At elever skal få en likeverdig utdanning er lovbestemt. Det betyr at alle elever skal ha rettferdige muligheter til læring, uavhengig av kjønn, bakgrunn, bosted eller læringsevne.
Men hvordan vet vi om utdanningssystemene lever opp til dette idealet?
– Jeg ser på hvordan ulikhet måles, og på hvordan skoler kan redusere- eller utilsiktet gjenta- ulikheter, særlig for elever med minoritetsbakgrunn eller fra familier med lav inntekt, sier Mittal.
Måten vi måler på har stor betydning
Et viktig funn er at vurderinger av likeverd er svært sensitive for metodiske valg. Ved å bruke data fra PISA og TIMSS viser Mittal at svarene skifter avhengig av:
- hvordan sosial bakgrunn måles,
- hvilke elevgrupper og fag som sammenlignes,
- hvilke statistiske modeller som brukes.
Slike valg kan virke tekniske, men de får reelle virkninger, forklarer hun.
Og fortsetter:
– Rangeringer og beregninger former både offentlig debatt og politikk. Likevel diskuteres sjelden forutsetningene bak dem.
Forskeren mener derfor at både beslutningstakere og offentligheten bør utvise varsomhet når resultater fra denne typen storskalaprøver tolkes. Derfor bør beslutningstakere og publikum være varsomme når de tolker resultater fra store prøver.
Har skolen betydning?
Mittals forskning viser at skoler har betydning, men ikke alltid på samme måte for alle elever.
Hun kombinerer analyser av storskala-data med en oversikt over mer enn 200 studier fra de siste seks tiårene.
Resultatet viser at noen skoletiltak kan rette opp økonomiske og minoritetsrelaterte ulemper. Andre tiltak gagner først og fremst elever som allerede er privilegerte, eller har liten effekt på likeverd.
– Det finnes ingen universalløsning, sier hun. Det viktige er hvem tiltakene virker for, og under hvilke vilkår.
Likeverd oppnås ikke bare ved å heve gjennomsnittet. Vi må vite hvordan ulike elevgrupper påvirkes av skolens praksis.
Både faglig og personlig engasjert
Mittal er motivert både faglig og personlig. Hun har bakgrunn som språklærer, er forelder og innvandrer. Dette gir henne et sterkt ønske om å finne ut om skolen kan motvirke strukturelle ulemper.
Hun har også forsøkt å bygge bro mellom to felt: måleteori og praksisforskning om skolers effekt.
Dette innebærer at likeverd ikke kan oppnås kun ved å forbedre gjennomsnittlige resultater. I stedet krever det at vi finner ut hvordan ulike elevgrupper påvirkes av skolens praksiser.
Tallene som driver debatten
Tall spiller en sentral rolle i utdanningspolitikken.
– Resultater fra PISA og TIMSS påvirker debatt, reformer og ressursfordeling, særlig i Norden, sier Mittal.
Hun advarer mot å basere politikk på én tilsynelatende objektiv rangering uten å diskutere metodene bak.
Samtidig sier hun at likeverd ikke oppnås ved å behandle alle elever likt.
– Vi må anerkjenne strukturelle forskjeller og både måle ulikhet riktig og se hvordan skoler svarer på det, sier Mittal avslutningsvis.
Aktuell avhandling
Oleksandra Mittal: "Educational Equity Revisited: Validity evidence and factors associated with narrowing socioeconomic and minority achievement gaps" (Ph.d).