Hva er et profesjonsfellesskap?

Ulike betegnelser og tradisjoner

Noen kaller det «profesjonelle læringsfellesskap», andre snakker om «praksisfellesskap» og andre igjen profesjonsfellesskap. De ulike betegnelsene har sitt opphav i ulike teoritradisjoner, men har dette til felles: de beskriver et faglig fellesskap som har elevenes læring og utvikling som sin primæroppgave, og hvor det er en form for systematikk i samarbeidet mellom profesjonsutøverne som ivaretar denne oppgaven. Et profesjonsfellesskap kjennetegnes også ved at samarbeidsprosessene genererer læring for de involverte fagpersonene. En vanlig definisjon av et profesjonelt læringsfellesskap i skolekontekster, er derfor at det er «et fellesskap som er i stand til å fremme og opprettholde læringen til alle fagpersoner i skolesamfunnet med det kollektive formålet å forbedre elevenes læring» _[2].

Det fins mange nivåer av profesjonelle fellesskap, men på disse sidene snakker vi om kollegafellesskapet innad på den enkelte skole. Noen ganger betyr det hele skolen, andre ganger et team eller en fagseksjon. Noen ganger involverer det samarbeid mellom lærere, andre ganger samarbeid med andre profesjoner og yrkesgrupper, som for eksempel helsesykepleiere, miljøarbeidere eller skolepsykologer. Vi kan derfor også dra veksler på definisjoner av team mer generelt, _[1] hvor team for eksempel defineres i kraft av de oppgavene som medlemmer i teamet i fellesskap har ansvar for å løse. Et annet kriterium er at det er en gjensidig avhengighet mellom medlemmene i teamet for å få oppgaven løst. 

Relasjonsfellesskap

Et profesjonsfellesskap er også et profesjonelt relasjonsfellesskap. I likhet med andre relasjoner må også profesjonelle relasjoner pleies for å ha gode vilkår. Det betyr ikke at man må utvikle vennskapelige relasjoner eller at alle skal være enige om hvordan enhver oppgave best kan løses, men det krever at den enkelte investerer og tar aktivt del i den profesjonelle relasjonen og i samarbeidet. Dette skjer ved at hver og en påtar seg ansvar og yter en innsats for å løse de oppgaver som fellesskapet står overfor. For at en profesjonell relasjon skal fungere, krever det at man investerer tid, tar andres meninger og synspunkter på alvor, og at man tenker over hvordan man selv virker på arbeidsprosessene og på sine kollegaer.

'Profesjonen' i profesjonsfellesskapet

Den etymologiske betydningen av ordet profesjon stammer fra latin (professio) og betyr offentlig erklært erverv. I likhet med andre profesjoner, utfører lærere oppgaver av stor samfunnsmessig betydning med konsekvenser for enkeltmennesker.  Som yrkesgruppe har profesjonene fått dette «mandatet» og denne tilliten fra samfunnet. Men tilliten hviler samtidig på antagelsen om at profesjonene utfører oppgavene sine i tråd med relevant kunnskap, bestemte ferdigheter og etiske retningslinjer. For at den enkelte lærer skal kunne ivareta dette ansvaret, er det behov for støtte, korrigering og læring fra det profesjonelle fellesskapet man er en del av.

Fagfellesskapet er viktig

Fagfellesskapet innad i profesjonen er viktig for å kvalitetssikre og videreutvikle et slikt kunnskapsgrunnlag og for å «holde orden i eget hus», for å bruke en metafor fra profesjonsforskerne Molander og Terum _[3]. Satt på spissen kan en si at dersom ikke profesjonen selv påtar seg eller er i stand til å påta seg denne jobben, vil andre aktører komme sterkere inn, som for eksempel staten gjennom styrings- og tilsynsmyndigheter. Fagfellesskapet i enhver profesjon er med andre ord en nøkkel for samfunnets tillit og for kvaliteten på arbeidet man gjør, både på det lokale stedet hvor man utøver sin daglige praksis, og som profesjonsfellesskap i større sammenhenger.

Hva betyr profesjonalitet?

For lærere betyr «profesjonalitet» i denne sammenheng at beslutninger som tas er basert på et kunnskapsinformert og etisk grunnlag, og som resultat av kollektiv utforsking, refleksjoner og vurderinger av hva som til enhver tid er det beste for den elevgruppen man har ansvar for. Å være informert vil si å kjenne til og kunne bruke forskningsfunn, erfaringer, elevdata og annen relevant kunnskap, og å bruke dette på måter som gagner elevenes læring og utvikling.

Kilder

[1]  Bang, H., & Midelfart, T. N. (2021). Effective management teams and organizational behavior: A research-based model for team development: Routledge.

[2] Bolam, R., McMahon, A., Stoll, L., Thomas, S., Wallace, M., Greenwood, A., Smith, M. (2005). Creating and sustaining effective professional learning communities.

[3] Molander, A., Terum, L. I., & Smeby, J. C. (Eds.). (2008). Profesjonsstudier.