Lærere trenger mer kunnskap om hvordan resultater på nasjonale prøver kan anvendes

Formålet med min doktoravhandling har vært å undersøke hvordan politiske intensjoner blir håndtert i skolen. Bruk av resultater på nasjonale prøver fungerer som et eksempel på en politisk intensjon.

Gjennomføringen av nasjonale prøver for elever i 8. og 9.trinn er i september, mens for 5.trinn er det i oktober og november. Illustrasjonsfoto: Colourbox

På bakgrunn av intervjuer med skoleledere i fire ungdomsskoler, 60 timer observasjoner og video-opptak i ledermøter og teammøter i to ungdomsskoler, samt spørreundersøkelse med 176 lærere fra samme kommune, viser jeg hvordan diskusjoner om nasjonale prøver utspiller seg samtidig som det snakkes om skolens oppdrag generelt.

Ann Elisabeth Gunnulfsen. Foto: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

 

Lærerne vil ha nytte av å anvende veiledningsmaterialet om hvordan resultatene kan brukes

De kvalitative funnene viser at den politiske intensjonen om å buke resultatene til underveisvurdering (formativt) ikke nødvendigvis er koplet til skolenes vurderingspraksis. Sammenlikninger av resultatene på kommunalt og nasjonalt nivå er i hovedfokus når lærerne og skolelederne snakker om «bruk» av resultatene på nasjonale prøver. Den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale prøvene kan dermed synes å komme i bakgrunnen for snakking om elevgruppers nivå og sammenlikninger mellom skoler og kommuner. Funnene viser også at lærere ikke vet hvordan de skal bruke veiledningene som foreligger knyttet til å kunne bruke resultatene til fordel for hver enkelt elev og særlig tydelig er funnene om at tiden ikke strekker til i det totale vurderingsarbeidet.

Skolenes interne ansvarlighet er sterk

Funnene viser at læreres og skolelederes interne ansvarlighet er den viktigste begrunnelsen for hvordan skolen jobber. I mange tilfeller viser funnene at myndighetenes krav kolliderer med skoleledernes og lærernes forståelse av hva som gjør skolen god. Arbeidet for skolens kvalitet blir knyttet opp mot læreres kunnskap om hver enkelt elev i den daglige læringsaktiviteten.

Symbolske responser på myndighetenes forventning

Arbeidet med resultater på nasjonale prøver fremstår i det kvalitative materialet som en slags «symbolsk respons» på myndighetenes forventning om at prøvene skal bidra til å øke kvaliteten i skolen. Dette begrunnes med at tematikken om bruk av resultatene for den enkelte elev ikke var fremtredende i intervjuene eller videomaterialet.  Ingen av skolene uttrykte negative holdninger til de nasjonale prøvene, og de brydde seg heller ikke om medias publisering av resultatene. Resultatene ble brukt ved at de ble diskutert på skolenivå eller gruppenivå, mens det brukt mye tid på å diskutere hva som bidrar til god læring og undervisningspraksis generelt. Diskusjoner om skolens og lærerens arbeid med grunnleggende ferdigheter var imidlertid synlig, noe som i neste omgang kan knyttes til nasjonale prøver, Resultatene på nasjonale prøver ble i alle skolene i utvalget brukt til å avgjøre hvilke elever som har behov for intensive lese og regnekurs.

 

Rektor har stor betydning

Den kvantitative undersøkelsen viste at jo mer kunnskap lærerne hadde om hvordan resultatene kunne brukes, jo mer brukte de dem, og jo mer positive var de til verdien av dem. Det var også en klar positiv sammenheng mellom lærernes opplevelse av rektors rolle som pådriver og tilrettelegger i dette arbeidet og lærernes egen bruk av og holdninger til nasjonale prøver. Som kontrast til de kvalitative funnene der observasjoner og intervjuer avdekket at lærerne ikke synes å bruke resultater på nasjonale prøver som en del av sin underveisvurderingspraksis, så fremkom det i den siste delstudien i avhandlingen positive svar knyttet til det lærere definerer som bruk av resultater på nasjonale prøver.

Spørreundersøkelsen, der 176 lærere svarte, viste at 86 prosent av lærerne i ulik grad tok ansvar for å følge opp skolens resultater på nasjonale prøver, og 88 prosent svarte at de i ulik grad sørget for målrettet oppfølging av elever i sine fag når resultatene på nasjonale prøver forelå. 56 prosent mente også at resultater på nasjonale prøver var et godt verktøy for å arbeide med den enkelte elevs læring og utvikling, 23 var usikre på dette, mens 22 prosent var helt eller delvis uenige. Resultatene viste imidlertid at relativt mange (over 40 prosent) savnet kunnskap om hvordan resultatene skal brukes. Her ligger noe av utfordringene knyttet til å gi lærere bedre veiledning i bruk av resultatene i arbeidet med hver enkelt elevs læring.

 

Nasjonale reformer får ulike løsninger lokalt

Denne avhandlingen har bidratt med økt kunnskap om skolers interne ansvarlighetsfølelse. Dette handler om hvordan skoler på ulikt og uforutsigbart vis håndterer politiske forventinger, og at praksis sjelden endrer seg utelukkende som resultat av en eksternt politisk initiert intensjon. Avhandlingen har også bidratt med økt kunnskap om prosessene som skjer når ledere og lærere snakker om initiativ som kommer «utenfra» eller «ovenfra». Avhandlingen gir dermed et viktig bidrag til økt kunnskap om hva som foregår i skolen når det snakkes om reformer, politikkutforming og sentrale satsinger, som for eksempel bruk av resultater på nasjonale prøver. Jeg mener det er behov for mer forskning om hvordan intensjoner ved nasjonale reformer håndteres ved den enkelte skole og peker på behovet for mer kunnskap om hvilken betydning sentrale reformer kan ha for den enkelte elevs læring og utvikling.

Referanse:

Micro Policy Making in Schools. Use of National Test Results in a Norwegian Context


UV-fakultetet presiserer: Denne artikkelen ble første gang publisert på fakultets web under tittelen «– Lærere bruker ikke resultatene fra nasjonale prøver» (26.9 2018). Universitetslektor Ann Elisabeth Gunnulfsen var initiativtager til artikkelen, og godkjente teksten før publisering. Hun har også etter publisering stilt seg bak innholdet, men har i ettertid ønsket å avpublisere teksten. Av prinsipielle årsaker ønsker ikke UV å slette publiserte tekster, men i dette tilfellet er forskeren gitt anledning til å endre teksten for å rette opp og klargjøre informasjon, samt utdype innholdet i sin forskning. Kommunikasjonsrådgiver, UV.


 

Av Ann Elisabeth Gunnulfsen
Publisert 26. sep. 2018 12:31 - Sist endret 31. juli 2019 12:26