– Vi trenger et miljø som støtter samarbeidsprosjekter mellom universiteter, skoler og samfunnet for øvrig. Slik kan skolen bli en reell aktør for bærekraft, sier skoleforsker Erik Knain ved Universitetet i Oslo (UiO).
Aktuelle forskningssaker
Praksisopplæringen i lærerutdanningen sier mye om kvaliteten på utdanningen, men er utfordrende å få til. Ny doktorgrad kan vise vei.
Ny doktorgrad tar for seg hvordan lærerutdanningen forbereder lærere for å undervise i et digitalt samfunn.
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
Dataprogrammer som kan dikte, skape tekster og designe nye legemidler har på rekordtid blitt tilgjengelige for alle. Men hvordan skal lærere forholde seg til at kunstig intelligens brukes i klasserommet? Ny bok gir råd.
Hva skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning? En ny studie gir innsikt i resultatene av samarbeid over tid mellom forskere og lærere.
Vestfold og Telemark fylkeskommune vart slått saman, og skal no skiljast etter fire år. Samtidig har ein forskar gjennomført ein doktorgrad om leiing i nettopp fylkeskommunen.
Flere og bedre målinger av lærernes undervisningspraksiser blir gjerne begrunnet ved at alle i skolesystemet bør gjøre «det som virker», og kunne stå ansvarlig for sitt arbeid. Men hva betyr det for lærerne?
− Det er viktig å dokumentere hvordan det jobbes med livsmestring i klasserommet, og det er spesielt viktig å gjøre det i 8. klasse, det første året på ungdomstrinnet og det første året etter nedstengning, sier prosjektleder.
Norske skoleledere må håndtere både uklare og sprikende forventninger knyttet til innføringen av nytt læreplanverk, og er kreative i rollen. Men forskere er usikre på konsekvensene.
Elevane har rett til å vere med å bestemme i skulekvardagen sin, men det varierer korleis og i kva grad det blir praktisert. Kva kan lærarar gjere, og kva seier forskinga om temaet?
Hvordan det undervises på yrkesfag er mye snakket om, men lite studert. I hvert fall når det kommer til fagene alle skal ha felles. Hva synes elevene og lærerne egentlig om undervisningen?
Norskfaget i skolen er laget på 1800-tallet som en del av nasjonsbyggingen. Faget skulle forme gode nordmenn og gi landet en enhetlig kultur og språk, og i norskfaget var det derfor ingen plass til det samiske.
─ Forverret læringsmiljø og mindre motiverte elever kan forklare noe av nedgangen i matematikkprestasjoner på ungdomstrinnet, men ikke alt, sier forskere bak aktuell studie.
Vi prøvar å levandegjere kvalitativ forsking på ein ny måte; gjennom skjønnlitteratur. Slik kan til dømes ein norsktime i vaksenopplæringa sjå ut, og lukte.
– Foreldreaksjonen i Osloskolen aktualiserer utfordringer knyttet til testing og hvordan skole-hjem-samarbeidet fungerer dersom skolen og foreldrene ikke er enige, sier forskere.
Med de rette grepene kan læreren gjøre selv de merkeligste elev-innspill til gull for læring.
"I find it fascinating to see the differences between languages and what you can do in one language that you can’t do in another", said professor Debra Myhill in a conversation with professors Lisbeth M. Brevik and Eva Thue Wold.
Osloskolens oppfordring til deltagelse i PRIDE har vakt reaksjoner, og det sirkulerer foreldreopprop mot "kjønnsforvirrende undervisning". – Undervisning som utfordrer tradisjonelle forståelser av kjønn og seksualitet er viktig for at alle barn skal oppleve inkludering og tilhørighet i skolen, sier forsker Beate Goldschmidt-Gjerløw.
– Transspråking krever at læreren tør å slippe taket i faget og språket hun kan godt og er mer detektiv enn lærer. Da kan magi oppstå! sier forsker Joke Dewilde.
Mange elever i ungdomsskolen og på videregående er skeptiske til å delta i diskusjoner på sosiale medier. De frykter ubehaget ved å diskutere på nett. – Slik kan vi dessverre gå glipp av viktige, unge stemmer, sier forsker Nora Elise Hesby Mathé.
Utdanningen til fremtidige generasjoner står på spill når vi skal utdanne nye lærere. Lærerutdanningen må være relevant for det som skjer i skolen. Kan en videoapp være en del av løsningen?
Ved å kople nitti samfunnsøkonomi-elever sammen med to klimaforskere, tretti bedrifter, et innovasjonsdistrikt, Finans Norge og et bibliotek håper Alfredo Jornet Gil å støtte lokale krefter i å endre vanene våre i bærekraftig retning.
Forskning viser at norske lærebøker er konservative. De endrer seg i liten grad, selv når det kommer nye læreplaner. Har den norske læreboka utspilt sin rolle?
Det språklege, kulturelle og religiøse mangfaldet i klasserommet blir stadig større. Alle elevar har rett til ei tilpassa undervisning. Er dei kommande lærarane rusta til å møte desse elevane?