Hennes avhandling handler om hvordan lærere kan støtte elevers arbeid med tekster i norskfaget.
Brataas utforsker hvordan og hvorvidt arbeid med kjernepraksiser og bruk av video på tvers av campus og praksisskoler kan bidra til at lærerstudenter utvikler den kompetansen de trenger for å ta de mange, raske og kontekstsensitive valgene som fremmer læring i klasserommet.
Brataas har selv bakgrunn som norsklærer, og har erfart at lærerutdanningen i dag er mer praksisnær enn den gang hun studerte. Likevel har lærerutdanningen fremdeles en vei å gå, og mange studier tyder på at lærerstudenter ikke alltid ser en sammenheng mellom det de lærer på campus og de mange spontane valgene de må ta i klasserommet.
− For at lærerstudenter skal gjøre spontane avveiinger som er viktige for elevenes læring, må de få støtte til å utvikle det «profesjonelle lærerblikket», forteller Brataas.
Å lære å «se» som en lærer
Men hva menes egentlig med «det profesjonelle lærerblikket»?
Brataas forteller at det beskriver hvordan læreres erfaringer, kunnskaper og oppfatninger påvirker hva de legger merke til i klasserommet og hvordan de fortolker ulike hendelser. Og hvordan de tar beslutninger om hvordan de skal respondere på disse hendelsene.
– Det jeg selv synes er mest spennende med avhandlingen min, er at den illustrerer hvor viktig det er at lærerutdanningen støtter lærerstudenter i å utvikle et profesjonelt lærerblikk.
Særlig evnen til å identifisere muligheter til å støtte elevenes læring, fortolke disse, og ta informerte valg på sparket.
Det profesjonelle lærerblikket kan forstås som lærerens utøvelse av profesjonelt skjønn i konkrete klasseromssituasjoner, forklarer Brataas.
– Hvem vi er, hva vi kan og hvilke erfaringer vi har med oss fra egen skolegang, former hvilke hendelser vi legger merke til i klasserommet og hvordan vi responderer. Derfor kan det å arbeide med videoobservasjon være nyttig, ettersom vi da kan trene oss på å se på nye og faglig relevante måter, sier hun.
− For at lærerstudenter skal gjøre spontane avveiinger som er viktige for elevenes læring, må de få støtte til å utvikle det «profesjonelle lærerblikket».
Brataas forteller at det å bruke video i samtaler mellom veileder og lærerstudent kan være en god måte for lærerstudenten å utvikle det profesjonelle lærerblikket på.
Utvalgte deler av lærerstudentenes undervisning filmes, og lærerstudenten og praksisveileder studerer og diskuterer etterpå valgene lærerstudentene tok i de ulike filmede situasjonene.
Sammen kan de utforske kritiske øyeblikk i undervisningen og diskutere hva som ligger til grunn for de valgene lærerstudenten tok og hvilke andre valg studenten kunne ha tatt.
– Jeg er helt sikker på at en av veiene til en enda mer klasseromsrelevant og praksisnær lærerutdanning går via et tettere samarbeid med praksisskolene, forteller forskeren.
Styrke sammenhengen mellom teori og praksis
Lærerstudenter møte mange utfordringer når de er ute i praksisskoler. En slik utfordring kan være å se sammenhengen mellom teori og praksis.
– Vi vet at en del lærerstudenter ikke alltid ser en sammenheng mellom det de lærer på campus og de mange og spontane valgene de må ta i klasserommet. Jeg var interessert i å utforske hvordan lærerutdanningen kan forberede lærerstudenter på å ta alle disse valgene, fremhever Brataas.
Brataas fulgte et utvalg lærerstudenter ute i praksis for å se hvordan de brukte og tilpasset kjernepraksiser de hadde arbeidet med på campus når de støttet elevers arbeid med tekster i norskundervisningen.
En kjernepraksis er en undervisningspraksis som brukes i mange ulike faglige sammenhenger i klasserommet, slik som for eksempel det å gi læringsfremmende tilbakemeldinger eller det å lede klasseromssamtaler.
Lærerstudentenes undervisningsrepertoar
Kjernepraksiser er altså undervisningspraksis som kan inngå i lærerstudentenes undervisningsrepertoar.
– Ved å legge til rette for videobaserte veiledningssamtaler i praksisskoler ville jeg forsøke å finne ut hvordan arbeid med kjernepraksiser kan balanseres med utvikling av et profesjonelt lærerblikk. Trening i å utøve kjernepraksiser kan lett blir instrumentelt dersom lærerstudenter ikke samtidig får trening i å tilpasse undervisningen til ulike elevers ulike behov, sier Brataas.
– Jeg er helt sikker på at en av veiene til en enda mer klasseromsrelevant og praksisnær lærerutdanning går via et tettere samarbeid med praksisskolene.
Bruk av video er et nyttig verktøy
Brataas forteller at arbeid med kjernepraksiser og bruk av video er nyttige verktøy for å hjelpe lærerstudenter til å utvikle et profesjonelt blikk.
– Funnene mine viser at de videobaserte veiledningssamtalene støttet lærerstudentene i å tilpasse kjernepraksiser til elevenes behov. De bidro også til økt oppmerksomhet rundt både dilemmaer i undervisningen og hvor viktig det er å bygge på elevenes tanker og ideer i undervisningen.
Denne måten å knytte det som lærerstudenten lærer på campus med det som skjer i praksis, skaper mindre avstand mellom teori og praksis.
En annen viktig følge av funnene er, ifølge Brataas, at lærerstudenter trenger hjelp til å flytte blikket vekk fra sin egen prestasjon og over på elevenes læring. Lærerstudenter er naturligvis opptatte av sin egen prestasjon i klasserommet, men det er først når de fokuserer på elevenes læring, at det virkelig begynner å skje ting, forklarer Brataas.
Les mer
- Forskningsaktueltsak: Hvordan kan de som samarbeider om å utdanne lærere bli mer jevnbyrdige?
- Gøril Brataas var stipendiat ved Senter for fremragende forskning QUINT ved UiO.
- Hun disputerte 6. juni 2024.