Norske femteklassinger gjør det dårligere i matematikk og naturfag

Nedgangen tilsvarer omtrent 20 prosent av et skoleår, viser TIMSS 2023-undersøkelsen.

Student skriver matteeformler på tavle. Illustrasjonsfoto.

FÅ OVERRASKELSER: – Andre undersøkelser viser mye av det samme som vi har trukket fram som hovedfunn, sier prosjektleder og forsker Hege Kaarstein (illustrasjonsfoto: Kaboompics.com)

Av Magnus Heie/UiO
Publisert 4. des. 2024

Elevene på 5. trinn har gått ned 12 poeng i matematikk og 9 poeng i naturfag fra TIMSS 2019 til TIMSS 2023. Denne poengnedgangen tilsvarer omtrent 20 prosent av et skoleår i begge fag.

I tillegg viser resultatene i matematikk at det er en kjønnsforskjell i favør av guttene, mens det ikke er kjønnsforskjeller i naturfag.

På barnetrinnet presterer de norske elevene på omtrent samme nivå i matematikk som elevene i Danmark, Finland og Sverige. I naturfag har det blitt mindre mindre forskjeller mellom landene, men de finske elevene presterer fremdeles best.

Stabile prestasjoner på ungdomstrinnet

På ungdomstrinnet presterer de norske elevene på samme nivå i begge fag som i TIMSS-undersøkelsen fra 2019.

– Nedgangen vi observerte på niende trinn fra 2015 til 2019 i begge fag ser foreløpig ut til å ha stoppet opp, sier Hege Kaarstein.

Hun er prosjektleder for TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) i Norge og forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).

I TIMSS måler forskerne elevenes kompetanse i matematikk og naturfag (se mer informasjon i faktaboks lenger ned).

Forsiden av kortrapporten (illustrasjon: UiO)
Les kortrapporten for mer informasjon om undersøkelsen (illustrasjon: TIMSS).

– Norske niendeklassinger presterer betydelig dårligere i naturfag enn sine nordiske jevnaldrende, men det gjennomsnittlige antallet naturfagstimer per uke er også betydelig lavere i Norge enn i Finland og Sverige, sier Anne-Cathrine Lehre, forsker i TIMSS.

Dette mønsteret har forskerne observert over tid.

I matematikk presterer finske og norske niendeklassinger på samme nivå. De svenske elevene gjør det bedre enn forrige gang undersøkelsen ble gjennomført og presterer nå over de norske og finske elevene, skriver forskerne i rapporten.

Negativ utvikling av skolemiljøet

Sett i et internasjonalt perspektiv, viser TIMSS 2023 resultatene at norske elever trives godt, skolene oppleves som trygge, de føler at de hører til og det er få elever som blir mobbet. Men sammenligner vi norske tall fra TIMSS 2019 med tall fra TIMSS 2023, ser vi en negativ tendens.

Blant annet rapporterer flere elever om ukentlig mobbing. Flere lærere og rektorer sier også at skolemiljøet er blitt mer utrygt.  

Forskning viser at elevers prestasjoner henger sammen med deres følelse av trygghet på skolen. Tidligere forskning viser også blant annet at elevene sover mindre, er mer sultne og er mindre motiverte for undervisningen .

Hege Kaarstein understreker:

– Kortrapporten er først og fremst beskrivende.  De videre analysene vil komme i egen bok høsten 2025.

Les hele rapporten på TIMSS.no (pdf).

Saken er også publisert hos forskning.no.

Fakta om TIMSS

  • TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) en internasjonal studie om matematikk og naturfag.
  • TIMSS måler elevenes kompetanse i matematikk og naturfag på 5. og 9. trinn.
  • Forskerne følger utviklingen i elevenes kompetanse over tid og kan sammenlikne med andre lands utdanningssystemer.
  • Hensikten med den norske deltakelsen er å forbedre og videreutvikle realfagsundervisningen i norsk skole.
  • Undersøkelsen gjennomføres hvert fjerde år, og Norge har deltatt hver gang siden 1995, med unntak av 1999.
  • Gjennom spørreskjemaer samles det i tillegg inn relevant informasjon om elevene, lærerne og skolene som brukes i analysene av datamaterialet.

Les mer

Emneord: TIMSS, Matematikkdidaktikk, Naturfagdidaktikk
Publisert 4. des. 2024 10:00 - Sist endret 11. aug. 2025 13:48