Forskerprofilen: Alt annet enn pensum

Det å være forsker i engelsk fagdidaktikk har blitt lettere for Pia Sundqvist. Men for engelsklærerne blir undervisningshverdagen stadig vanskeligere.

Førstamauensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Pia Sundqvist (Foto: Shane Colvin)

Pia Sundqvist (Foto: Shane Colvin).

Som engelsklærer i svensk skole oppdaget Pia at elevene kunne mye om språk som hun ikke kunne. Det vekket nysgjerrigheten og resulterte i en phd-avhandling om et tema som ikke var undersøkt empirisk før: hvordan elevene lærer språk utenfor skolen. Nå er hun involvert i forskningsprosjektet Multiliungual Spaces ved Universitetet i Lund.

Ekstramural læring

– Jeg er spesielt opptatt av ekstramuralengelsk, som betyr hvordan læring foregår utenfor skolen og som ikke har noen kobling til skolearbeid. Dette kan være gjennom fritidsinteresser som dataspill, film, musikk et cetera. Her er det interessen som driver elevene, snarere enn ønsket om å lære språk. Men kunnskapene kommer med på kjøpet.

Sunqvist fremhever at hun er spesielt opptatt av dataspill og av vokabular for ulike aldersgrupper. 

Det er viktig å ta elevenes fritidsinteresser på alvor og hva de lærer der, selv om det ikke er pensum

Store utfordringer for engelskfaget

For 20 år siden var engelskfaget både spennende og utfordrende for de fleste av elevene. Det er fortsatt et populært fag, men mange av elevene synes ikke det er like spennende lenger, blant annet fordi de ikke blir utfordret nok i faget.

Engelsklæreren er ikke et like naturlig forbilde som innholdsprodusentene på YouTube.

Økende polarisering

Samtidig som mange av de som har fritidsinteresser som gjør at de lærer avansert engelsk utenfor skolen fortsetter å lære og utvikle seg, øker avstanden til elevene som ikke har slike interesser og dermed ikke får læringsgevinsten, forklarer Sundqvist. Polariseringen i faget blir derfor bare større.

På grunn av innvandring vil også en økende andel av elevene ha ulikt språklig utgangspunkt.

Hva kan så lærerne i engelskfaget gjøre? Skal vi tro Pia Sundqvist nytter det ikke å kjempe mot elevenes interesser, men snarere bruke det i undervisningen.

Dette kan de gjøre ved å ta med seg elementer fra det som gjør for eksempel dataspill morsomt inn i undervisningen, som for eksempel ved å la elevene få publisere innhold på nettet, samarbeid med andre over landegrensene og kreative oppgaver. Forskningen innen engelsk didaktikk kan bidra med viktig kunnskap.

Lærerne må kompensere for det elevene ikke lærer utenfor skolen, og ta hensyn til at ikke alle elever har interesser som gjør dem bedre i engelsk. Derfor er det svært krevende å være engelsklærer i dag.

Nasjonale prøver

Et annet tema som Sundqvist jobber mye med er nasjonale prøver i muntlige ferdigheter i engelsk. Her har hun og hennes kollegaer funnet at prøvene ikke gjennomføres på samme måte på ulike skoler, som gjør sammenligning av resultatene vanskelig.

Likevel brukes resultatene politisk til ulike formål, tross at de sammenligner resultater fra skoler som har veldig ulike forutsetninger for å gjennomføre prøvene. 

– Det er også sånn at ved noen skoler blir elevene godt forberedt til prøvene, mens det ved andre skoler kan være sånn at elevene knapt vet hvordan prøvene skal  gjennomføres, poengterer hun.

Sundqvist forteller videre om hvordan hun gjerne inntar elevperspektivet når hun forsker. Det er muligheten til å gi hver elev en stemme som motiverer henne til å jobbe videre. 

Jeg synes alle skal få en sjanse til å utvikle seg og nå opp til sitt potensiale

Tilgang til feltet

Hva er så utfordringene for forskningsfeltet, sånn Sundqvist ser det?

– Tilgang til ulike typer klasserom fortsetter å være vanskelig. Jeg har i min forskning i Sverige måttet jobbe veldig hardt for å få tilgang og gjøre forskning. Grunnen er etiske problemstillinger, utfordringer knyttet til personvern og temaer som for eksempel elevenes morsmål.

Nå som Sundqvist skal flytte forskningen sin fra Sverige til Norge håper hun ting blir litt lettere:

– Jeg har skjønt at ILS samarbeider med ulike skoler gjennom universitetskolesamarbeidet, og håper at det vil gjøre tilgang lettere. Og jeg må få legge til at jeg nå kan undervise 50 prosent av tiden og forske 50 prosent er en fantastisk god ordning som ikke jeg ville fått i Sverige, avslutter forskeren.

Av Magnus Heie
Publisert 5. mars 2019 10:01 - Sist endret 6. mars 2019 09:18