan bidra

Kvam, E. K., Roness, D., Ulvik, M., & Helleve, I. (2023). Newly qualified teachers: Tensions between needing support and being a resource. A qualitative study of newly qualified teachers in Norwegian upper secondary schools. Teaching and Teacher Education, 127, 104090.