Når skoler gir sine veiledere muligheten til å ta en forskningsbasert veilederutdanning blir veiledningen av nyutdannede lærere bedre. Det viser en fersk doktorgrad.
Forskerprofiler
Professor Tobias Werler gikk til forskningen for å bidra til at alle elever skal få en skolegang der de får utviklet sitt potensial og kunne bli hørt.
Anja Ramfjord Isaksen og Ingrid Evertsen skriver begge doktorgrad om livsmestring, men fra hvert sitt ståsted. ─ Vår forskning kan ha betydning for inkludering av livsmestring som tematikk i fremtidens klasserom, sier forskerne.
Ida Martinez Lunde dro til Irland for å skrive masteroppgave om læreplaner. Det sådde kimen til en doktorgrad om økt digitalisering og bruk av data i skolen.
─ Alle skal bli hørt, sier Eivind Larsen. Han har skrevet doktorgrad om hvordan skoleledere og lærere jobber med å fremme demokrati i skolen.
Hun oppdaget som lærer at urovekkende mange elever sliter med leseforståelsen. Det inspirerte Camilla Gudmundsdatter Magnusson til å skrive doktorgrad om lesestrategier.
Hun har i en årrekke forsket på organisasjoner og ledelse. Nå er professor Dijana Tiplic ny instituttleder ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS).
Det utdanningsvitenskapelige fakultet har fått sine to første Offentlig sektor ph.d- kandidater knyttet til skole. Nå skal forskning og praksis koples enda tettere sammen.
Etter ti år som norsk- og spansklærer i videregående skole valgte Gøril Brataas å gå over til lærerutdanning og forskning. Nå vil hun bidra til at elever mestrer norskfaget bedre.
Som mangeårig lærer har han lenge vært interessert i sammenhenger mellom samfunnsverdier og dannelse i skolen. Nå er Ole Andreas Kvamme spesielt opptatt av koblingen mellom verdier og klimakrisen.
For førsteamanuensis Eli Lejonberg er det læreres profesjonelle utvikling som motiverer mest.
For Jeffrey Hall handler skoleforskning grunnleggende om forholdet mellom mennesker.
Vi veit lite om kva som er gode undervisingspraksisar i lærarutdanningsklasserommet, fortel førsteamanuensis Inga Staal Jenset.
Han har forsket på alt fra data-software til piloter. Men det er samfunnsengasjerte elever som Alfredo Jornet brenner for.
- Ironisk nok kan økt kvalitetskontroll virke mot sin hensikt, som jo er å skulle gi et bedre utdanningstilbud, forteller Ida Hatlevik. Selv vil hun helst forske på det som ikke er så lett å måle.
Det å forske på engelskfaget har blitt lettere for Pia Sundqvist. Men for engelsklærerne blir undervisningshverdagen stadig vanskeligere.
Selv om hun jobber med prøver i stor skala, er Jelena Radisic opptatt av nytten for den enkelte skole, lærer og elev.
Shelley Stromholt er opptatt av unges læring i naturfag, både i og utenfor klasserommet.
– Det er fantastisk å ha en jobb hvor utgangspunktet er å stille spørsmål om ting man lurer på, mener Hege Hermansen. Og spørsmålene er utvilsomt viktige når forskningsfeltet angår fremtiden for barn og unge i hele landet vårt. Hvordan utvikles utdanningen av norske lærere?
Spansk, fransk eller tysk -hvorfor velger elevene fag som de gjør? Det er blant temaene som opptar Gerard Doetjes. Forskeren er opprinnelig fra Nederland og mener språk er et uendelig komplisert fenomen, som stadig fascinerer ham.
Hun er opprinnelig fra Island og skrev avhandlingen sin om digitale skiller i Sør Afrika. I sitt arbeid er Guðmundsdóttir opptatt av å skape sammenheng mellom lærerutdanningen på campus og skolene der studentene har sin praksis, og å styrke samarbeid -både nasjonalt og internasjonalt.
Hun flyttet til Norge med en doktorgrad fra University of California, Berkeley i bagasjen, og har jobbet ved Universitetet i Oslo siden 1984. Etter flere år som leder av Naturfagsenteret er Doris Jorde nå tilbake som professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Joke Dewilde er opptatt av å engasjere ungdom som medforskere. I postdoktorens prosjekt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning finnes både SMS-dikt og Bollywood-filmer.
Den nye forskningslederen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ønsker å bidra til både spiss og bredde gjennom å fremme forskningsprosjekter og samarbeid. Naturfag-didaktikeren Erik Knain er også opptatt av at skolen skal gi elever kunnskap om framtidens miljøutfordringer.
Denne høsten tiltrer Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal som førsteamanuenser i engelsk fagdidaktikk ved ILS. Gjennom prosjektet «LISA Extended» skal de begge blant annet arbeide med videomateriale fra engelsktimene ved ungdomsskoler i og utenfor Oslo.