Nye undersøkelser viser at stadig flere skoler i all hovedsak har digitale læremidler og verktøy til elevene. Særlig på ungdomstrinnet er det færre og færre skoler som tilbyr papirbaserte læremidler. En undersøkelse fra høsten 2021 viste at tre av fire ungdomsskoler har enten bare digitale eller mest digitale læremidler (Bergene m.fl, 2021).
Forskningen har i flere år vist at skoleeier spiller en viktigere rolle for avgjørelsen og valg av digitale læremidler framfor papirbaserte (Gilje m. fl., 2016). De siste årene er det lagt mye vekt på å veilede lærere, ledere og skoleeiere ved valg og innkjøp av læremidler. Utdanningsdirektoratet har de siste fem årene først laget ressurser for fagene matematikk, norsk og engelsk med egne kunnskapsgrunnlag og deretter utviklet en egen veileder som gjelder alle fag. I Sverige finnes det en lignende veileder og denne har noen enkle spørsmål du kan ta stilling til. Tilsvarende veileder er for flere år siden utviklet i Danmark som har et eget nasjonalt forskningssenter for læremidler, Læremiddel.dk. Mange av spørsmålene i de ulike veilederne ligner de spørsmålene vi i FIKS ofte arbeider med sammen med skoler og skoleeiere.
I tillegg til læremidler som er laget for undervisning i ulike fag og tilpasset hvert enkelt trinn i skolen, har lærere (og elever) i en-til-en klasserommet tilgang til en rekke andre digitale ressurser som ikke er laget for skolen. Disse er ofte lett tilgjengelige, men de krever at læreren gjør noen viktige didaktiske valg. I denne teksten ser vi nærmere på utfordringene lærerne møter i den digitale skolen, og vi viser til noen begreper som bør diskuteres i profesjonsfellesskapet.
Primære og sekundære skoletekster
Historisk har skolens tekster vært å finne i den papirbaserte læreboka. Det har vært skolens primære tekst. I det ligger det at den er skrevet av en forfatter som vet hva skole er og som kjenner både kompetansemålene og målgruppa for teksten. Forfatteren av læremiddelet har gjort noen didaktiske valg. Og tilrettelagt for læring ved å gi elever en versjon av kunnskapen som skal læres sammen med oppgaver og tilhørende spørsmål. Dette kan vi kalle en primær skoletekst (Gilje, 2021; Skjelbred, 2019).
En kopi av en kronikk, fagartikkel eller en reportasje fra et ukeblad er ikke skrevet primært for elever i skolen. Men, læreren kan som del av sin egen didaktiske tenkning dele den ut til elevene. Vi kan kalle det en sekundær skoletekst (Gilje, 2021; Skjelbred, 2019).
Både primære og sekundære skoletekster har et innhold. De bruker skrift, bilder eller video for å beskrive en del av virkeligheten slik at det kan gjøres relevant for elevenes læringsarbeid i fagene.
Verktøy skiller seg fra primære og sekundære skoletekster. Tradisjonelt har papiret og blyanten vært elevens verktøy. Med disse verktøyene, i tillegg til den muntlige talen, har de vist og demonstrert sin kompetanse, hva de kan i fagene.
I det digitale klasserommet har elevene en rekke ulike digitale verktøy i form av dataprogrammer. Noen av disse programmene er laget for skolen, for eksempel Geogebra som brukes i matematikk. Mens, andre programmer er utviklet for arbeids- og næringsliv, for eksempel Word og PowerPoint. På samme måte som med primære og sekundære skoletekster kan vi skille mellom primære og sekundære verktøy. Den første kategorien er programmer som er utviklet av læremiddelprodusenter og Ed-Tech næringen. Disse programmene hjelper eleven med å løse helt spesifikke skoleoppgaver, og vi kan kalle disse for primære digitale verktøy (Gilje, 2021). De sekundære digitale verktøyene er programmer som elevene kan bruke til å produsere tekst, bilder eller redigere levende bilder, presentere sin kompetanse og kanskje også publisere den. Disse programmene er ikke først og fremst utviklet for bruk i skolen.
En visuell fremstilling av de fire ulike kategoriene kan se slik ut:
Modell: Primære og sekundære skoletekster og digitale verktøy (Gilje, 2021).
Mer om primære og sekundære digitale verktøy
Et (digitalt) verktøy gir mulighet til å arbeide med ett eller flere tegnsystemer, men har ikke selv et semantisk innhold som kan relateres til kunnskap om verden eller et skolefag. Primære digitale verktøy er laget for undervisning. Det kan være programmer for trening av ferdigheter eller ulike apper for språkopplæring. Det er vanskelig å opprettholde et tydelig skille mellom primære, digitale læremidler og verktøy. I økende grad gir læremidler muligheter for elevene å fylle inn, skrive inn tekst, og tilsvarende vil mange verktøy ha innebygget semantisk innhold i tillegg til verktøyfunksjonene.
Et typisk sekundært, digitalt verktøy er programmet Word. Det er et godt verktøy for å skrive både fortellende, argumenterende og reflekterende tekster. Men, du kan ikke med det digitale verktøyet alene lære deg noe om novellen som sjanger. Digitale og analoge verktøy i skolen gir elever muligheter for å vise sin kompetanse innenfor ett eller flere tegnsystemer. I en presentasjon i for eksempel appen Explain Everything viser eleven sin kompetanse både ved hjelp av verbalskrift, lyd, bilde, symbol og fargebruk. Digitale verktøy gjør det enklere for eleven å skape multimodale tekster. Forskningsprosjektet Multimodal vurdering og læring i skolen (MuLVu) ser nærmere på hvordan lærere opplever å vurdere slike tekster (Gilje, 2022).
Tradisjonelt har elever arbeidet mest med den papirbaserte læreboken og egen kladdebok med blyant som skriveverktøy. Det har også vært ganske enkelt å skille mellom primære og sekundære skoletekster på papir. Med digitaliseringen og tilgangen til internett er dette snudd på hodet. Elevene har i dag tilgang til en uendelig mengde sekundære skoletekster som de selv, dersom de ikke får veiledning av læreren, må gjøre relevant til den oppgaven de skal arbeide med. Dette krever at elevene opparbeider gode, digitale lesestrategier (Brante & Anmarkrud, 2021).
I tillegg har elever også tilgang til en rekke ulike digitale, primære skoletekster som er skapt i de digitale læreverkene som er innkjøpt til skoler. Og i varierende grad papirbaserte læremidler i form av bøker.
Personvern, GDPR og skoleeiers ansvar
Elevenes personvern og hvordan data om eleven blir lagret, er skoleeiers ansvar. Disse temaene er nært relatert til begrepet digital dømmekraft som er helt sentralt i opplæringen som en del av digitale grunnleggende ferdigheter, og er i LK-20 særlig er knyttet til kompetansemål i samfunnsfag.
I arbeidet med personvern er det viktig å skille mellom primære skoletekster og digitale verktøy og de sekundære. De primære skiller seg fra alt annet som brukes i undervisningen ved at de i hovedsak er tilgjengelig gjennom avtaler som skoleeier gjør med et forlag, Ed-tech selskap eller multinasjonalt selskap som Google, Microsoft eller Apple. På samme måte som skoleeier er ansvarlig for elevers digitale enhet, har de også ansvar for databehandleravtalene til programvare som brukes på denne digitale enheten.
Basert på risikoanalyser velger og administrerer skoleeier enheter, gir tilgang til nettsider og muligheter for nedlastning på elevenes enheter. Primære skoletekster og verktøy er i hovedsak tilgjengelig gjennom Feide-pålogging.
Skoleeier velger i de fleste tilfelle både digital enhet og operativsystem. Med dette følger også sekundære digitale verktøy som Word og PowerPoint. GSI-tall fra 2021 viser at 80 prosent av elevene på 1. – 4. trinn har en digital enhet, mens tilsvarende tall for 5. – 7. trinn er 90%. Du kan lese mer om dette her.
På Ungdomsskolen har i praksis alle elever tilgang til en digital enhet, slik det har vært på videregående skole i over 10 år. iPad er mest brukt på de første fire trinnene, og Chromebook og PC er mest brukt i ungdomskolen.
Valgene av primære læremidler og digitale verktøy gjøres på ulike måter. Det mest vanlige er at enkeltlærere eller faggrupper kommer med innspill eller det blir lagt opp til større medbestemmelses-prosesser som er arrangert av skoleeier eller skoleeiere i interkommunale samarbeid (Bergene, m.fl., 2022:25). Mange lisenser som skolene kjøper har en pris som synker jo flere lisenser som kjøpes. Det er økonomisk hensiktsmessig med store felles innkjøp men dette vil bidra til at skolene i mindre grad kan finne det innholdet som passer sin pedagogiske profil og lokale tilpasninger.
Når valget er tatt skal lærere og elever starte å bruke programmene. Det er ikke uvanlig at utvikler tilbyr kurs i programmet og mange lærere deltar på slike. Det er viktig at lærere og elevene blir trygge i programmet og at læreren tenker grundig gjennom hvordan dette programmet skal gjøre undervisningen bedre. Skoleledere eller skoleeier bør ha en strategi for god pedagogisk bruk av teknologi og at det skjer et arbeid med dette i profesjonsfelleskapet på og mellom skolene.
Omsetning av papirbaserte og digitale læremidler
Skolenes innkjøp av læremidler følger i stor grad reformer i skolen. I 2008 var det en rekordomsetning av papirbaserte læremidler. Og etter en delvis revidering av kunnskapsløftet i 2012 og 2013 var det igjen en stor omsetning av læremidler, selv om det to av disse årene ble meldt inn salgstall også fra et stort forlag som ikke vanligvis melder inn tall til Forleggerforeningen sin statistikk.
Siden 2016-2017 har omsetningen med digitale læremidler økt betydelig, og i 2021 utgjør den digitale omsetningen over halvparten av totalomsetningen i grunnskolen.
I videregående skole er det betydelig mindre omsetning av digitale læremidler. Noe av årsaken til dette kan skyldes fylkeskommunene bidrar med om lag 80 millioner kroner til NDLA (norsk digital læringsarena) som produserer digitale læremidler til den videregående skole.
Spørsmål til diskusjon
1. Hvordan opplever dere tilgangen til primære skoletekster på deres skole?
2. Hvordan opplever dere tilgangen til primære og sekundære skoletekster på deres skole?
3. I hvilken grad bruker dere sekundære skoletekster i undervisningen?
4. Hvilke fag er det spesielt krevende for elevene å arbeide digitalt?
5. Er det fag du mener det er helt nødvendig å ha papirbaserte, primære skoletekster? Hvilke fag er i tilfelle dette? Og hvorfor?
Referanser
Bergene, A. C., Vika, K. S., Lynnebakke, B., Ramberg, I. & Wollscheid, S. (2021). Spørsmål til Skole-Norge: Analyser og resultater fra Utdanningsdirektoratets spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere høsten 2021. Oslo.
Brante, E. W. & Anmarksrud, Ø. (2021). Gode digitale lesestrategier. Cappelen Damm.
Gilje, Ø. (2021). På nye veier: læremidler og digitale verktøy fra kunnskapsløftet til fagfornyelsen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 105(02), 227-241.
Gilje, Ø. (2022). Læreres vurderingkompetanse i møte med multimodale tekster. I Letnes, M.-A. & Røkenes, F. M. (Red.), Digital teknologi for læring og undervisning i skolen. Universitetsforlaget.
Gilje, Ø., Ingulfsen, L., Dolonen, J. A., Furberg, A., Rasmussen, I., Kluge, A. & Skarpaas, K. G. (2016). Med Ark&App. Bruk av læremidler og ressurser for læring på tvers av arbeidsformer. Oslo
Skjelbred, D. (2019). Skolens tekster - et utgangspunkt for læring. Cappelen Damm Akademisk.