Bakgrunn
ILS ønsket å etablere følgeforskning til igangværende kursgrupper. Vi var interessert i å utdype forståelsen av ledelsestenkningen blant deltakerne. Forskningen ville ta tak i spørsmål som går ut over en ren evaluering av programmet. Dette ble for øvrig ivaretatt av NIFU STEP i en egen evalueringsstudie på oppdrag av Utdanningsdirektoratet. Vi ønsket å bygge dette prosjektet på tidligere og igangværende studier av ledelse i skolen utført ved ILS (jf. Leadership for successful schools, (Møller & Fuglestad, 2006), ledelse og skoleutvikling (Aas, 2009) og profesjonslæring (Hauge, Vedøy, & Norenes, 2009).
Prosjektgruppe ILS
Følgende personer inngikk i prosjektgruppen ved ILS: Førsteamanuensis Marit Aas, universitetslektor Mette E. Vavik, universitetslektor Fred Carlo Andersen, universitetslektor Tor Colbjørnsen, professor Trond Eiliv Hauge og professor Eyvind Elstad. I tilegg skulle dr. Ba Rolf Olsen som i dag har det faglige ansvaret for coachingen på Rektorskolen, delta i deler av prosjektet.
Mål
Mål for prosjektet var å belyse deltakernes ledelsesforståelse, og videre studere hvordan ledelseskunnskap kan utvikles gjennom casearbeid, gruppedrøftinger og coaching. Tentative problemstillinger for dette arbeidet var:
- Hvilken forståelse har skoleledere om sin egen rolle?
- Hvilke valg og prioriteringer gjør skoleledere i sin lederpraksis?
- Hvordan skjer kunnskapsutvikling om skoleledelse ved bruk av casearbeid, gruppedrøftinger og coaching?
Her ville vi ha et særlig fokus på spenninger som drivkraft for utvikling.
Teoriperspektiver
Prosjektet var forankret i teoriperspektiver som videreførte den faglige diskursen i faggruppa for utdanningsledelse ved ILS. Det kunne være aktuelt å forankre arbeidet i et sosiokulturelt perspektiv på læring og utvikling med hovedvekt på en kultur-historisk og aktivitetsteoretisk forståelse (CHAT) av hvordan deltakerne utvikler sine kunnskaper og ferdigheter (Daniels, 2008; Edwards & Mutton, 2007; Engeström, 1987, 2001; Vygotsky, 1978). CHAT som et analytisk perspektiv gir inngang til å beskrive hvordan deltakerne utnytter ulike sosiale og kulturelle redskaper i utvikling av sin lederforståelse og hvordan denne forståelsen påvirkes av aktuelle og forventede aktivitetsmønstre som leder.
Metodiske tilnærminger
Tre datatyper kunne bidra til å belyse deltakernes ledelsesforståelse.
- En surveyundersøkelse. En felles undersøkelse på tvers av kursgrupper, ga en breddeoversikt over ledelsesoppfatninger og hva deltakerne så på som vesentlig i utøvelse av ledelse. Her ble det brukt begreper fra tidligere undersøkelser gjort ved ILS (Elstad 2010, se publikasjonsliste under) og å finne items som fungerer rimelig godt i psykometrisk forstand.
- En innholdsanalyse av et felles arbeidskrav i kursgruppene. Oppgaven kunne være formet som et case stiller krav til analyse av et fenomen/problem i skolen og forslag til problemløsning. Dette er data som kunne gi innsikt i hvordan deltakerne tenker rundt lederoppgaver og hvor de fikk tid til å avlevere svar. Oppgavene kunne leveres elektronisk.
- En samtaleanalyse basert på oppgaver som ble drøftet i arbeidsseminarer/workshops/coaching for deltakerne. Dette er data som ga innsikt i hvordan deltakerne argumenterte for sine løsninger i et fellesskap med andre. Utvalgte episoder ble videofilmet for nærmere analyse.