Nye ressurser skal hjelpe lærere med nasjonale prøver

– Nasjonale prøver skal være et felles utgangspunkt å drive god leseopplæring, forteller fagmiljøet bak de nasjonale prøvene i lesing. Den ferske nettsiden Språkløyper skal hjelpe lærere i arbeidet med å følge opp resultatene fra prøvene.

Gutt leser bok

Nå er Språkløyper lansert for å gi ideer til hvordan lærere kan arbeide med leseutfordringer elevene møter i alle fag (foto: Johnny McClung/Unsplash.com)

De nasjonale prøvene har vært hyppig debattert siden de ble innført i sin nåværende form i 2007. I prøvene skal elever lese tekster og besvare oppgaver som måler lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Men fremdeles ønsker mange lærere mer kunnskap om hvordan resultatene fra prøvene kan brukes.

– Vi utvikler hvert år veiledningsmateriell til prøvene og arrangerer kurs for lærere, og nå er noe av dette materialet samlet i nettressursen Språkløyper, der vi viser lærere hvordan de kan forstå og arbeide videre med resultatene fra prøvene, forteller Morten Skar, seniorrådgiver ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). Han forteller at de har utviklet to ulike kompetanseutviklingspakker: en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet

Skar understreker at nasjonale prøver i lesing gjennomføres i begynnelsen av skoleåret slik at lærerne skal kunne bruke resultatene til å vite hva elevene bør jobbe videre med.

– Nasjonale prøver er ikke en sluttvurdering som en eksamen. Dersom prøvene brukes på riktig måte, kan de bidra til å styrke leseopplæringen.

Det forteller Jostein Andresen Ryen, prosjektleder for prøvene og seniorrådgiver ved ILS. Sammen med Skar og stipendiat Cecilie Weyergang (også ILS) jobber han både med å utforme nasjonale prøver i lesing på mellomtrinnet og i ungdomsskolen, i tillegg til å forske på resultatene fra prøvene.

Relevante leseutfordringer

Tekstene og oppgavene i de nasjonale prøvene skal gjenspeile det tekstmangfoldet elevene møter i de ulike fagene og i samfunnet for øvrig.

– De siste årene har vi for eksempel arbeidet mye med å utvikle oppgaver som måler elevenes evne til å lese kritisk, forteller Weyergang.

I de nye læreplanene er kritisk tenkning og lesing framhevet, både i overordnet del og i læreplanene for de enkelte fagene. 

– Vi utvikler for eksempel oppgaver som stiller krav til at elevene skal vurdere troverdigheten i ulike tekster som gir motstridende informasjon om det samme temaet, forteller Weyergang.

Et eksempel fra prøven som ble gjennomført på 8.trinn høsten 2019 ble i løpet av våren skremmende aktuelt: Elevene skulle lese to tekster som begge handlet om hvordan vi kan unngå spredning av influensasmitte. I oppgavene skulle elevene blant annet finne ut hva avsenderne av tekstene var enige og uenige om, og vurdere om det var grunn til å stole på dem. Resultatene viser at dette var svært utfordrende for mange av elevene.

Faksimile fra Aftenposten om influensasmitte
To tekster tematiserte på ulikt vis hvordan unngå spredning av influensasmitte (faksimile: Aftenposten). 

– Da korona-viruset stengte landet i mars var det utrolig mange eksperter som uttalte seg om den absurde situasjonen vi stod i. Hvordan kunne vi hindre smitte? Rådene var ulike og hvem kunne vi stole på?

Dette er jo leseutfordringer vi alle har stått overfor dette året, fremhever Weyergang.

Språkløyper

Tekstene om influensa er en av flere ressurser som lærere kan arbeide med og diskutere i Språkløyper, en nettressurs utviklet av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Her får lærere tips til hvordan tekster, oppgaver og resultater fra prøvene kan brukes til å arbeide med blant annet kritisk lesing og lesing av sammensatte tekster.

I tillegg inneholder Språkløyper informasjon om hva de nasjonale prøvene måler og hvordan de kan brukes til å videreutvikle en felles leseopplæring på skolen.

– Tradisjonelt har norsklæreren hatt et særlig ansvar for leseopplæringen, men etter at lesing ble definert som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet i 2006, har alle faglærere fått et ansvar for leseopplæringa, forteller Skar.

Ryen poengterer samtidig at noen leseutfordringer gjelder i alle fag, men mye lesing er også fagspesifikk:

– Influensatekstene vil være aktuelle i flere fag, men det er selvsagt en stor forskjell på å lese en novelle og det å forstå en figur i naturfagsboka, sier han.

Nasjonale prøver skal være et felles utgangspunkt for å snakke om tekster og bli enige om hvordan lærere i felleskap skal kunne hjelpe elevene til å lese bedre, både på barne- og ungdomstrinnet. Innholdet i Språkløyper viser én måte å gjøre det på, fremhever Ryen.

(Videoproduksjon: Lesesenteret/Universitetet i Stavanger)

Å formidle forskning til lærere

Ryen, Skar og Weyergang inngår i et miljø der de forsker på resultatene fra de nasjonale prøvene. Målgruppen er kollegaer og andre forskerne. De fremhever samtidig at arbeidet med Språkløyper i stor grad handler om å formidle forskning til et større publikum, og lærere er derfor en svært viktig målgruppe for deres arbeid.

60 000 elever på hvert trinn gjennomfører hvert år de nasjonale prøvene i lesing, og datamaterialet Ryen og kollegaene har, gir derfor omfattende informasjon om hvordan det står til med leseferdighetene hos norske elever:

– Innholdet i Språkløyper baserer seg på det vi vet elevene syns er utfordrende. Svarene på influensaoppgaven viser for eksempel at mange elever mangler strategier for å bedømme hvorvidt en kilde er pålitelig, forklarer Ryen.

– Målet med all utdanningsforskning er å bidra til styrke elevenes læring, og for å kunne gjøre det må lærere vite hvilket utgangspunkt elvene har, poengterer Weyergang.

– Vi tror og håper at Språkløyper kan gjøre at enda flere lærere får informasjon om hvordan nasjonale prøver i lesing kan brukes i klasserommet, avslutter Skar.

Emneord: Nasjonale prøver, Lesing, Leseforståelse og tekstbasert læring Av Magnus Heie, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Publisert 24. aug. 2020 07:40 - Sist endret 21. okt. 2020 14:21