Stipendiatprofilen: Vil belyse hva det digitale gjør med oss og med skolen

Ida Martinez Lunde dro til Irland for å skrive masteroppgave om læreplaner. Det sådde kimen til en doktorgrad om økt digitalisering og bruk av data i skolen.

Elev foran laptop. Illustrasjonsfoto.

– Den økte digitaliseringen gir juridiske og etiske spenninger, sier stipendiat Ida Martinez Lunde (illustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO).

─ I min ph.d. har jeg forsket på digitalisering av styring og ledelse i utdanning, med eksempler fra skoler i Norge og Irland. Jeg har vært spesielt opptatt av samspillet mellom skoleledere og ulike digitale løsninger de bruker i sin arbeidshverdag, samt de økende forventningene fra styringsmakter om økt digitalisering i skolen.

─ En stor del av min forskning har også vært viet til bruken av ulike type elevdata gjennom en slik digitalisering, og jeg har vært spesielt opptatt av materialiteten i slike praksiser.

─ Jeg ble først interessert i temaet gjennom funn i masteroppgaven min. Da skrev jeg om innføringen av et nytt læreplanverk i Irland, og da jeg var ute på feltarbeid på skolene der så oppdaget jeg den hyppige bruken av digitale plattformer for å evaluere elevene, sier Lunde.

─ Digitalisering skaper uklare ansvarsforhold i skolen

─ Den økte digitaliseringen i skolen fordrer nye styringsaktører (slik som private og halv-private selskaper), som igjen skaper en flat styringsstruktur. Det er ikke alltid like tydelig for skolelederne, og det skaper uklarheter i ansvarsforhold mellom aktørene, sier stipendiaten.

Ida Martinez Lunde. Foto.
Stipendiat Ida Martinez Lunde forsker på digitalisering og ledelse i skolen (foto: Shane Colvin/UiO). Hun disputerer ved UV-fakultetet 2.desember

Lunde forteller at dette skaper nye styrings - og ledelsespraksiser, der for eksempel sterkere styring av lærere (Irland) og skoleledere (Norge) blir institusjonalisert gjennom ulike former for interne evalueringer og styringsdialoger.

─ Den økte digitaliseringen gir juridiske og etiske spenninger, på tvers av aktørene som er involvert, sier hun.  

Skoler som demokratiske institusjoner

─ Et fokus på digitalisering av styring og ledelse gjennom perspektiver som også belyser materielle aktører er kjempeviktig fordi det setter søkelys på en annen dimensjon av praksisen.

Det gjør at man belyser sider ved praksis som ikke alltid er bevisste handlinger, men som inngår i en større styringsstruktur der makt, ansvar og konsekvenser er mer eller mindre lukkede prosesser.

─ Du kan si at forskningen min er med på å «åpne» praksis, bevisstgjøre og sette søkelys på hva det digitale gjør med oss og skolen. Og det er kjempeviktig for å opprettholde skoler som demokratiske institusjoner!


─ De empiriske funnene gir også konsekvenser for hvordan vi definerer en aktør. Min avhandling har dratt frem digitale elementer, slik som ikoner og data, som spesielt viktige styringsaktører i skolelederens hverdag.

─ Jeg har derfor jobbet aktivt med å sette denne materialiteten i fokus både teoretisk og metodisk, forklarer Lunde.

─ Forskningen min er med på å «åpne» praksis, bevisstgjøre og sette søkelys på hva det digitale gjør med oss og skolen.

Opptatt av det materielle

Stipendiaten forteller at hun henter ideen til forskningen fra mange steder:

─ Åpenbare steder er gjennom deltakelse i forskningsseminarer, konferanser, og i undervisning med studenter. Når store kriser eller hendelser skjer, så dukker det også opp flere spørsmål, sier hun.

─ For eksempel ble jeg veldig bevisst på materialitetens rolle når covid stod på som verst – vi har sjeldent gitt ting, slik som håndtak, så mye fokus som vi gjorde da.

─ Jeg henter også ideer fra privatlivet mitt. Det kan være alt fra film eller tv (for eksempel henter jeg en del ideer fra science fiction), men også samtaler jeg har med folk fra andre yrkesgrupper der jeg legger merke til at de bruker et begrep på en annen måte enn det vi gjør i mitt felt.

─ Og da blir jeg nysgjerrig! forteller stipendiaten.

─ Bare skriv!

Til andre som går med en drøm om å ta doktorgrad har hun ett klart råd:

─ Bare skriv! Det er bedre å ha en side du må redigere, enn en side du ikke har skrevet enda. Også må du alltid være ute i god tid, ta regi i eget prosjekt, og ikke nøl med å «mase» når du lurer på noe, råder stipendiaten.

Hvilke egenskaper må en god forsker ha, ifølge Lunde?

─ En god forsker må være tålmodig på mange måter. Du må ha tålmodighet til å stole på prosesser, tålmodighet med egen progresjon og modning, og tålmodighet med konstruktiv kritikk. Det siste er spesielt viktig, påpeker hun.

─ Snu kritikk av eget arbeid til noe positivt

─ Som forsker står man ofte i situasjoner der man opplever kritikk rettet mot egen forskning. Ikke bare skal du klare å delta i slike samtaler og komme med velbegrunnede motargumenter, men jeg synes det er minst like viktig å lære av den kritikken og snu den til noe positivt som forskningen din kan dra nytte av, poengterer hun.

Lunde er tidligere lærer og har en master i komparativ og internasjonal utdanningsvitenskap.

─ Min hovedveileder, professor Eli Ottesen, har vært spesielt viktig for meg. Hun har fulgt meg tett, og vært flink til å si ifra når jeg ikke har vært på rett spor. Men forskningsgruppen min CLEG har også vært veldig viktige, og jeg har satt stor pris på samholdet der.

─ Jeg vil også trekke frem den sosiomaterielle studiesirkelen på UV-fakultetet som jeg er en del av, med stipendiater fra CLEG, HEDWORK og LIDA – det har vært så gøy å få jobbet seg gjennom smått og stort sammen med dem! avslutter Lunde.  

→ Ida Martinez Lunde disputerer 2. desember

Kontakt

Ida Martinez Lunde

Les og lytt mer


•    Stipendiatprofilen: ─ Demokratiske prinsipper er grunnlaget for felleskapet i skolen
•    Podkast: Må du være jurist for å være skoleleder?

 

Av Magnus Heie
Publisert 25. nov. 2022 12:27 - Sist endret 25. nov. 2022 12:27