Forskerprofilen: Ut av klasserommet og inn i samfunnet

Han har forsket på alt fra data-software til piloter. Men det er samfunnsengasjerte elever som Alfredo Jornet brenner for.  

Foto av førsteamanuensis Alfredo Jornet

(Foto: Shane David Colvin/UiO.)

Jornet har bakgrunn i psykologi fra Universitetet i Valencia, og via Erasmus-utveksling endte han opp i Tromsø, ble forelsket i nordlyset og det arktiske. Etter å ha jobbet med et prosjekt om ungdom og mobilbruk, søkte han på doktorgrad ved Intermedia-senteret ved Universitetet i Oslo, som så førte ham til pedagogikken:

– Jeg avla min doktorgrad i pedagogikk, med fokus på teknologi og læring. Jeg ble mer og mer opptatt av å forske på innovasjon og designprosesser i samarbeid med brukerne, noe jeg har jobbet med i svært forskjellige settinger som i software-utvikling, utdannelse av piloter og selvsagt med lærere, forteller Jornet.

Etter å ha blitt tildelt et Marie Curie Actions COFUND postdoktor-stipend ved Institutt for pedagogikk, og forskeropphold i blant annet Australia og Canada, endte Jornet opp som førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning i 2019.

Engasjement for miljøsaken

Over hele verden ser vi nå skole-elever som streiker for klimaet. Dette går til kjernen av det psykolog-utdannede forskeren er opptatt av: Hva er det som gjør at mennesker blir engasjert i miljøbevegelser?

Hvordan kan vi skape innovasjon i skolen som også blir til sosial innovasjon, og som gjør at vi kan faktisk løse miljøproblemene vi står overfor?, spør Jornet

Utfordringen er å bringe engasjement og kunnskap sammen, skal vi tro forskeren. Hvordan kan vi utvikle selve institusjonene, ikke bare elevene og lærerne? Og hvordan snakkes det for eksempel om læring om klimautfordringene?

Løsningen ligger ikke i tradisjonell undervisning i klasserommet, skal vi tro forskeren:

– Jeg tror skolene fremover nå må finne muligheter for læring utenfor de tradisjonelle rammene, understreker Jornet.

Fremtidens skole

Jornet forteller entusiastisk om potensialet skolen har for å kunne løse aktuelle samfunnsutfordringer i tiden fremover. Muligheten for å ta undervisningen ut av klasserommet og inn i samfunnet er derfor en rød tråd i hans forskning. Og siden temaene han er opptatt av har politisk sprengkraft, mener han at forskningen også må være politisk:

– For eksempel vil det å lære vitenskap være en politisk handling i tiden som kommer, rett og slett fordi samfunnet endrer seg hele tiden. Derfor må også måten vi formidler kunnskap endre seg. Hvis ikke blir kunnskapen ubrukelig, argumenterer forskeren.

Brukbar kunnskap

Vi kan ikke nøye oss med å skaffe til veie kunnskap og ikke gjøre noe med den, skal vi tro forskeren. Derfor har Jornet engasjert seg i SEAS-prosjektet om hvordan utvikle verktøy som lærere og elever kan bruke for å løse klimakrisen. Hans oppgave vil være å koordinere samarbeidspartnerne utenfor skolene, blant annet det kommende Klimahuset, et samarbeid med Naturhistorisk museum.

Det blir også viktigere å tenke nytt om grensene for læring i skolen, hevder han:

– Vi må nå forholde oss til at vi ikke vet hva slags kunnskap vi trenger ti år frem i tid, understreker Jornet.

For eksempel i naturfagundervisningen må vi stoppe opp og tenke gjennom hvordan kunnskapen kan bli mer anvendbar i en omskiftelig verden, utdyper forskeren.

Interessedrevet skole

Jornet er engasjert i de grunnleggende spørsmålene som ligger til grunn for læring: hva er kunnskap, og hvordan foregår læring? Han forteller at målsetningen om at skolen skal bli mer interessedrevet og relevant for elevenes hverdagsliv er god og viktig.

For at innovasjon skal kunne skje i skolen må riktignok elevene se aktualiteten i kunnskapen som formidles. I tillegg må alltid kunnskapen alltid gjøres følelsesmessig relevant for elevene, ikke bare intellektuelt og praktisk:

– Læring handler om å nå et mål, men læring betyr også å endre hvordan elevene føler og opplever tilknytning til det de skal lære noe om, forklarer forskeren.

Spørsmålet blir derfor hvordan undervisningen kan kombinere intellektuelle, praktiske og emosjonelle aspekter. Han understreker at det ikke bare er opp til lærerne å løse disse utfordringene, men at det må legges til rette ved skolene og med samarbeidspartnere utenfor skolen. 

– Det å bli elev handler også om å bli en aktør i samfunnet, avslutter Jornet.

 

Av Magnus Heie, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 11. apr. 2019 08:13 - Sist endret 9. mai 2022 10:53