Forskningsnytt

Unge ungdomsskulelærarar i Noreg ser føre seg ei mykje kortare karriere enn i 2018. Nedgangen er større enn i dei andre nordiske landa, viser ny analyse av TALIS-data.

Amerikansk-engelsk er blitt det normale. – Dette påvirker hvordan unge mennesker snakker engelsk, og hva de selv tenker om det engelske språket, sier forsker Ulrikke Rindal.

Siden PISA 2022 har norske 15-åringers kompetanse i lesing og matematikk gått betydelig tilbake, mens resultatene i naturfag er stabile.

Leseresultatene fortsetter å gå ned for norske 15-åringer, og andre undersøkelser peker i samme retning. – Vi er nå i en alvorlig situasjon som samfunn, sier forsker.

Krigen i Ukraina endrer hvordan oversettere ser på språk. Det gjør oversettelsen av læremidler for ukrainske elever til en vanskelig balansegang.

Skjønnlitteratur brukes ofte som et redskap for å lære elevene å skrive, viser Ida Lodding Gabrielsens doktorgrad – idet debatten om lesing endrer seg.

Det er viktig at lærere og elever kjenner til og forstår teknologiens store svakheter, mener norske forskere som har studert KI-bruk i klasserommet.

Unge har en umulig oppgave når de daglig skal vurdere flommen av innhold og aktører de møter på nett kritisk. Forskere mener unge stilles overfor en kildekritisk oppgave som ingen egentlig kan mestre.

Nordiske kunstnere med minoritetsbakgrunn utforsker identitet, arv og forholdet til majoritetssamfunnet gjennom kunst. – Erfaringene er relevante i klasserommet, sier forsker.

Det handler ikke bare om hvor mye penger skolen får, men nøyaktig hvordan de brukes. 

Engelsklærarar tek like stort ansvar for litteraturundervisinga som norsklærarar, viser ny klasseromforsking. I begge fag les elevane lengre tekstar no enn for ti år sidan.

– Vi vil at undervisningen skal berøre, ikke bare fylle hodene til elevene med løsrevne fakta, sier forsker Mari Heum Sjøberg.

PORTRETT: På nittitalet fór ho land og strand med penn og papir. Seinare var det tunge koffertar med kamera som gjeldt. No har klasseromforskingas førstedame takka for seg, men filmane og dei korte skjørta består.

Forskerne var i klasserommene for å studere noe annet. Så invaderte Russland Ukraina.

Det kan vi lese av dei ferske tala frå TALIS24, gjerne kalla lærarane og rektorane si undersøking. 

YouTube, gaming og musikk er populære måter å lære engelsk på for elever. Men en ny studie viser hvorfor engelsklæreren fortsatt er helt nødvendig for at elevene skal lære alt de trenger.

Hvordan kan elevene vise hva de har lært med en iPad, sammenlignet med tradisjonelle verktøy som penn og papir? 

UNIVERSITETSPODDEN: Og verre kan det bli om regjeringa får det som ho vil. Kva er problemet med at dei fleste av oss, diplomatane inkludert, snart kan berre engelsk og norsk?

Offentlig skoler risikerer å tape terreng hvis de ikke markedsfører seg. – Vi får et skille mellom A-, B- og C-skoler i klassedelt by som Oslo, sier forsker.

I hvor stor grad elever opplever at de har en «matematisk identitet» kan gi oss en bedre forståelse av hvorfor noen elever blir demotiverte eller underpresterer i faget.

UNIVERSITETSPODDEN: Har sentrale myndigheter og skoleeiere fått for mye makt over innholdet i skolen?

– Verktøy for veiledning har potensialet til å endre etablerte veiledningsrutiner i studenters praksis, sier forsker bak ny doktorgrad.

Kvalitetsnivået på veiledningen varierer mye. Svak politisk styring, mangel på ressurser og engasjement kan være blant forklaringene, viser ny doktorgrad.

Nedgangen tilsvarer omtrent 20 prosent av et skoleår, viser TIMSS 2023-undersøkelsen.

Ny doktorgrad viser hvordan nordiske lærere kan finne balansen mellom det faglige stoffet og elvenes livserfaringer i samfunnsfag.