Aktuelle forskningssaker

Skolene kan ha god nytte av å bruke resultatene fra nasjonale prøver. Selv om elevene kan lese, er det mye de ikke forstår, viser resultater fra prøvene. Her er noen av utfordringene som skaper problemer for elevene.

Formålet med min doktoravhandling har vært å undersøke hvordan politiske intensjoner blir håndtert i skolen. Bruk av resultater på nasjonale prøver fungerer som et eksempel på en politisk intensjon.

For mange 15-åringer er det vanskelig å finne frem til og vurdere innholdet når de leser på nett. Samtidig er det grunn til å tro at dette ikke arbeides systematisk med i skolefagene. – Vi risikerer å forsterke digitale klasseskiller, sier forsker Tove S. Frønes.

I et nytt prosjekt skal forskere jobbe frem verktøy for å støtte nye læreres utvikling i yrket.

Senteret Quality in Nordic Teaching (QUINT) vil bidra til ny innsikt i undervisning og læring ved å studere klasserom på tvers av de nordiske landene.

Forskere skal se på sammenhenger mellom undervisningen i naturfag og hvordan elevene lærer og engasjerer seg i faget.

Funn i ny studie av ungdommers forhold til politikk i sosiale medier gir viktig innsikt for samfunnsfaget i skolen, mener forsker.

Acta Didactica fyller år. Hva mener redaktørene om tidsskriftets rolle for 10 år siden og i dag? Og hvor går veien videre?

Elevene selv blir nå spurt i myndighetenes vurdering av norske skoler. Men selve vurderingen er for låst til malen, og viktige detaljer om skolenes praksis kan gå tapt, mener forsker.

En ny avhandling viser at ferske lærere kan ha stort utbytte av tydelig veiledning fra erfarne lærere.

For første gang i Norge har elevers leseferdigheter i norsk og engelsk blitt sammenlignet i stor skala. Et av de tydeligste funnene er at det er mindre forskjeller mellom guttenes og jentenes leseferdigheter når de leser på engelsk.

For første gang skårer norske elever over gjennomsnittet i OECD i både lesing, matematikk og naturfag i PISA. Resultatene fra den internasjonale undersøkelsen er nå lagt frem.

Lærernes kompetanse kan bidra til å redusere betydningen av sosial bakgrunn for elevenes faglige prestasjoner. Det viser analyser fra den siste TIMSS-undersøkelsen.

Skoleledere og lærere argumenterer med at de tar hensyn til barnets beste i elevsaker. Men det betyr ikke nødvendigvis at de har spurt elevene. Det rettslige og pedagogiske skjønnet må styrkes i skolen, mener forsker.

Læreren og elevene bruker tiden effektivt og undervisningen foregår uten særlige forstyrrelser. Det viser analyser fra en omfattende videostudie som gjennomføres på ungdomstrinnet.

– Lærerstudenter synes det er vanskelig å vite hvordan de skal legge undervisningen til rette for elever som presterer høyt og har høyt læringspotensial, sier førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik.

– Skoler bør arbeide mer bevisst med regler for databruk i timene, sier professor Eyvind Elstad.

Lærere er opptatt av å tydeliggjøre sin rolle i forhold til tema psykisk helse blant skoleelever. I en ny avhandling kommer det frem at lærere ønsker mer skolering om temaet. – Her oppleves det et gap mellom ansvar og kompetanse, sier forskeren.

Mange vegrer seg for å bli skoleledere fordi oppgavene er for mange og uklare, arbeidspresset er stort, og opplæringen er utilstrekkelig, sier førsteamanuensis Marit Aas ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Samarbeidet om metoden Lesson Study viser at lærere ønsker å bruke forskning aktivt som en del av sin praksis. Denne kompetansen bruker de i møte med lærerstudentene.

Skriveprosessen er et verktøy for å bearbeide erfaringer knyttet til det å flytte fra et land til et annet. Det viser en ny studie der ungdom med kortere botid i Norge deltar. Det er viktig at skolen skaper rom for mer spontan-skriving for disse elevene, mener forskeren bak studien.

Ungdom som spiller mye dataspill på nett blir bedre i engelsk enn andre. Noen av elevene scorer langt bedre i engelsk enn i norsk. Totalt 10 331 elever ble undersøkt i to nasjonale undersøkelser.

Nettbrett skaper nye muligheter for elevaktive arbeidsformer i naturfag.  At IKT muliggjør at elever introduseres til fagbegreper på nye og mer visuelle måter betyr imidlertid ikke at lærerens faglige støtte og veiledning blir mindre viktig.

Kun 8 prosent av norske niendeklassinger bruker datamaskin daglig på skolen. Dette er et av funnene i en stor internasjonal studie av elevers digitale ferdigheter. 

Lisbeth M. Breviks doktoravhandling viser at elever på yrkesfag ser viktigheten av skoleoppgaver knyttet til lesing i engelsk.