Hva forsker du på?
Jeg er opptatt av hvordan tekst inngår i ulike læringssituasjoner. I doktorgradsarbeidet mitt fokuserer jeg på hvordan tekst benyttes i tre fag av et utvalg elever som går sitt siste år på videregående. I tillegg til å kartlegge og analysere tekster fra de ulike fagene, fokuserer jeg på hvordan elevene selv opplever og beskriver sine egne aktiviteter. Sentrale spørsmål i min forskning er for eksempel «hva er typiske lese- og skriveaktiviteter for disse elevene?» og «hvilke holdninger har elevene til sine egne lese og skrivepraksiser?».
Hvorfor er denne forskningen viktig?
- Vi vet relativt lite om hvordan andre fag enn norskfaget jobber med lesing og skriving – og mye av det vi vet om norskfaget er knyttet til lesing av skjønnlitteratur. Vi vet også relativt lite om hvordan det jobbes på videregående i forhold til andre trinn. I den nåværende læreplanen står det mye om både lesing og skriving, men det står lite om hvordan ansvaret for å videreutvikle lesekompetansen og skrivekompetansen gjennom hele skoleforløpet er ment fordelt. Det er et forskningsbehov for å utforske læringssituasjoner der lesing inngår i et tverrfaglig perspektiv, med fokus på hvordan ulike fag benytter ulike tekster – og hvilke tverrfaglige overordnede praksiser dette danner grunnlag for. Lesing som uttalt tverrfaglig praksis er nytt i videregående, hvilket gjør det både svært viktig og svært interessant å utforske. Fullført studieforberedende utdanningsprogram gir dessuten studiekompetanse, og det er relevant å se på hvilke praksiser knyttet til lesing og tekst elever har erfaringer med før de starter på høyere utdanning.
Hvordan foregår forskningen?
Elevene i min studie har gått med små videokameraer på hodet i et pannebånd (samme type kamera som når en hopper i fallskjerm), og på denne måten filmer jeg flere elever i samme klasse samtidig. En fordel med denne typen filming er at kameraet alltid er der eleven er, og gir et relativt nøyaktig inntrykk av hva eleven til enhver tid holder på med. Hvis en skal forsøke å filme elever som driver med lesing og skriving, er en jo helt avhengig av å komme ganske nær både tekstene og elevene. Etter å ha filmet hver elev over en tidsperiode på tre uker, ser jeg igjennom filmene og tar ut stillbilder av de mest typiske aktivitetene, som jeg bruker i kontekstualiserte intervjuer med elevene. Da tar vi utgangspunkt i bilder og tekster elevene har jobbet med, og snakker om hvordan elevene selv vil beskrive sine lese og skrivepraksiser. Elevene blir for eksempel bedt om å sammenligne aktiviteter de gjør i forskjellige fag, og å se om det er aktiviteter som er mer tverrfaglige.
Hva er din motivasjon for å drive med forskning?
Målet med min forskning er å bidra til at vi øker vår kunnskap om lesing og skriving i skolen, og at denne kunnskapen på sikt kan føre til bedre undervisning og mer læring. Klasseromsforskning er dessuten noe av det mest spennende en kan jobbe med, noe som er kjempemotiverende i seg selv.
Hvilken nytte kan man ha av denne forskningen?
- I dag regnes det som vært viktig å kunne bruke lesing og skriving til ulike formål i ulike situasjoner. Da er det også svært viktig at det forskes på hvordan det jobbes med å utvikle denne komplekse literacy-kompetansen i skolen. Jeg tror nytten i mitt doktorgradsarbeid vil ligge nettopp i den systematiske kartleggingen av praksiser knyttet til lesing og skriving i og på tvers av tre fag. Ikke minst håper jeg at det kan ha nytteverdi å få systematisk innblikk i hvordan avgangselever i studieforberedende utdanningsprogram selv beskriver og opplever sine egne praksiser knyttet til lesing og skriving. Lesing og skriving er sosiale praksiser, så hvordan elevene opplever og beskriver egne praksiser er av stor betydning.
Hvor henter du ideer og problemstillinger fra?
Jeg blir veldig inspirert av å snakke med andre om forskning. Så både forskergruppen min, SISCO, forskerskolen NATED og mer uformelle sosiale nettverk spiller en stor rolle. Siden jeg har jobbet lenge i skolen har jeg mange gode lærervenner som bidrar med spennende perspektiver og ofte helt konkrete oppfordringer om temaer som bør undersøkes. Å lese gode forskningsartikler gir meg også mange gode ideer. Sist, men ikke minst er jeg opptatt av å prøve å tvinge meg selv til å tenke nytt og kreativt, og gjerne gjøre ting på en litt annen måte enn det som virker som den opplagte måten.
Hva ser du som utfordringer for ditt forskningsfelt fremover?
En stor utfordring for skoleforskning handler om hvordan forskningsfunnene vi gjør kan formidles til praksisfeltet på en god måte.