Hege Kaarstein

• Lehre, Anne- Catherine W G; Veletić, Jelena & Kaarstein, Hege (2026). Environmental values as predictors of environmentally responsible behaviors: insights from Norwegian TIMSS 2023 results. Large-scale Assessments in Education. 14. doi: 10.1186/s40536-026-00301-1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Understanding students’ environmental values and behaviors is important for fostering sustainable practices through education. In this study, we investigated the measurement properties and structural relationships of the Students Value Environmental Preservation and Environmentally Responsible Behaviors scales from Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) 2023 within the Norwegian context, using data from students in Grades 5 and 9. Confirmatory factor analysis (CFA) supported the hypothesized factor structure of both scales, indicating good reliability and validity. Multigroup CFA established partial measurement invariance across genders and showed that girls score significantly higher on environmental values and environmentally responsible behaviors than boys, with the gender gap more pronounced in Grade 9. In a series of structural equation models, we demonstrated that environmental values are a strong, consistent predictor of environmentally responsible behaviors across grades and gender. In contrast, science achievement showed weak or negative associations with responsible behaviors, particularly for Grade 9 boys, suggesting that academic success in science does not necessarily translate into pro-environmental behaviors. These findings highlight the importance of cultivating environmental values as a foundation for responsible behaviors and underscore the need for gender-responsive science education that connects values with real-world applications.

• White, Mark Christopher; Kaarstein, Hege & Jentsch, Armin (2025). Undervisningskvalitet og matematikkprestasjoner på 5. trinn fra TIMSS 2019 til TIMSS 2023. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 197–216. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  TIMSS 2023 viste en signifikant nedgang i matematikkprestasjonene på 5. trinn i Norge. Denne nedgangen sammenfaller med flere andre indikatorer som tyder på at norske elevers prestasjoner er på vei ned. Fordi undervisningskvalitet anses som en av de viktigste, formbare faktorene med positiv sammenheng med elevers prestasjoner, utforsker vi i dette kapittelet om elevenes oppfatning av undervisningskvalitet har endret seg. Videre utforskes det i hvilken grad nedgangen i prestasjoner har sammenheng med en eventuell endring i elevenes oppfatning av undervisningskvalitet. Kapittelet bruker data fra TIMSS 2019 og 2023 på 5. trinn. Resultatene viser at det er en liten, men statistisk signifikant nedgang i elevrapportert undervisningskvalitet fra 2019 til 2023, og at 17 prosent av nedgangen i prestasjoner henger sammen med nedgangen i elevenes oppfatning av undervisningskvalitet. Dette tyder på at nedgangen i elevenes oppfatning av undervisningskvalitet kan være en liten, men viktig forklaringsfaktor for nedgangen i prestasjoner selv om det meste av nedgangen i prestasjoner har sammenheng med andre faktorer.

• Weyergang, Cecilie; Kaarstein, Hege; Jensen, Fredrik & Lehre, Anne- Catherine W G (2025). Hva viser grafen? Elevers statistiske kompetanse og kunnskap om vær og klima. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 267–292. doi: 10.23865/cdf.274.ch11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I denne artikkelen undersøker vi elevers svar på naturfagoppgaver som krever forståelse av statistikk. Mye av den naturfaglige informasjonen vi i dag må forholde oss til, formidles gjennom visuelle representasjoner og statistiske framstillinger. Dette gjelder for eksempel når vi står overfor problemstillinger og tekster knyttet til miljø og klima. Vi tar utgangspunkt i teoretiske perspektiver fra statistisk literacy-feltet og undersøker 9. trinnelevers svar på to oppgaver i TIMSS, som begge omhandler en grafisk framstilling med flere variabler, beskrevet som en klimaopplysning. I studien kombinerer vi ulike metoder. I steg 1 har vi gjennomført en innholdsanalyse av 896 skriftlige elevsvar, og kategorisert disse. I steg 2 har vi gjort høyttenkning med 12 elever på 9. trinn som løser de samme oppgavene. Høyttenkningen er gjennomført både for å få dypere innsikt i elevenes svar og for å validere kategoriene vi etablerer i steg 1 av analysen. Funnene viser at flere elever ser ut til å ha utfordringer med å tolke informasjon og framstillinger som strider mot deres forventninger og forhold i den konteksten de selv befinner seg i. Det kan også se ut til at flere elever har utfordringer med å skille mellom begrepene vær og klima. I både de skriftlige elevsvarene og i høyttenkningen ser det ut til at flere elever har problemer med å forstå en grafisk framstilling med flere variabler.

• Lehre, Anne- Catherine W G & Kaarstein, Hege (2025). Spredning i elevers matematikkog naturfagprestasjoner, TIMSS 2015–2023. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 105–135. doi: 10.23865/cdf.274.ch5. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Differensiering kan være en utfordring for lærere om det er stor spredning i elevenes prestasjoner innenfor en og samme klasse. I dette kapittelet undersøkes det om spredningen i norske elevers matematikk- og naturfagprestasjoner på 5. og 9. trinn har endret seg i perioden fra 2015 til 2023. Resultatene viser en økning i spredningen i matematikkprestasjonene fra 2015 til 2019 på 5. trinn, og at denne økningen kan stamme fra en større spredning i resultatene innen emneområdet tall og en større spredning blant jenter. I naturfag på 5. trinn var det en signifikant økning i spredningen i prestasjoner for begge kjønn og innenfor alle emneområdene (biologi, fysikk/kjemi og geofag) for hver påfølgende syklus fra 2015 til 2023. For 9. trinn er spredningen i matematikkprestasjonene signifikant størst i 2023, med signifikant økning av spredningen innenfor emnene tall og geometri. For naturfag viste analysene at spredningen var signifikant større i 2019 enn i 2015 og 2023, og at spredningen innenfor biologi og fysikk har økt signifikant fra en TIMSS-syklus til den neste. Generelt viser resultatene at gutter på 9. trinn har signifikant større spredning i sine naturfags- og matematikkprestasjoner enn jenter.

• Kaarstein, Hege; Lehre, Anne- Catherine W G & White, Mark Christopher (2025). Fra TIMSS 2015 til TIMSS 2023: et skolemiljø i endring. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 47–77. doi: 10.23865/cdf.274.ch3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Skolemiljøet i Norge er i endring. Kortrapporten for TIMSS 2023 viste at andel elever og lærere som rapporterer om et veldig trygt skolemiljø har blitt redusert fra 2015 til 2023. I dette kapittelet undersøkes den delen av begrepet skolemiljø som er knyttet til trygghet, trivsel og tilfredshet nærmere. Det overordnede bildet av resultatene av undersøkelsen viser at skolemiljøet fremdeles er relativt trygt. Elevene rapporterer imidlertid om en økende tendens til mobbing, og lærerne rapporterer om dårligere oppførsel blant elevene i 2023 enn i 2015. Selv om rektorene rapporterer om økende grad av problemer knyttet til hærverk og trusler både blant elevene og overfor skolens ansatte, blir problemene ikke karakterisert som mer enn moderate i 2023

• Lehre, Anne- Catherine W G & Kaarstein, Hege (2025). Økende ulikhet og endringer i norsk skole. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 239–299. doi: 10.23865/cdf.274.ch12. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien oppsummerer utviklingstrekk i norske elevers prestasjoner og læringsforutsetninger i matematikk og naturfag, basert på data fra TIMSS-undersøkelsen. Analysene viser at ulikhetene i skolen har økt, særlig knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, skolemiljø og motivasjon. Samtidig har gjennomsnittsprestasjonene vært relativt stabile, men spredningen i prestasjoner har økt, noe som utfordrer skolens evne til å tilby likeverdig opplæring. Skoleledelse fremstår som en nøkkelfaktor. Rektorer med relevant utdanning og erfaring er positivt assosiert med høyere elevprestasjoner. I tillegg har undervisningskvalitet, høy selvtillit, motivasjon og læreplanimplementering stor betydning. TIMSS-data viser også at innsats i prøvesituasjonen henger sammen med prestasjon. Studiene i antologien peker også på behovet for å styrke elevenes begrepsforståelse og kritiske tenkning, særlig innen algebra og tolkning av grafiske framstillinger. Antologien gir et forskningsbasert grunnlag for videre skoleutvikling og politikkutforming, og understreker at skolen har et handlingsrom til å fremme sosial utjevning og faglig utvikling – dersom den får riktige rammer og ressurser.

• Radisic, Jelena; Buchholtz, Nils Fredrik; Hansen, Kajsa Yang; Liu, Xin & Kaarstein, Hege (2024). Do teachers’ beliefs about the nature and learning of mathematics affect students’ motivation and enjoyment of mathematics? Examining differences between boys and girls across six countries. European Journal of Psychology of Education (EJPE). ISSN 0256-2928. doi: 10.1007/s10212-024-00809-6. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Abstract Mathematics teachers’ beliefs are central to mathematics teaching and student learning. Because different aspects of motivation and affect—particularly enjoyment—primarily develop within the classroom context, examining how different teachers’ beliefs may affect student outcomes in mathematics is imperative. The current study examines teachers’ beliefs about the nature and learning of mathematics in connection to students’ motivation (i.e. intrinsic value, utility value and perceived competence) and enjoyment of mathematics across different settings by considering students’ mathematics achievement, gender and classroom composition (i.e. socioeconomic and behavioural). Data were collected from 3rd- and 4th-grade mathematics teachers ( N  = 686) and their students ( N  = 11,782) in six countries (i.e. Norway, Finland, Sweden, Portugal, Estonia and Serbia). A two-level structural equation modelling technique (TSEM) (i.e. student level and classroom level) with random slopes was employed to address our research questions. The results indicate that students’ intrinsic value and perceived competence positively relate to their enjoyment of mathematics in all six countries. Teachers’ beliefs about the nature and learning of mathematics moderate the within-classroom relationship between boys and girls and the motivation and enjoyment of learning mathematics in Portugal and Norway. Unlike boys, girls consistently perceive themselves as less competent in mastering mathematics, even in primary school. Classroom socioeconomic composition had a more pronounced influence on teachers’ beliefs in Sweden, Norway and Serbia. In relation to teachers’ beliefs, classroom behavioural composition was relevant in Estonia and Sweden. In Finland and Norway, classroom composition was essential to boys’ and girls’ differential motivation and enjoyment of mathematics learning.

• Pettersen, Andreas; Kaarstein, Hege & Nortvedt, Guri (2024). Matematikk i PISA 2003–2022: Måling av endringer i et samfunn som endrer seg. I Pettersen, Andreas & Jensen, Fredrik (Red.), Matematisk kompetanse : I dybden på resultater fra PISA 2022. Cappelen Damm AS. ISSN 9788202839284. s. 21–48. doi: 10.23865/cdf.222.ch2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formålet med dette kapittelet er å diskutere resultatene fra PISA-undersøkelsene fra 2003 til 2022 i lys av endringer i matematikkfaget og norsk skole i samme periode. Fra 2003 til 2018 var det relativt stabile matematikkre- sultater, til tross for at den norske skolen i denne perioden var gjennom flere læreplanskifter. Fra 2018 til 2022 var det en stor tilbakegang i de norske PISA- resultatene. Selv om de fleste deltagerlandene opplevde en betydelig tilbake- gang i matematikkresultatene i løpet av denne fireårsperioden, var Norge blant landene hvor tilbakegangen var størst. PISA-undersøkelsen gir ikke informasjon om årsaken til endringene i prestasjoner, men den betydelige tilbakegangen på tvers av land kan tyde på at covid-19-pandemien har hatt en stor innvirkning på elevenes læring. Denne antagelsen støttes av at det er nedgang i resultatene til elever på alle ferdighetsnivåer i PISA-undersøkelsen. En mulig forklaring er at elevene under covid-19-pandemien i perioder ikke fikk like god undervisning som de vanligvis får. Spesielt er elever som strever med faglig innhold eller motivasjon for å lære ofte mer sårbare for varierende undervisningskvalitet. Resultatene fra PISA 2022 viser også at det er økning i andelen lavtpresterende elever, til tross for en lang satsing på «tidlig innsats», hvor målet er at alle barn og unge skal oppleve mestring i skolen. Samtidig kan størrelsen på tilbakegangen i resultatene til de norske elevene indikere at det også er andre faktorer, i tillegg til pandemien, som har hatt en innvirkning på elevenes læringssituasjon.

• Nilsen, Trude; Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (2022). Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: school factors related to declining performance in mathematics. Large-scale Assessments in Education. 10(1). doi: 10.1186/s40536-022-00134-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Gaining knowledge of what contextual factors may contribute to changes in student achievement across cycles of international large-scale assessments (ILSA), is important for educational policy and practice. Addressing this necessitates advanced methodology that utilizes the trend design of the ILSAs. The Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) data is suitable for such analyses as it measures students’ competence based on the participating countries curricula. In Norway, students’ performance in mathematics decreased from 2015 to 2019 as evidenced by TIMSS. During this time-period, there are indications that also school climate, student motivation and self-concept decreased. This study investigates whether school climate (including bullying, a safe environment, school emphasis on academic success, and students’ sense of school belonging and well-being), student motivation (including interest-enjoyment and utility value), and self-concept declined from 2015 to 2019, and whether this possible decline is related to the decline in mathematics performance in Norway. The present study utilized a trend approach with mediation structural equation modelling. The results showed that school climate, the utility value of the subject and students’ self-concept declined during this period, and that a safe environment and student self-concept mediated the changes in achievement from TIMSS 2015 to 2019. Hence, declines in a safe school climate and student self-concept were associated with declining achievements. While the study cannot prove a causal relation, it is discussed whether this could indicate that the decline in these predictors may explain the decline in mathematics achievement. The usefulness of the methodological approach for other countries, as well as the implications of the results for policy, practice, and research are discussed.

• Lehre, Anne- Catherine W G; Frønes, Tove Stjern & Kaarstein, Hege (2021). TIMSS 2019: Hverdagsspråk og naturfaglig diskurs i elevenes svar på åpne oppgaver. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 73–102. doi: 10.18261/9788215045108-2021-04. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Naturfag kjennetegnes ved begrepstung fagdiskurs, og elevers lese- og skriveferdigheter er avgjørende for deres forståelse i faget. I dette kapitlet undersøkes 8470 resonnerende elevsvar på 13 åpne biologioppgaver, som er kodet for i hvilken grad elevene evner å argumentere naturfaglig. En større andel 9.-trinnselever støtter seg til hverdagsspråk og -forestillinger eller har feil faglig tilnærming i sine svar. Oppgaveeksempler, og oversikt over relatert lese- og naturfagdidaktisk forskning på feltet, er inkludert.

• Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (2021). Skolemiljø, motivasjon og naturfagprestasjoner fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 143–164. doi: 10.18261/9788215045108-2021-06. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  På samme måte som motivasjon og skolemiljø (målt ved trygghet, læringsfokus, psykososialt og fysisk miljø) har betydning for elevenes prestasjoner, har også skolemiljøet en betydning for elevenes motivasjon. Dette kapitlet undersøker om endringer i disse variablene kan forklare nedgangen i naturfagprestasjoner på 9. trinn fra TIMSS 2015 til 2019. Resultatene fra en kvasi-longitudinell metodisk tilnærming med medieringsmodellering tyder på at skolemiljøet kan forklare en del av nedgangen i motivasjon og at både skolemiljø og motivasjon er med på å forklare noe av nedgangen i elevenes prestasjoner.

• Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (2021). Lærerkompetanse, undervisningskvalitet og naturfagprestasjoner fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 183–206. doi: 10.18261/9788215045108-2021-08. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Lærernes kompetanse og undervisningskvalitet har betydning for elevenes prestasjoner, mens elevsammensetningen i en klasse har betydning for både undervisningskvalitet og prestasjoner. Dette kapitlet undersøker om endringer i disse variablene kan forklare nedgangen i naturfagprestasjoner på 9. trinn fra TIMSS 2015 til TIMSS 2019. Resultatene fra en kvasi-longitudinell metodisk tilnærming med medieringsmodellering tyder på at lærerne har vært med på å motvirke nedgangen i naturfagprestasjoner, mens elevfaktorer som begrenser undervisningskvaliteten, kan ha sammenheng med nedgangen.

• Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (2021). Elevenes muligheter til å lære. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 23–45. doi: 10.18261/9788215045108-2021-02. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne studien beskriver elevenes muligheter til å lære (OTL) i naturfag, og undersøker tre læreplannivåer: det intenderte (altså hva elevene skal lære), det implementerte (altså hva lærerne underviser, OTL) og det oppnådde (elevers prestasjoner) nivået. Studien kan utgjøre et sammenligningsgrunnlag av elevers OTL og kompetanse i fremtidige undersøkelser av om endringer i elevers kompetanse og OTL kan ha sammenheng med Fagfornyelsen. Resultater viser god overenstemmelse mellom norsk læreplan og TIMSS’ rammeverk, og mellom nedgang i prestasjoner og OTL fra 2015 til 2019.

• Nilsen, Trude; Scherer, Ronny; Gustafsson, Jan-Eric; Teig, Nani & Kaarstein, Hege (2020). Teachers’ role in enhancing equity: A multilevel structural equation modeling with mediated moderation. I Frønes, Tove Stjern; Pettersen, Andreas; Radišić, Jelena & Buchholtz, Nils (Red.), Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer. ISSN 9783030616472. s. 173–196. doi: 10.1007/978-3-030-61648-9_7. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Even though equity is an important aim for the Nordic countries, for many of these countries, the effect of a student’s home background on their achievement seems to increase over time. If the aim is to reduce the effect of SES (socioeconomic status) on student outcomes, there is a need to identify the factors that moderate this relation. One such factor could be teachers and their instruction because they have been found to be key to student outcomes. However, few have linked teachers and their instruction to equity, and fewer still have made this link in Nordic countries. The aim of the present study is to identify the aspects of teacher quality and their instruction that may reduce the relationship between SES and student achievement in the Nordic countries. Eighth-grade students from the only two Nordic countries participating in TIMSS 2015 (Norway and Sweden) were selected. Multigroup, multilevel (students and classes) structural equation models with random slopes were employed to investigate which aspects of teacher quality moderate the relation between SES and student science achievement via instructional quality. The findings show that teacher professional development and specialisation reduce the relation between SES and science achievement via instructional quality in Sweden, while there were no significant findings for Norway. This study contributes to the fields of equity and teacher effectiveness, demonstrating that teachers may make a difference in reducing inequity through their competence and instruction.

• Kaarstein, Hege; Radišić, Jelena & Nilsen, Trude (2018). 20 Years of Mathematics Motivation Mirrored Through TIMSS: Example of Norway. Proceedings of the International Groups for the Psychology of Mathematics Education. ISSN 0771-100X. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (2018). Norske elevers motivasjon for naturfag gjennom 20 år. I Björnsson, Julius Kristjan & Olsen, Rolf Vegar (Red.), Tjue år med TIMSS og PISA i Norge: Trender og nye analyser. Universitetsforlaget. ISSN 9788215030067. s. 35–55. doi: 10.18261/9788215030067-2018. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I TIMSS-undersøkelsene har spørsmål om motivasjon for naturfag (og matematikk) inngått i elevenes spørreskjema fra den første undersøkelsen i 1995 til den foreløpig siste i 2015. Motivasjon er delt opp i de tre aspektene selvtillit, indre og ytre motivasjon. Alle tre aspektene måles på 8. trinn, mens bare indre motivasjon og selvtillit måles på 4. trinn. For å undersøke om det har vært endringer i løpet av disse 20 årene, var det nødvendig å finne ut om elevene har oppfattet motivasjon på samme måte i alle undersøkelsene. Analysene viste at motivasjon ble oppfattet på samme måte, og dermed er det mulig å undersøke hvordan elevers motivasjon har utviklet seg over tid. Resultatene viser at elevene på 4. trinn har økt sin selvtillit i og indre motivasjon for naturfag. For elevene på 8. trinn fant vi at deres indre og ytre motivasjon har økt i løpet av 20 år, mens selvtilliten ikke har endret seg siden 1995. I tillegg har vi undersøkt hvordan motivasjon oppfattes på tvers av trinn og på tvers av kjønn. Her viste analysene at motivasjon for naturfag ikke kan sammenlignes på tvers av trinn. Når det gjelder kjønn, fant vi at jenter og gutter oppfatter indre motivasjon på samme måte på begge trinn, og at de på 8. trinn har lik oppfatning av ytre motivasjon. Selvtillit kunne ikke sammenlignes på tvers av kjønn. I store trekk fant vi få kjønnsforskjeller på 4. trinn, mens gutter på 8. trinn stort sett har høyere motivasjon enn jenter.

• Kaarstein, Hege; Nilsen, Trude & Blömeke, Sigrid (2016). Lærerkompetanse. I Bergem, Ole Kristian; Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (Red.), Vi kan lykkes i realfag - Resultater og analyser fra TIMSS 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027982. s. 97–119. doi: 10.18261/97882150279999-2016-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) er en internasjonal studie i matematikk og naturfag for grunnskolen, som fra og med 1995 har blitt gjennomført hvert fjerde år. Norge har deltatt hver gang bortsett fra i 1999. TIMSS administreres av den internasjonale organisasjonen International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

• Bergem, Ole Kristian; Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (2016). TIMSS 2015. I Bergem, Ole Kristian; Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (Red.), Vi kan lykkes i realfag - Resultater og analyser fra TIMSS 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027982. s. 11–21. doi: 10.18261/97882150279999-2016-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) er en internasjonal studie i matematikk og naturfag for grunnskolen, som fra og med 1995 har blitt gjennomført hvert fjerde år. Norge har deltatt hver gang bortsett fra i 1999. TIMSS administreres av den internasjonale organisasjonen International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

• Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (2016). TIMSS og statistiske metoder. I Bergem, Ole Kristian; Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (Red.), Vi kan lykkes i realfag - Resultater og analyser fra TIMSS 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027982. s. 178–199. doi: 10.18261/97882150279999-2016-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) er en internasjonal studie i matematikk og naturfag for grunnskolen, som fra og med 1995 har blitt gjennomført hvert fjerde år. Norge har deltatt hver gang bortsett fra i 1999. TIMSS administreres av den internasjonale organisasjonen International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

• Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (2016). Motivasjon. I Bergem, Ole Kristian; Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (Red.), Vi kan lykkes i realfag - Resultater og analyser fra TIMSS 2015. Universitetsforlaget. ISSN 9788215027982. s. 63–77. doi: 10.18261/97882150279999-2016-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) er en internasjonal studie i matematikk og naturfag for grunnskolen, som fra og med 1995 har blitt gjennomført hvert fjerde år. Norge har deltatt hver gang bortsett fra i 1999. TIMSS administreres av den internasjonale organisasjonen International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

• Kaarstein, Hege (2014). A comparison of three frameworks for measuring knowledge for teaching mathematics. NOMAD – Nordisk matematikkdidaktikk. ISSN 1104-2176. 19(1), s. 23–52. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege (2014). Norwegian mathematics teachers’ and educational researchers’ perception of MPCK items used in the TEDS-M study. NOMAD – Nordisk matematikkdidaktikk. ISSN 1104-2176. 19(3-4), s. 57–82. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA

• Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (2025). Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISBN 9788202869137. 318 s. doi: 10.23865/cdf.274. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien oppsummerer utviklingstrekk i norske elevers prestasjoner og læringsforutsetninger i matematikk og naturfag, basert på data fra TIMSS-undersøkelsen. Analysene viser at ulikhetene i skolen har økt, særlig knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, skolemiljø og motivasjon. Samtidig har gjennomsnittsprestasjonene vært relativt stabile, men spredningen i prestasjoner har økt, noe som utfordrer skolens evne til å tilby likeverdig opplæring. Skoleledelse fremstår som en nøkkelfaktor. Rektorer med relevant utdanning og erfaring er positivt assosiert med høyere elevprestasjoner. I tillegg har undervisningskvalitet, høy selvtillit, motivasjon og læreplanimplementering stor betydning. TIMSS-data viser også at innsats i prøvesituasjonen henger sammen med prestasjon. Studiene i antologien peker også på behovet for å styrke elevenes begrepsforståelse og kritiske tenkning, særlig innen algebra og tolkning av grafiske framstillinger. Antologien gir et forskningsbasert grunnlag for videre skoleutvikling og politikkutforming, og understreker at skolen har et handlingsrom til å fremme sosial utjevning og faglig utvikling – dersom den får riktige rammer og ressurser.

• Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (2021). Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISBN 9788215045092. 260 s. doi: 10.18261/9788215045108-2021. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge har naturfagprestasjoner på ungdomstrinnet i lang tid ligget under de andre nordiske landene, og de falt i tillegg med 13 poeng fra 2015 til 2019, noe som tilsvarer omtrent et halvt års skolegang. Derfor handler denne antologien om naturfag på 9. trinn. Basert på tidligere forskning tar antologien for seg elevenes muligheter til å lære, utforskende arbeidsmåter og sammenheng med elevenes prestasjoner og motivasjon, elevenes bruk av faglig språk, elevenes motivasjon for faget, og hvorvidt endringer over tid i elevenes skolemiljø, motivasjon og språk, lærernes kompetanse og undervisning har sammenheng med nedgangen i elevenes naturfagprestasjoner. Antologien avsluttes med et omfattende kapittel som beskriver og diskuterer naturfagets kjennetegn, verdi og relevans og deretter ser på naturfag og naturfagdidaktikk fra system-, lærer- og elevnivå. Vi håper at antologien vil kunne gi et viktig bidrag til forskningsfeltet og være med på å forme veien videre for naturfaget i norsk skole.

• Bergem, Ole Kristian; Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (2016). Vi kan lykkes i realfag - Resultater og analyser fra TIMSS 2015. Universitetsforlaget. ISBN 9788215027982. 206 s. doi: 10.18261/97882150279999-2016. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS) er en internasjonal studie i matematikk og naturfag for grunnskolen, som fra og med 1995 har blitt gjennomført hvert fjerde år. Norge har deltatt hver gang bortsett fra i 1999. TIMSS administreres av den internasjonale organisasjonen International Association for the Evaluation of Educational Achievement (IEA).

Se alle arbeider i NVA

• Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (2025). Innledning. I Kaarstein, Hege & Lehre, Anne- Catherine W G (Red.), Hva TIMSS forteller om norsk skole: Sekundæranalyser av TIMSS-undersøkelsen. Cappelen Damm Forskning. ISSN 9788202869137. s. 9–19. doi: 10.23865/cdf.274.ch1. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne antologien oppsummerer utviklingstrekk i norske elevers prestasjoner og læringsforutsetninger i matematikk og naturfag, basert på data fra TIMSS-undersøkelsen. Analysene viser at ulikhetene i skolen har økt, særlig knyttet til elevenes sosioøkonomiske bakgrunn, skolemiljø og motivasjon. Samtidig har gjennomsnittsprestasjonene vært relativt stabile, men spredningen i prestasjoner har økt, noe som utfordrer skolens evne til å tilby likeverdig opplæring. Skoleledelse fremstår som en nøkkelfaktor. Rektorer med relevant utdanning og erfaring er positivt assosiert med høyere elevprestasjoner. I tillegg har undervisningskvalitet, høy selvtillit, motivasjon og læreplanimplementering stor betydning. TIMSS-data viser også at innsats i prøvesituasjonen henger sammen med prestasjon. Studiene i antologien peker også på behovet for å styrke elevenes begrepsforståelse og kritiske tenkning, særlig innen algebra og tolkning av grafiske framstillinger. Antologien gir et forskningsbasert grunnlag for videre skoleutvikling og politikkutforming, og understreker at skolen har et handlingsrom til å fremme sosial utjevning og faglig utvikling – dersom den får riktige rammer og ressurser.

• Liu, Xin; Radisic, Jelena; Hansen, Kajsa Yang; Buchholtz, Nils & Kaarstein, Hege (2023). Teacher Beliefs on the Nature of Mathematics: Do These Affect Students’ Motivation and Enjoyment of Mathematics Across Different European Countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege; Nilsen, Trude & Lehre, Anne- Catherine W G (2022). Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: The importance of teachers for performance in mathematics and science. Fulltekst i vitenarkiv
• Lehre, Anne- Catherine W G; Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (2022). Trend analyses of TIMSS 2015 and 2019: The importance of language for declining performance in mathematics and science. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege & Nilsen, Trude (2021). Introduksjon. I Nilsen, Trude & Kaarstein, Hege (Red.), Med blikket mot naturfag. Nye analyser av TIMSS-data og trender 2015-2021. Universitetsforlaget. ISSN 9788215045092. s. 9–20. doi: 10.18261/9788215045108-2021-01. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  I Norge har naturfagprestasjoner på ungdomstrinnet i lang tid ligget under de andre nordiske landene, og de falt i tillegg med 13 poeng fra 2015 til 2019, noe som tilsvarer omtrent et halvt års skolegang. Derfor handler denne antologien om naturfag på 9. trinn. Basert på tidligere forskning tar antologien for seg elevenes muligheter til å lære, utforskende arbeidsmåter og sammenheng med elevenes prestasjoner og motivasjon, elevenes bruk av faglig språk, elevenes motivasjon for faget, og hvorvidt endringer over tid i elevenes skolemiljø, motivasjon og språk, lærernes kompetanse og undervisning har sammenheng med nedgangen i elevenes naturfagprestasjoner. Antologien avsluttes med et omfattende kapittel som beskriver og diskuterer naturfagets kjennetegn, verdi og relevans og deretter ser på naturfag og naturfagdidaktikk fra system-, lærer- og elevnivå. Vi håper at antologien vil kunne gi et viktig bidrag til forskningsfeltet og være med på å forme veien videre for naturfaget i norsk skole.

• Kaarstein, Hege & Olsen, Rolf Vegar (2019). Fakta om norske skole- resultater. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege (2017). Elevers motivasjon - TIMSS 2015. Tangenten - Tidsskrift for matematikkundervisning. ISSN 0802-8192. 28(2), s. 17–22. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege & Onstad, Torgeir (2016). TIMSS 2015 Encyclopedia: Education Policy and Curriculum in Mathematics and Science, Country Chapters: Norway - Overview of Education System. I Mullis, Ina V.S.; Martin, Michael O.; Goh, Shirley & Cotter, Kerry (Red.), TIMSS 2015 Encyclopedia: Education Policy and Curriculum in Mathematics and Science. Boston College. ISSN 9781889938400. Fulltekst i vitenarkiv
• Nilsen, Trude; Kaarstein, Hege & Gustafsson, Jan-Eric (2016). Teacher quality mediating and moderating the relation between SES and achievement in Nordic countries. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege; Lehre, Anne- Catherine W G; Radišić, Jelena & Rohatgi, Manvi (2024). TIMSS 2023 Kortrapport. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Kaarstein, Hege; Radišić, Jelena; Lehre, Anne- Catherine W G; Nilsen, Trude & Bergem, Ole Kristian (2020). TIMSS 2019 - Kortrapport. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i NVA