Aktuelle forskningssaker

Hva fremmer en innovativ skolekultur – og bidrar den til lærernes undervisningskvalitet, samarbeidsvilje og jobbtilfredshet?

Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i Sverige og Finland. Forskning viser at lærerne har motvirket tilbakegang i elevenes naturfagprestasjoner til tross for mange utfordringer.

22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.

Greta Thunberg startet klimastreiken i skolen og elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik. Hvordan kan skolen møte dette? Og hva betyr det for hvordan skolen skal undervise i bærekraft, nå som bærekraft er del av de nye læreplanene i skolen?  

Norske ungdomsskoleelever gjør det dårligere i naturfag nå enn tidligere, også sammenlignet med våre nordiske naboland. Mange ingeniører har bidratt til store fremskritt i samfunnet. Trenger vi andre å lære naturfag, er det egentlig så viktig?

Det finske skulesystemet blir ofte framstilt som svært vellukka. Fersk forsking på matematikkundervisning nyanserer biletet.

– Overaskende funn, sier professor. Lærere som er nye i jobben trives til tross for «praksissjokk» og mange komplekse oppgaver.

Forskere har filmet naturfagundervisning i tre år. Her er deres tips til lærerne.

Både tilgangen på digitale verktøy i skolen og ambisjonene om å bruke dem på nye måter er store, men bruken i undervisningen er fortsatt preget av at informasjon overføres til elevene på en relativt tradisjonell måte, viser ny klasseromsforskning.

Teknologi og digitale læringsressurser gir stadig nye muligheter for læring. Men hvordan lede et klasserom fullt av teknologi?

Hver tredje elev hadde under 30 minutter fysisk aktivitet per dag under korona-nedstengningen. De som var mest aktive, var de som viste mest interesse og engasjement for skolearbeid ellers, viser fersk artikkel.

TIMSS er en internasjonal undersøkelse som handler om matematikk og naturfag i skolen. Det overordnede formålet med undersøkelsen er å forbedre realfagsundervisningen.

En fersk internasjonal undersøkelse viser at norske ungdomsskoleelever har mye lavere kompetanse i naturfag enn elevene i våre nordiske naboland. På 9. trinn ligger vi ett år bak Sverige og faktisk to år bak Finland, fremhever forskerne bak den norske delen av undersøkelsen.

– Lesing og skriving er noen av de aller viktigste kompetansene å tilegne seg, både for tida i skolen og for å kunne delta i samfunnet som voksne. Ferdighetene fungerer altså som portvoktere for framtida, sier forsker Tove Stjern Frønes.

– Nasjonale prøver skal være et felles utgangspunkt å drive god leseopplæring, forteller fagmiljøet bak de nasjonale prøvene i lesing. Den ferske nettsiden Språkløyper skal hjelpe lærere i arbeidet med å følge opp resultatene fra prøvene.

– Lærerutdanningen må i større grad enn i dag forberede lærere på de ulike mulighetene og utfordringene ved digital undervisning, argumenterer forskere. De kommer med anbefalinger til hva vi kan lære av korona-pandemien.

Elevar med høg fagleg sjølvtillit og som opplever at faget bidreg til deires samfunnsdeltaking er dei som legg mest innsats i samfunnsfag, syner ein ny studie. Korleis kan læraren stimulere elevane sitt engasjement for faget?

Som følge av koronakrisen ble all undervisning digital nærmest over natten. – Det ligger et stort potensiale i å benytte seg av varierte digitale undervisningsmetoder, men det er viktig å ha en plan, forteller forsker Greta Björk Gudmundsdottir.

Andre del av rapporten fra TALIS 2018 viser at selv om lærere og skoleledere hovedsakelig er fornøyd med jobben, vurderer mange av dem å slutte. Samtidig opplever de fleste det er en kultur for å støtte hverandre og samarbeide ved skolen deres.

Ny digital teknologi endrer hvordan vi lærer og underviser. Nå etterlyser forskere mer handlekraft og kunnskap på feltet, slik at også lærerne og utdanningsinstitusjonene får styre utviklingen.

Språkforskere har undersøkt hvor mye engelsk og norsk det snakkes i engelsktimer på ungdomstrinnet – og hvor mye norsk det er behov for.

Det er problematisk hvis skjønnlitteraturen blir redusert til et verktøy for å oppnå andre læringsmål, argumenterer forsker.

Forskere har studert hvordan deltakerne opplever internasjonal uke i skolen. – Vi trenger slike møteplasser, mener forfatterne.

– Læreplaner er blant de mest innflytelsesrike tekstene vi har, og vil sette sitt preg på framtidens samfunn og arbeidsliv, forteller forsker.

En god overgang til rollen som lærer er noe av det viktigste mentorordningen for lærerstudentene bidrar til, sier studentene selv.