Sosiodynamisk veiledning

Sosiodynamisk veiledning springer ut ifra et konstruktivistisk perspektiv der individet er i sentrum som en aktiv og deltakende aktør i egen utvikling. Den kanadiske psykologen Vance Peavy er den som i første rekke forbindes med en slik veiledningsmodell. 

Peavy tar utgangspunkt i de postmoderne trekkene ved livene vi lever - der det meste er i forandring, og ingenting er satt en gang for alle eller forhåndsgitt. Det igjen gjør at det oppstår et mylder av rom for meningsdannelse for individet. Karriere eller profesjon i seg selv er derfor ikke konstante størrelser, men inngår som en del av en persons livslange orientering. Når det meste i livet er gjenstand for den enkeltes valg, blir veiledning en viktig bestanddel. Enhver veiledningsrelasjon må derfor komme den enkelte og dens livsrom i møte. 

Peavy hevder at veilederen er sin egen metode, noe som vitner om bevissthet rundt språk, kontekst og egen rolle. Veilederen må være ekstra til stede og ekstra følsom for den veilededes uttrykk og behov. Relasjonen er samhandlende, og veileder må etterstrebe empatisk lytting og nøye gjennomtenkte spørsmål. Spørremetodikken er kontekst- og relasjonsorientert. Den åpner for at individet skal kunne leve seg inn i og oppdage ulike virkeligheter, for på den måten kunne få nye perspektiver på seg selv og sin livssituasjon. Det fordrer at spørsmålene er rettet mot beskrivelser og det konkrete. Sosiodynamisk veiledning tar høyde for at tiden kommer arbeidsteamet, som er veiledningsrelasjonen, til hjelp.

Peavy kaller denne veiledningsmodellen for selvskapende, som står i motsetning til en intervensjonsbasert modell. Peavys modell er altså både dynamisk og selvskapende for både veileder og veisøker, i motsetning til den behavioristiske eller kognitive, som er mer begrenset i kommunikasjonen, og dessuten mer formende og korrigerende overfor veisøker. 

Kilde

Ahlbom, A. & Østern, A-L. (2016) «Den veilededes livssrom – en studie av Vance Peavys sosiodynamiske teori for veiledning». I Østerm A-L & Engvik, G. (red.) (2016) Veiledningspraksiser i bevegelse, kap.6. Fagbokforlaget